Noen ganger er jeg redd at dette forholdet ikke vil vare

[Anonym bruker]

Vi har vært sammen i 6 år, har en sønn på 2 år hus og bil, alt ser egentlig fint ut.

 

Men det siste året syns jeg mannen har forandret seg.Jeg tror egentlig ikke at det er noe spesiellt som har skjedd, men han sier selv at han er sliten for han jobber ganske mye. Han sier aldri noe fint til meg, og da mener jeg aldri. Jeg husker virkelig ikke sist han ga meg et kompliment. Vi har sex ca 1 gang i uken, og all kyss og klapp utenom står jeg for.

 

Når han kommer hjem fra jobb er det ikke alltid han sier Hei til meg engang, men går rett bort til sønnen vår, og "overser" meg.

 

Jeg har tidligere ikke vært sjalu, men i det siste merker jeg at jeg blir veldig såret og redd når han snakker med/om andre jenter. Jeg har ikke vært redd for at han skal være utro før nå, nå vet jeg ikke helt hva han hadde gjort om han traff en villig jente-

 

Jeg er så usikker på ham. Han sier at han elsker meg, men han viser det virkelig ikke. Jeg har prøvd å ta dette opp med ham flere ganger siste året, men han sier bare at det ikke er noe og at han elsker meg.

 

Syns dette er veldig vanskelig og jeg gråter meg i søvn veldig mange netter pga dette.

 

Jeg lurer på om han "tror" han elsker meg. For vi har det veldig fint på den måten at vi nesten aldri krangler og får et vakkert hjem til å fungere bra sammen.

 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg vil ikke gå ifra ham for dette, for jeg elsker ham virkelig og føler meg til og med nyforelsket innimellom (de få gangene han gir meg litt kjærlig oppmerksomhet iallefall). Men jeg er virkelig redd for at han ikke kommer til å være min for resten av livet. Kan ikke skjønne at han orker å leve med meg dersom han ikke elsker meg innerst inne.

 

Sårt dette her, måtte bare lufte litt tanker.

[Anonym bruker]

Jeg tror det knapt finnes et forhold som ikke en eller annen gang opplever omtrent det du opplever nå. Jeg har selv vært sammen med min kjære i straks ti år, og vi har hatt våre kriser. Så stor en gang at det var kun vilje som gjorde at vi "overlevde". Nå har det stabilisert seg, men det er nok egenskaper både ved meg og han som irriterer den andre fortsatt og som nok alltid vil være der som kilde til konflikt.

 

Det er tungt å måtte være den som tar ansvaret for forholdet i slike perioder, og hos oss, som hos dere (mistenker jeg), så er det jeg (kvinnen altså) som må ta det ansvaret om vi ikke skal drive for langt fra hverandre i perioder der vi har for lite energi til å passe på detaljene som gjør at vi holder oss flytende. De små oppmkersomhetene og den hjelpende hånden av og til er virkelig viktig!

 

Selv om det er tungt, så er den eneste måten (så vidt meg bekjent i alle fall) å snakke om det. Du må legge frem hvordan du opplever hverdagen. At du er redd for at han skal ramle i fanget på en annen dame fordi dere sklir fra hverandre. At du savner at han "ser deg", og dette med at han ikke sier "hei" til deg når han kommer inn døra. Det må snakkes om, men ikke bebreides, om du skjønner hva jeg mener.

 

Og ikke snakk om det foran barnet!

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar!

 

Veldig godt å høre at dette kan være normalt. Skal prøve å snakke med ham om dette igjen i kveld -igjen...

 

HI

[Anonym bruker]

PS Kan noen legge dette ut på skravle? Kanskje det er flere med lignende tanker eller råd der?

 

Takk

 

HI

[Gjest]

Jeg kan gjøre det jeg.

 

Har ikke så mye mer å skrive enn anonym over her, det er vel ikke så uvanlig at ting dabber av innimellom. Og min sambo er også "fraværende" i perioder med mye jobbing. Han er da sliten, og menn fungerer ikke så bra når de er slitne

 

Uansett lykke til, og så legger jeg det ut på skravle for deg

 

[Anonym bruker]

HI her.

 

Jeg tok dette opp med mannen i går kveld. Jeg fikk sagt akkurat hva jeg føler og hvordan jeg har hatt det i det siste.

Han ble oppriktig lei seg, og sa ting som forsikret meg om at han elsker meg, og ALDRI kommer til å være utro.

 

Han kommer aldri til å bli noen don juan som han selv sa, men han skal iallefall tenke over hva han sier og gjør.

 

Takk nok en gang for svar og at dere gidder å lese

[Gjest]

Så bra at dere fikk snakket om dette, og at han forsto hvordan du har det.

 

Lykke til fremover, og nå vet du jo at dersom det dukker opp noe i fremtiden har du en mann som det går ann å snakke til

[Anonym bruker]

Så bra! Utrolig slitsomt slike ting, og terskelen for å ta opp slike ting, nok en gang, er ganske stor. Håper det blir bedre for dere nå og at du får litt mer bekreftelse fremover!