Hvorfor ønsker du å få barn?

[valval]

Har du noen gang tenkt over det spm. Hvorfor vil vi egentlig ha barn?

Er det en naturlig trang til å reprodusere oss selv, eller er det andre ting som ligger til grunn ??

 

Hvorfor ønsker du å få barn?

 

Veldig fint om flest mulig vil svare!

[Løvejenta_83]

For meg er det den mest naturlige sak her i verden, har et barn fra før og venter nr 2 når som helst, den gleden et barn gir deg kan nesten umulig beskrives med ord.

 

JA d er vondt å føde,

JA d blir en del våkenetter,

JA du er ansvarlig for dette livet i 18 år framover,

JA det innebærer økonomiske forandringer/prioriteringer og

JA d innebærer også en del bekymringer...

 

MEN

 

for meg ville et liv uten barn aldri vert et alternativ, kunne eg ikkje fått egne ville eg tatt hånd om andres (les:adopsjon)

 

Eg jobber med barn til daglig og det er et utrolig givende yrke, og enda så utslitt man er når man kommer hjem fra jobb så kan det ikkje beskrivast iforhold t gleden av å kjenne to varme barnehender rundt halsen, et vått kyss på kinnet, høre de finurlige forklaringer på altmulig osv..

 

og ikkje minst, vite at dette barnet elsker deg uten noen som helst grunn, det elsker deg fordi du er mammaen dens..rett og slett!

[mamma tiL 1stor+2små]

For meg er det barn som gir livet mening og hvorfor ska jeg da ikke få barn,når jeg har en fantastisk far til dem. Det å gi kjærlighet til et barn,være der for dem når de har det vondt og når de har det kjekt,når de må gjennom en prøvelse,når de gleder seg til noe,ja alt dette,vil jeg ikke være foruten i mitt liv.

[Blafrende Hengejur♥♂08♂13?]

Mitt ønske om barn kom for fullt når min søster fikk sine små Jeg fikk et sterkt behov for å ha mitt eget lille nurk, kan ikke helt forklare det, men det var et ønske som jeg ikke ble klok på. Ville gå rundt med min egen baby på armen og kunne kalle meg selv mamma;) Nå som det nærmer seg med stormskritt har jeg begynnt å føle mammamodusen komme for fullt, drømmer om babyen min og alle de fine stunder jeg skal ha med ham:) Hjleper jo masse på at samboeren er en kry hane som gleder seg nesten mer;)

[valval]

Jeg bare dytter denne her litt, og håper flere vil svare spm.

[2 fine små]

Godt spoersmaal!

 

Jeg har vel alltid tenkt at jeg nok kanskje kom til aa faa barn, les hun som sier det er den mest naturlige ting i verden. MEN, jeg var aldri en av disse jentene som droemte om babyer, om egne barn eller bare gledet meg helt vilt til aa faa barn.

 

Jeg hadde nesten ikke stelt babyer da jeg fikk min egen og var rimelig groenn.

 

Her kom hele prosessen da jeg moette mannen min, vi ble rimelig vekket begge to og oensket oss barn raskt, noe vi ogsaa fikk. Saa det maatte altsaa rett mann til for aa vekke en karriereGunda og naa er jeg begge deler, mamma og karriereGunda - OG kjaereste paa en gang, hehe..... Ville aldri vaert foruten noen av delene.

 

Det finnes helt sikkert et ursvar ogsaa, men det ligger saa dypt i oss at det er vanskelig aa beskrive. Maa innroemme at jeg foeler med venninner som ikke kan faa, eller som ikke er kommet i gang fordi de ikke har mann, men som vet de vil ha osv. og som naermer seg 40. Glad jeg hadde "hodet paa rett plass" tidlig i 30aarene, da foerste anledning bydde seg. Gravoer har vist seg aa vaere av skikkelig pappakvalitet, saa her er det bare aa gyve paa igjen!

[Lille Lu]

Jeg har vel alltid sett for meg at jeg skulle få barn, selv om det var en periode i livet mitt der jeg var singel og bare jobbet og hadde det veldig bra med venner og masse fritidsaktiviteter der jeg tenkte at jeg kanskje aldri skulle ha barn.

 

Men etter noen år med samboeren jeg har nå kom det vel snikende at jeg/vi ønsket oss barn sammen. Og når vi først hadde snakket om det ble jeg veldig gira.

 

Jeg har alltid vært glad i barn og har mange tantebarn jeg er er veldig glad i og har passet mye og en av de, han er 15 år, spurte for litt siden hvordan det var å få mitt eget barn nå da... Han er søt! Og det er jo helt fantastisk å få sitt eget barn - kan ikke sammenlignes med de jeg er tante til selv om jeg er veldig glad i de også.

 

Så nå venter vi nr 2

 

Jeg tror det er mye en naturlig trang som bare dukker opp når forholdene ligger til rette for det. Etter at jeg fikk mitt første barn er det nesten slik at jeg tenker hvorfor har jeg ikke gjort dette før - det er jo så givende og har gjort livet mitt så mye bedre. Og jeg hadde det ikke vondt før uten barn - på ingen måte.

 

Jeg fikk litt følelsen av at etter jeg fikk barn så ble jeg med i en "hemmelig klubb" som jeg ikke visste eksisterte før....

