Ikke fortalt det til svigers enda..

[ariel 78]

Jeg er i uke 17 nå og har enda ikke fortalt det til svigers.Vi fortalte det til mine foreldre og "alle andre" i uke 10,men pga en idiotisk krangel som har utviklet seg til å bli ganske "stygg" vet svigers fortsatt ikke at de skal bli besteforeldre(det blir deres første barnebarn).Min mann har alltid hatt et litt anstrengt forhold til foreldrene,men nå har de altså utestengt ham helt.Er over 2 mnd siden jeg hørte fra dem.Dette har gjort at ingen av oss har lyst til å fortelle dem dette,ønsker at de skal be om unnskyldning til oss først(har kalt både meg og han grusomme ting).Hva synes dere?Er det urimelig av oss å ikke si noe,eller skal vi vente til vi hører fra dem?

[Beibifot er blitt Storebror]

Si det til dem, kansje det er måten å bygge nye broer på.

 

[Trulte76]

trur jeg hadde sagt det til de på en kald måte at de skal bli besteforeldre.

 

Men jeg skjønner tankegangen deres, jeg hadde kanskje reagert som dere og ikke sagt noe pga de har vært så ekkle mot dere.

 

Men på en annen side så kan jo hende de liker å høre de blir besteforeldre, så må de komme med en unnskyldning til dere visst de i det hele tatt skal få ta del i ungens liv.

[Krusemynthe]

Uff, for en kjedelig situasjon.

 

Men jeg tror som de over meg, at det beste er å si det. Tenker det er større håp en eller annen slags forsoning hvis de får høre det av dere (din mann), enn om de får høre det på bygda. Dere trenger jo ikke troppe opp selv, det går an å skrive en sms med; "vi ønsker å fortelle dere, før dere får høre det gjennom andre at... + at dere gleder der, kanskje, og framstår som en helhet/familie.

 

Ikke alle relasjoner er verdt å legge sjela si i, men dette er jo til syvende og sist foreldrene til din mann og besteforeldrene til dine barn. Derfor mener jeg at dere virkelig må tenke dere godt om før dere bidrar til å brenne alle bruer - og at en slik avgjørelse egentlig bør komme fra din mann (ikke i kraft av at han er mann, men fordi det er hans side av familien) .

HVis mannen din også har søsken blir det jo en utfordring å ha kontakt med dem også - hvis dere ikke har kontakt med besteforeldrene...?? Og det er koselig med tantebarn/onkelbarn - så kommende slike vil derevel ha kontakt med?

 

TA vare på hverandre, uansett hva denne konflikten bringer. Lykke til!

 

 

[Sistemann i magen <3]

Tror faktisk jeg hadde ventet med å si noe til de kom og ba om unnskyldning jeg...

Hvis de virkelig hadde tråkket over mine og sambos grenser så mye, så hadde jeg ikke ønsket de som besteforeldre og forbilder før de kunne vise seg som voksne mennesker...

 

Det kommer såklart an på hva dere har gjort og om det er noe i det de sier- slik at dere kanskje kunne møtes på "midten" og dermed bygge litt bro rundt dette nye barnet..

 

Men om det er de som er ufine og ødelegger for seg selv - uten at noe har blitt mistolket osv, så ville jeg ventet med å si noe...

 

Lykke til!

[NormaJean]

jeg tenker litt sånn at selv om de kanskje tar feil, så må jo noen strekke ut en hånd og forsøke å fikse forholdet dere imellom. Og da syns jeg at du "vinner" på å være den voksen og modne og strekker ut den første hånden. Du kan skrive ett pent brev og fortelle at du har vært veldig såret over hva de har sagt/gjort, men at situasjonen nå faktisk er slik at de skal få sitt første barnebarn og du dermed ikke ønsker at dette skal fortsette.

Trenger ikke å være noen form for unnskyldning fra dere, mer enn ett ønske fra dere om å prøve igjenn. Det er jo godt mulig at de får seg en liten aha opplevelse når de får høre at du er gravid.

 

og syns du/dere vil komme frem på topp ved å være initiativtagere til å gjenopprette forholdet. de må jo finne ut om babyen uansett, og hvorfor ikke sørge for at de får vite det fra dere og ikke en slektning eller bekjent. det kan jo hende at dere blir positivt overrasket over dine svigerforeldre?

[Nullenusken]

Jeg tror jeg hadde sendt en kort og enkel sms hvor det sto:

 

"Deres første barnebarn kommer omkring *termindato*"

 

og ingenting mer.... Så kunne de selv velge om de ville være modne nok til å ta kontakt og være hyggelige. Hvis de da ikke viser respons tilbake, har dere hvertfall fortalt det, og ballen er i "svigers" sine hender....

Håper alt løser seg for dere!

[ariel 78]

Takk for mange gode svar:)Ser at det er litt forskjellige meninger her og det er det jeg har tenkt selv også frem og tilbake.Tingen er bare at vi ønsker jo egentlig ikke at de skal endre seg bare fordi de får et barnebarn.Situasjonen er nemlig at jeg allerede har to barn fra tidligere som de heller ikke ønsker å ha kontakt med nå,derfor ville det nesten bli dumt om det skulle endre seg bare fordi de får et biologisk om dere skjønner.Helt i starten av denne situasjonen ba jeg minn mann om å ringe dem å forklare at vi syns det var en dum situasjon og ønsket å ordne dette.Telefonsamtalen endte med stygge ord fra faren som gjorde det tydelig at dette var han ikke interessert i.Siden har ikke mannen min hørt noe fra faren,noe som er veldig sårende.Derfor nekter han å ta neste skritt.Hverken jeg eller han synes det kommer noe godt utav at de skal ha kontakt med dette barnet når de oppfører seg sånn.Vet det er litt barnslig,men vi sliter litt med å være voksne her..kjenner de bare hadde hatt godt av å få vite det av noen andre.Så ser de hva de de går glipp av ved å bryte kontakten med oss.

[Gjest]

Jeg hadde sendt dem et brev etter ultralyden, der dere legger ved et bilde og litt om hva dere fikk vite (termin, ev. kjønn, at alt er i orden med barnet).

Skriv at alt er vel med dere og at dere håper de har det bra.

 

Da har dere informert på en hyggelig måte og ev. videre kontakt er helt opp til dem.