vondt

[Anonym bruker]

Jeg vil så gjerne ha en liten baby, en liten kjærlighetsbarn mellom meg og samboer.. Men han vil ikke.. Ikke i det hele tatt, ikke noen gang sier han.. Og han sier ofte at det er derfor vi ikke kan få barn (under krangel,diskusjon osv) Og det er som om han hadde sparket meg i magen..

 

Jeg vil så gjerne ha en liten en.. Er jo det livet handler om.. Vi er 21,0g 23.. g da sårer det så at han aldri vil ha en baby.. Og det kan ikke diskuterers engang.. Jeg vil jo ikke tvinge på han en baby, og heller ikke mase for mye. Er livredd for og mase for mye..

 

Og hver gang jeg ser en baby svir det i hjertet og tårene kommer.. Det er så vondt, jeg vet at jeg aldri får en egen unge.. Og på denne tiden så er det så mange nyfødte og gravide.

 

Nå er min bestevenninne gravid, og jeg klarer ikke være glad på hennes vegne.. Og jeg føler meg så ego.. Det er så vondt og se ho og kjæresten så glade og lykkelige jo mer magen vokser.. Hun vet ikke hvordan ejg har det og føler.. Jeg føler meg slem som ikke er glad på hennes vegne.. men skal være ærlig og si at jeg er så sjalu..

 

Og Nå vet jeg ikke hva jeg skla gjøre.. Har vært sammen med samboeren i 4år, Vi har akkurat kjøpt ett hus sammen, og har stabil økonomi.. Men han vil ikke ha barn. Jeg visste dette før og, men trodde han ville vokse det av seg. Men det virker ikke sånn.. Og jeg er og livredd for og mase han til det, eller mase for mye om dette.

 

Nå er det liksom sånn at han har bestemt at vi aldri skal ha barn, (sier det ofte og, vis jeg er for mye på bim, eller ser andre unger, eller har vært med venninna mi)

 

men dette burde vel være noe vi bestemte sammen? Men vil ikke tvinge han heller.. Jeg er så rådløs.. Jeg er fullt klar over at barn ikke er alt.. men vil jo så gjerne

[Anonym bruker]

Og nei, jeg vil ikke og skal ikke lure han!!

[didi0311]

Hei!

Jeg forstår at det er vondt, men dere er jo fortsatt begge unge!!!! Dere har livet foran dere og det kan være at ting likevel forandrer seg med årene. Ellers blir det jo opp til deg å vurdere om du kan leve uten barn eller ikke??

[Anonym bruker]

hmm... du må bestemme deg for om du vil leve et liv med eller uten barn. en ny gubbe finner du alltid=) og du kan ha fått barn med ham lenge før han du er samboer med nå blir KLAR... men de blir han vel aldri siden han ikke vil ha barn.. du må nok ta et valg..

[Anonym bruker]

Dette er veldig vondt. Iallefall når han har sagt at han ikke vil ha barn. Min sambo, ville ikke ha barn med en gang, men 1/2 etter ble eg gravid. Og han er kjempe stolt!!

Du kan jo håpe på at han forandrer seg når han får se babyen til venninna di. Menn får også ofte lyst på da!

[Anonym bruker]

Har jo ikke lyst og dumpe han heller. men er vanskelig og se for meg ett liv uten barn. Vet ikke dere skjønner hva jeg mener.

 

Og han er veldig klar i sin tale. Jeg vet at vi er unge med hele livet foran oss. Men jeg vil være "ung" mor, vil ikke vente i mange år egentlig. Jeg er ferdig med lærlingtid, og har fast jobb, hus. Samme med han.

 

Og noe til som er vondt er at mine foreldre og han sine maser og spør om det ikke blir barnebarn snart. Det maser de om nesten hver gang vi er hos de. Og min mamma er i ekstase for venninnen min skal ha baby, og håper at vi og får barn. Og det er så flaut og sitte der og høre samboer si nei gang på gang.

 

Også får jeg dårlig samvittighet for alle maser sånn på, i tillegg meg. men jeg har sluttet nå. For jeg skjønner og respekterer at han ikke vil ha barn. selv om det er vondt

[Gjest]

åå som jeg har vært i dine sko.. slutt på pillen og si at han får stå for prevangsjon heretter! Eller du kan gi han en frist... hvorfor må vi hele tiden vente på dem? gi ham et 4 - 6 mnder:)

[Anonym bruker]

Jeg prøvde og gi han en grense, men da fikk jeg vite at han har klippet strengen!!!!!!! Jeg ble så lei meg, og anerr ikke hva jeg skal gjøre..

