Om risiko og uansvarlige foreldre

[Gjest]

Alle foreldres verste mareritt er at barna skal blir skadet på noe vis. Men man forholder seg til frykten på ulikt vis. Jeg har en hypotese om at denne frykten gjør at men gjerne vil at de foreldrene som opplever ulykker skal ha "skyld", slik at man lettere kan tenke "det kunne faktisk ikke skjedd meg og mitt barn". F.eks at det bare er de "sløve" foreldrene som oppleve å miste barnet ned fra seng eller stellebord. Jeg har sett innlegg fra mødre som i fullt alvor hevder at de aldri tar risker på vegne av sitt barn. Det er jo vrøvl, uten respekt å melde. Alle tar risiko, men vi veier cost-benefit. Jeg kunne f.eks aldri klart meg uten å kjøre bil, så den risikoen tar jeg. Jeg lar barna mine sykle, men jeg velge å ikke ha trampoline (nok engang cost - benefit) Jeg passer godt på på stellebordet, men jeg steller ikke på golvet etc etc.

Noen av dere som aldri tar risiko? Hvordan lever dere i tilfelle?

[Gjest]

Selvfølgelig tar alle risikoer. Men det å sammenligne bilkjøring og det å gå fra ungen på stellebordet er jo bare flåsete.

Jeg tar ikke risikoer som å gi barna drops, spise grillpølse uten tilsyn, etc, etc. Og det er fordi det ikke er en NØDVENDIG risiko å ta.

Derimot er det nødvendig for meg å ta bilen når jeg skal i butikken.

 

Ser du forskjellen?

 

Og det du sa tidligere, at noen kanskje gikk fra ungen på stellebordet fordi en annen unge hadde brent seg eller skadet seg på et vis, hadde det tatt så innmari lng tid å løftet ned ungen fra stellebordet først? Neppe. Derfor er det en UNØDVENDIG risiko å ta ifht en baby.

[Gjest]

Poenget med stellebordsaken er at det einaste trygge der er å stelle på golvet.Alt anna er å ta ein viss grad av risiko. Vennina mi (fra eksempelet med broren som brente seg) kunne ikkje løfte baby ned, fordi det kun var distraksjonen som gjorde at babyen vrei seg ut av grepet hennar. Altså eit uhell.

Eg steller på stelebord fordi det er mykje meir behagelig for meg. Men det er ein risiko ved det (bitteliten hvis ein er forsiktig, men den er der)

Det er altfor enkelt slik du framstiller det. Nokre risikoer er sjølvsagt unødvendige og dermed forkastelige (som å køyre bil uten å sikre barna eller å gå fra barnet på stellebordet)

Andre risikoer må alle ta (la barna utfolde seg fysisk)

Og i tillegg har ein mange gråsoner. Eg skaffer ikkje trampoline til avkommet, sjølv om eg ser positive sider ved det, og har ikkje tenkt å fordømme dei foreldrene som vurderer dette annleis. Er det nødvendig eller unødvendig, flinkekjerring, eller kan du innrømme at gråsonane finst?

 

 

[Gjest]

Klart det finnes gråsoner. Hos uansvarlige foreldre. Ingen barn kommer til å falle av mitt stellebord, såfremt bordet ikke bryter sammen. Men da er det også en ulykke, ikke et uhell. Ser DU forskjellen?

[Gjest]

Trampolineskader er svært vanlig, og dei er innimellom ganske stygge. Så det er ein av dei større risikoane ein som forelder tek på vegne av litt eldre barn. Er det berre uansvarlige foreldre som lar ungane sine hoppe på trampoline, eller er du uenig i premisset, at det er ein risiko? ( I tilfelle er du dårlig opplyst)

Påstanden om at gråsonene kun finst hos uansvarlige foreldre er horribel

[Gjest]

Det er risikofylt å leve... Sunn fornuft er en god ting. Jeg vil leve et nogenlunde normalt liv....feks å hente klær og henge ut klær med en nysgjerrig 1åring på slep er risiko det også....større sjanse for at hun skader seg mens jeg henger opp klær enn i senga si siden hun stadig stikker av oppi "skauen" her bare jeg slipper øya fra henne i 2 sek. Her om dagen hadde vi leite aksjon etter henne, hun hadde gjemt seg i en busk...trollet. Lengste 5 min i mitt liv, pappan snudde ryggen til et øyeblikk og jeg var inne for å hente drikke. Hagen er inngjerda, så vi viste hun var på tomta et sted.

 

Har flått her....kan jo bli sjuk av det....er ute å leker på tross av det. Uansvarlig sikkert i noens øyne, vi burde vel bodd i blokk og latt ungene leke på asfalt heller. ;-)

 

Så når unga har lagt seg og været er fint så sitter vi gjerne ute å nyter kveldssola....uten caling...våkner de så hører vi dem når de hyler...og de tåler å hyle i 2 min, syr ikke puter under arma på unga og lager pysete stakkarer som pisser på seg bare noen sier BØH til dem.

Det finnes nemlig en gylden middelvei....og den er ikke så vanskelig.

Legg til rette for sikkerhet og trygge omgivelser, men for Guds skyld la unga få røre seg, bli skittne, slå seg på kneet og spise litt gras og sand....og LEV selv. Trenger for pokker ikke dra unga ut av huset hver gang avisa skal hentes eller klesvasken settet på...

 

 

Så HI, du har et godt poeng......hvordan lever enkelte??? Hvordan får de gjort praktiske ting?? Er ei gåte for meg i hvertfall.

 

 

[Gjest -<<-]

Dette lukter bilsetedebatt. Sett ungen bakvendt og helst opp ned med bena krokbøyde og spyen sprutende til den minst er myndig, for ingenting kan vel oppveie en risikoeliminering. =)

 

Du har selvsagt rett. Man tar selvsagt risiko. Fordi det er behagelig.

[Gjest]

Og fordi barna skal få utfolde seg fysisk

[Gjest -<<-]

Ja, men det skal de vel fordi man anser det som et gode. Behagelig/positivt/whatever.

 

Det tryggeste vil antagelig være å kjøre en litt sånn Fritzl-aktig oppvekst, bare med litt mer lufting og medisinsk tilsyn - men det er visst ikke så populært det heller.

[Gjest]

Haha

Nei då kjem du i VG, på forsida tilogmed