Synspunkter??:-)

[Bente Helen]

Hei

 

Trenger bare å høre noen andres synspunkter på dette.

 

Jeg har to barn fra før og min samboer har 3. Vi venter en sammen i august.

Jeg ønsker at meg og samboer skal gi bursdagsgaver sammen til barna våre. Det syns jeg er litt koselig, og jeg føler at det er naturlig.

Han er ikke helt enig. Han kjøper til sine barn sammen med sin eks. Han argumenterer med at da kan de kjøpe en litt dyrere ting sammen som barnet ønsker seg. Og han mener at barna setter størst pris på at gaven er fra mamma og pappa, og ikke fra pappa og "meg"

 

Hva mener dere? :-)

[Anonym bruker]

jeg synes det er vanskelig å si noe om dette siden jeg ikke vet hvor gamle barna er.....

 

jeg må innrømme at jeg ikke hadde likt en slik ordning, men det har noe med at man skal jo vokse seg til en familie selv om man har barn med andre.

 

mannen min og jeg gir barna våre (jeg har to og han har to) gaver sammen, og de får likt. men hans ex gir ikke gaver til deres barn med sin mann... merkelig synes jeg...

 

men vi er forskjellige og alle må finne sine løsninger :-)

 

viktigst er at barna opplever harmoni i rundt seg :-)

[Nordhagenjentene :)]

Jeg mener at mor og far spleiset på store gaver før i tiden, men det har aldri vært et tema etter at jeg kom inn i bildet.

 

For min del kan de godt spleise, men da skal jeg også være med på den gaven. Synes det er feil overfor ungen å utelate deg jeg faktisk, det er jo du som er sammen med pappaen, ikke mor...

[Anonym bruker]

Hos oss har han barn fra før. Etter bruddet mellom mor og far, har det blitt gitt separate gaver. Siden jeg kom inn i bildet har vi gitt fra far og meg.

Føler det hadde blitt feil hvis mor og far begynte å gi felles gaver. Barna vet jo at de har to familier, styrker familieforholdet hjemme hos oss. Jeg er nesten likestilt med far.

[Anonym bruker]

Samboer har 1 og jeg har 2 fra før av. Før han traff meg spleiset de på relativt dyre gaver som oftest havnet hos henne.

Etter vi flyttet sammen kjøper han og jeg gaver sammen til alle 3 barna, samme sum, som blir her hos oss. Hun og hennes sambo kjøper gaver som blir hos henne og min ex og hans samboers gaver er hos dem. Barna har da forskjellige ting hos de forskjellige foreldrene og virker til å synes om den ordningen.

Vi har alle ulike "prisgrenser" for gaver og dette medfører at alle får like mye hos hver sin "familie".

[*-*]

Første året jeg og mannen min bodde sammen så kjøpte mor og far en litt stor gave sammen og så kjøpt vi noe ekstra fra oss to i tillegg. Det var på en måte greit da siden det var første gangen og særlig mor følte at det måtte være noe spesielt med gaven fra mor og far (kan hende min mann også følte det sånn da). Men etter det syntes jeg og min mann det ble litt rart, vi var en familie nå og vi hadde lyst til å gi gaver sammen. Dessuten kan det også hende at vi som familie i vårt hus tenker på andre ting vi har lyst til å gi og ser andre behov enn mor gjør i sitt hus. Jula etterpå så spleiset vi på en litt dyrere fellesgave alle vi voksne, og så kjøpte mor noe ekstra i tillegg og vi noe ekstra. Etter det så har vi kanskje spleisa et par ganger til, men nå vil mor også helst kjøpe noe for seg selv sammen med sin samboer.