 

Ble visst litt langt dette med litt forskjellige tanker rundt temaet ditt... men det er ikke lett å svare på hvorfor man ønsker seg barn med få ord - ialle fall ikke for meg.

[Ausgustbarn]

Jeg tror det bunner i et ønske om å bringe noe videre. Evne til å elske uten forbehold, videreføre moral og verdier. Det ligger nok i oss, og blir utløst av de rette omstendighetene, tror jeg. Når vi ser at forholdene er optimale til å skape et trygt og stabilt oppvekstmiljø for den lille. For de fleste skjer nok dette i etableringsfasen, når vi finner en mann som er helt spesiell.

 

Så det er nok en god blanding av naturlig reproduksjonstrang og miljømessige faktorer, når alt kommer til alt.

 

Selv skal jeg ha nummer to, fordi vi føler at vi (alle 3) har kjærlighet, tid og energi nok i denne familien til å dele med et nytt barn. Også var vi så heldige at vi ble gravide! Vi ser på barna som ubeskrivelige verdifulle gaver, og vi er utrolig takknemlige for at vi får ta ansvar for å elske og oppdra dem. Jeg er også så priviligert at jeg får jobbe med barn, noe som er helt fantastisk, men dog ikke en like stor lykke som det å ha egne barn.

[M by M]

Det er helt naturlig for meg å få barn. Tanken på å få barn har alltid vært der som en selvfølgelighet, så jeg kan egentlig ikke forklare opphavet til det. Jeg tror det er naturlig at alle arter ønsker å reprodusere seg selv og tror også at dette bunner i en innebygd greie om å føre arten sin vidre - ikke produsere en kopi av seg selv.

 

Denne gangen ønsker jeg å få barn fordi dattra mi vil ha godt av å få søsken. Og å bare få et barn har alltid vært uaktuellt. Ønsker ikke fler barn etter dette, men kommer det fler, som kommer de.

[anette&tutta mari :)]

så mye fint som er skrevet her

jeg er selv førstegangs og gleder meg utrolig til å ha noen å passe på hele tiden. har jobbet mange år i barnehage og synes det er helt utrolig å se barn vokse opp og utvikle seg. det å ha en samtale med et lite barn kan redde dagen! jeg synes også det at nå føltes det så naturlig, jeg har funnet en jeg vil dele livet mitt med og vi var begge på et stadie i livet hvor barn føltes naturlig! jeg gleder meg til å kunne ta med barnet på nye steder, oppdage nye ting, og aldri igjen ha en kjedelig dag og gi bort masse kjærlighet og få masse tilbake! gleder meg ufattelig mye! vanskelig å beskrive egentlig . . .

[cille35]

Jeg har aldri tenkt på det som viktig å skulle ha barn, før jeg fikk det sånn litt tilfeldig for 8 siden. Et ekteskap senere, har jeg møtt en ny mann som har barn fra før. Det føltes naturlig og godt å skulle lage et barn sammen, både fordi jeg ønsker et søsken til mitt barn, men også fordi jeg føler vi har så mye å bidra med. Jeg ønsker at familien min, foreldrene mine og andre i miljøet skal bringe videre alt det fine jeg har fått ta del i til mine barn - det og spre det videre til "bare" ett barn, virket litt stusselig på en måte. Vanskelig å gi noe eksakt svar på spørsmålet, for det er jo veldig sammensatt. :-)

[Svensk]

Nær jag var ganske ung tullet jag å sa inget barn, ett eller tre barn ønsker jag meg. Masse tull med hormoner og utredninger... gjorde att jag ganske tidigt ble klar over att jag ønsket meg barn. Og att det kanske inte ær en selvfølge. Uten att kunne sætte fingern på hvorfør jag ønsket det.

Var ett viktigt tema ganske tidigt da jag traff mannen min. Nær vi fick vår først fødde blev jag øverraskad øver alla kænslor han (barnet ) væckte hos mig. Han ær vårt kærleksbarn. jag ær han evigt tacksam før nær han føddes fick jag lov att bli mamma.

Efter flera år och många førsøk blev vi æntligen førældrar till vår dotter. Ønskan kom vældigt tydlig då jag miste min pappa. Jag upptæckte också vilken rikedom och styrka det att ha syskon innebær. Vi har ganska liten slækt, så jag har verkligen satt pris på de jag haft av familj runt mig.

Redan under graviditet nummer två ,och nær vår dotter var liten hade jag kænslan av att ikke dette var siste gången. Vårt barn nummer två ær ett ønskebarn.Nu sitter jag hær så otrolig takknemlig(og litt lei av plager ) før att jag får oppleve dette enda en gång. Vår nummer tre ær en god avslutning.

Att skaffe barn ær en otrolig egoistisk ønskan, men det kræver också att sætta sig sjælv till sida. Det ær den mest fantastiska resa jag gjort både persoligen och genom att observera vart enkelte av mine barn. Jag bara hoppas att jag varit ett bra resefølje och kunnat bidra med grundkunskaper. Hoppas också på evigvarande kontakt, respekt och kærlek till och från mina barn.Jag ælsker dem så oendligt høgt.

 

Litt rotete inlegg och fullt av hormoner !!