"Jeg elsker deg HVIS"...

[Gjest Rebel & frøken ledning]

Jeg elsker deg HVIS du gjør som jeg sier.

Jeg vil tilbringe livet sammen med deg HVIS du blir sånn som jeg ønsker at du skal være.

Jeg vil være sammen med deg HVIS du tar de avgjørelsene jeg ønsker at du skal ta.

Jeg vil være din HVIS du er perfekt, HVIS du gjør det rette, HVIS du oppfører deg som du skal...

 

Hva er det med menneskers primisser til kjærlighet?

Vi setter krav til menneskene rundt oss. "Jeg gidder ikke være sammen med deg hvis du ikke tar oppvasken". "Jeg kaster deg ut hvis du gjør en tabbe"

Eller som på DIB, "Kast ham på huet og ræva ut, du fortjener bedre".

 

elsker vi ikke våre kjære ubetinget, uansett om de tar dumme valg?

Slutter vi å elske et menneske den dagen personen gjør et tabbe?

er kjærlighet begrenset til premisser?

KAn du se for deg en nybakt mot si til sitt barn: "Jeg skal elske deg HVIS du får gode karakterer, HVIS du ikke blir narkoman, HVIS du blir advokat eller lege?" høres ikke det absurd ut?

Allikevel setter vi grenser for når kjærligheten vår er tilstedeværende og ikke...

 

Bare noen tanker i dag (litt inspirert av et foredrag jeg var på en gang).

Hva tenker dere om dette?

eller er det bare jeg som tenker på sånt? =P

[Gjest Rebel & frøken ledning]

Må legge til at 2 mennesker ikke alltid fungerer sammen som samboere/ektepar pga spesifikke hendelser, men slutter vi å elske dem pga disse handlingene?

er det ikke kjærigheten som får noen mennesker til å pine seg gjennom forferdelige forhold? Slutter vi å elske noen som feiler, eller er det bare noe vi sier for å styrke egoet vårt og for å få viljen vår?

[mamman_til _♥♥♥♥♥]

vist en mann kun elsker meg HVIS han får slå meg, så er det nok på huet å rævva ut gitt!!

 

skjønner poenget ditt.. men det er ikke alt man skal godta uansett hvor mye en elsker noen!

[Gjest Rebel & frøken ledning]

Var det jeg mente med tillegget der=)

At man ikke nødvendigvis kan leve sammen, men at kjærligheten gjerne er der... og så tenker jeg mer på mindre ting enn å bli banket opp da=)

[Gjest Zima *PP?*]

Man slutter somregel å elske noen når de volder en vondt. Jeg elsker en som respekterer meg og vil meg godt, som kan kompromissere med meg.

 

 

[Gjest Rebel & frøken ledning]

...Men jeg tror jeg hadde elska mannen min like mye om han hadde vært utro også. Tror ikke jeg hadde klart å kaste kjærligheten for ham ut av vinduet selv om han gjorde en stor tabbe... Men da hadde det blitt en mer blanda følelse av det, som kanskje hadde overdekket kjærligheten...

[Gjest Zima *PP?*]

Utroskap er ikke en direkte vond handling, den er instinktivt betinget. Utroskap er vondt for den andre parten men er ikke gjort med øyet for å være ondt. Det er forskjell på ondskap og å såre noen.

 

Jeg blir såret om mannen min er utro igjen

Jeg slutter å elske ham den dagen han legger en hånd på barnet mitt.

 

To forskjellige ting.

[Gjest Rebel & frøken ledning]

Ja, det kan jeg forstå!

Da får man vel et hat som overdekker alt annet...

tenkte mer på "mindre" ting som den typiske: "Jeg gjør det slutt om du ikke tar abort." Slutter man å elske noen dersom den personen ikke tar abort da?

[lille_Harepus]

Jeg elsker mannen min , og ville forsatt elsket han på en eller annen måte, men dog valgt å avslutte forholdet

 

viss han er utro

viss han gudforby slår eller utøver vold mot meg eller lillegutt.

 

PÅ den andre siden vet jeg at det blir tunge stunder og tøffe tider. Men føler at vår kjærlighet er sterk nok til ¨å overleve det meste. Jeg vet vi er forskjellig og ser at vi har forskjellige meninger.

 

jeg vill alltid elske mitt barn, selv om jeg kansje ikke er ening i de valg han tar vill jeg alltid søtte han å elske han sånn som bare en mamma kan.

[Lekamøia]

Jeg er veldig enig med deg.

 

Men den totalt betingelsesløse kjærligheten man føler overfor barna sine tåler kanskje noen flere støyter enn all annen kjærlighet? Jeg tror det.

 

Jeg tror at hvis man har behov for å sette "hvis" eller "men" etter "jeg elsker deg", er det et tegn på at det er et forhold som ikke vil vare.

 

Jeg lærte noe av en klok gammel mann:

 

"Prøv aldri å forandre et annet menneske, for både du og Gud vet at det er nok med et eksemplar av deg". Den prøver jeg å huske hver gang jeg irriterer meg over ting ved mannen min.

 

Jeg håper og tror at den kjærligheten jeg og min mann har er sterk nok til å tåle mange støyter til. Mange av disse støytene gjør kjærligheten sterkere bare man er villig til å stå sammen gjennom kampen.

 

Men så er det forhold der det er best for alle parter at forholdet tar slutt.

[Anne-B.]

Klart man skal sette grenser.

[Scorpiogi]

f.eks "jeg elsker deg, men jeg trenger ikke like deg"?........

 

Det å elske noen er noe man ikke kan gjøre noe med, man gjør det uansett. Det er vel kanskje derfor det gjør ekstra vondt hvis noen ikke gjør seg fortjent til den kjærligheten.

Jeg ville elsket mannen min hvis han hadde slått meg, men jeg ville nok prøvd å avslutte forholdet på en eller annen måte.

Skulle han være meg utro er det nettopp pga at jeg elsker han at jeg ville dratt. Hadde jeg ikke elsket han ville det ikke gjort så vondt å fortsette forholdet.

At han drar ut på fest f.eks og ikke gir beskjed om hvor han er, eller ikke gidder å gjøre husarbeid inne er vel ikke akkurat skillsmissegrunn i mine øyne, men pokker hvor sint det gjør meg!

Slik tilstanden var her i huset i helgen. Men herregud, jeg slutter jo ikke å elske han, og jeg setter ikke premisser på kjærligheten min.

Men jeg setter premisser på hvordan jeg skal behandles, og det samme gjør han.

 

Til sist ordtaket jeg tenkte mest på i helgen:

"Elsk meg mest når jeg fortjener det minst, for det er da jeg trenger det mest"........veldig sant...

[Gjest Zima *PP?*]

Det vet jeg ikke, noen gjør vel det. Men om noen slutter å elske en som ikke vil ta abort er det vel like greit. Bedre det enn at ne person tar abort og hater seg selv.