 

Jeg tror det er viktig at voksne markerer for barna at de syns de nye konstellasjonene er fine, og at det er det som er familiene deres nå. Man skal få ha med seg minnene om hvordan ting var før, men det er også viktig at barna klarer å kose seg og sette pris på det som er nå, uten å føle resten av livet at det egentlig var noe annet som skulle ha vært. Det kommer selvfølgelig an på hvor gamle barna er. Med mine stebarn, som gikk i de første klassene på barneskolen, så har vi sett at de ble mye mer rolige og harmoniske når rammene for det nye livet falt på plass. Nå har de to likeverdige familier og syns livet er fint. De tenker ikke mye på alt de ikke har lenger, men lever her og nå i sine nye familier. Jeg tror mye av grunnen til at det har blitt sånn er at alle voksne har brukt mye tid til å legge grunnlag for to nye familier, og samtidig gitt barna tydelige signaler om hvem det er som er i familie med hverandre nå. I den sammenhengen tror jeg gaver er en viktig symbolsk ting, som viser hvem som er i familie med hverandre, hvem som hører sammen og hvem som regnes med. Det signaliserer også hvem som er glade i hverandre. Når steforeldre ikke gir gaver sammen med foreldrene kan barna oppfatte det som at de egentlig ikke vil være "foreldre" for dem, de vil ikke engang gi ordentlige gaver til bursdagen... Jeg syns foreldre som insisterer på å holde steforeldre utenfor når det gjelder gaver er egoistiske og ekskluderende, her handler det om å inkludere nye familiemeldemmer, på samme måte som steforeldre må gjøre med stebarna hver dag.

 

Det kan hende det er litt annerledes hvis foreldre skilles når barna er tenåringer. Men i utgangspunktet tror jeg man i det lange løp bare gjør barn en bjørnetjeneste når man holder liv i konstellasjoner som likevel ikke finnes lenger og aldri kommer til å komme tilbake.

[Anonym bruker]

Heia!

Jeg fikk sannelig noe å tenke på nå. Min samboer kjøper bestandig gaver sammen med sin eks og jeg kjøper en gave fra meg og min sønn.

Jeg føler det er vanskelig å bli en familie fordi jeg ikke blir inkludert. Hans barn slipper på en måte og forholde seg til meg enda vi har alle barna annenhver uke. Det hørtes fint ut å kjøpe gaver sammen.

Dette må jeg tenke litt på!!!!!!!!!!

[Bente Helen]

Takk for fine svar. Og godt å lese at andre tenker litt det samme som meg. Men det er vanskelig dette her, og jeg er redd for å lage en konflikt ut av dette. Og da blir det sånn at jeg holder det inni meg. Han vet hva jeg føler om dette, men jeg sier ikke godt nok fra, og da blir det bare en værkebyll som dukker opp hver bursdag og jul. Jeg har en utrolig snill og god samboer, men akkurat dette er litt vanskelig. Så da spørs det:-) Skal jeg åpne opp og slippe ut følelser, eller bare la det skure og gå?

[*-*]

Det spørs kanskje hvor lenge dere har vært sammen, om dette bare er en overgangsfase eller om det er slik dere skal ha det. Hvis dere har vært sammen lenge, kan du ikke da til å begynne med spørre om dere kan spleise alle sammen? Prøv å forklare at du syns det er litt leit at dere ikke gir gave sammen nå når dere er et felles hjem og foreldrepar. At du vil signalisere til dine stebarn at du også er en sølags forelder som bryr seg om dem. Det burde ikke være noe i veien for at alle kan spleise, her kan du snakke om å inkludere nye familiemedlemmer. Det må vel han også synes er viktig siden du inkluderer hans barn. Så får evt gave fra bare deg og far være neste skritt, det vil sikkert føles naturlig etterhvert. Hvis du har en god og forståelsesfull samboer så skjønner han sikkert dette hvis han bare får det forklart og får litt tid på seg. Jeg ville forsøkt å snakke om det framfor å gå rundt med vonde tanker.

[Anonym bruker]

hos oss spiller det ikke så så stor rolle, vi kjøper gaver sammen til hans barn, både jul og bursdag. er ofte jeg som faktisk kjøper dem både går i butikkene og ser, og faktisk betaler for dem.

 

det slår aldri feil, når de i ettertid snakker om gaven er det alltid den jeg fikk hos pappa, eller hos pappa fikk jeg, mitt navn blir aldri nevnt, fordi om jeg aalltid står på kortet og merkelappen.

[Anonym bruker]

Hadde aldri finni meg i!!!