 

 

Jeg trodde ikke det gikk an engang så ung, men tydeligvis så gikk visst det, han har bare skjult det for meg. Jeg sitter her i sjokk egentlig..

[Anonym bruker]

herregud for en barnslig fyr du har! han behandler deg som dritt.. finn deg en som setter litt mer pris på deg enn dette!!

[snuppene 09 og 11]

hei!

Synes så utrolig synd på deg. Mannen din virker uansvarlig.

 

Men det er ifølge loven ikke lovlig for person under 25 år å sterilisere seg, med mindere det er tungtveiende medisinske årsaker til å gjøre det. Så min tanke er at han kansje ikke er helt ærlig med deg, Kansje noe han sier i håp om at han skal slippe mere "mas" og at du alikevel blir hos ham... vet ikke, bare min første tanke...

 

men syntes uansett du bør tenke godt igjennom om det er en slik man du vil leve livet ditt med, om det er slik at han har klipet strengen, og skult det for deg, eller om det er noe han lyver om for å slippe spørsmål om barn.

slik jeg ser innlegget ditt, betyr barn så mye for deg, og det finnes menn som ønsker seg barn, og som kan glede seg sammen med deg.

 

selv har jeg en mann som ikke er overlykkelig over tanken på barn, men da han har skjønt hvor mye det betyr for meg, så har han godt med på å prøve,.. (akkurat suttet på p-plaster)

 

syntes du fortjener å bli behandlet bedre enn det han behandler deg!

 

Tenker på deg!

[snuppene 09 og 11]

http://www.lovdata.no/all/tl-19770603-057-002.html#2

 

Dette er link til loven der det står at man må være fylt 25 år, står også noen punkter der om kriteriene for å få utført dette før fylte 25 år.

[Swopie87-StoreSøs+LilleSøs]

Å som jeg føler med deg! Er så utrolig vanskelig det der at samboeren ikke er klar. Jeg er da iallefall 1 steg nærmere enn deg da samboeren har sagt at han vil ha barn en dag, men at han ikke er klar nå og ikke vil bli det med det første.. Jeg er også 21 og han er 23. Vært sammen i 3år, og jeg føler at tiden er inne for barn. Begge har jobb, bil og stor leilighet vi kjøpte sammen i høst og en grei økonomi. Jeg klarer ikke lenger å prate om dette tema med sambo, da det alltid ender opp i tårer. Begynner å bli så utrolig lei av at jeg alltid må vente på han.. At det er han som bestemmer. Hva med mine ønsker? Var hos søstern og plukket ut barneklær etter nevøene mine.. Han brydde seg mer eller mindre ingenting.. Jeg har så absolutt ikke lyst til å lure han, men skal ærlig innrømme at tanken har vært der. Har tenkt gjennom dette så lenge. Jeg føler meg klar nå, og ville ikke sette dette på vent..

[Anonym bruker]

de sier at mannfolka vil gifte seg å få barn når de har funnet den rette.. mange er ilag i kanskje ti år før de finner ut at de ikke har funnet den rette. kanskje samboerene deres er litt usikre? tenkt på det? kanskje er de ikke helt sikker på om forholdet kommer til å vare livet ut osv.. selv går jeg bare å venter på samboeren min, på at han skal bli klar.. kanskje tenker han på noe av dette? ikke godt å vite. ønsker dere iallfall lykke til, og håper de snart blir klar!

[Emptiness]

Jeg forstår lengselen din etter å få barn. Det er jo innebygget i de aller fleste av oss det. Og at din samboer nekter å få en unge er en grusom situasjon. Jeg hadde ikke klart det om min kjæreste hadde sagt det samme. Er jo ikke akkurat som om du bare kan slutte på pilla i skjul og si det var et uhell... om han virkelig aldri ønsker å bli far så vil jo det mest sannsynlig ødelegge forholdet deres... men på den annen side, om han egentlig har det i seg ville han jo smeltet når han fikk holde ungen. (jeg bare tenker høyt her.. vil veldig gjerne hjelpe deg)

 

Har du gitt ham et ultimatum? "Meg og en unge, eller ikke meg" - eller noe i den dur? Vet du helt sikkert hva han hadde valgt? Vet du hvorfor han sier han ikke vil ha barn?

 

*gi en trøstende klem*