Lei meg på samboeren min sine vegne.

[Verdens peneste gutter er mine]

Vi skal feire bursdag til eldstemann, ha barnedåp og vi skal gifte oss samtidig. Har invitert familien hans da, han har liten familie. Nå kommer kun moren hans, bestefaren hans og dama til bestefaren. Og grunnen til at de andre ikke kommer er for at det var for kort varsel. De fikk 3 mnder,enn bruker da ikke invitere til dåp før ungen er ute da liksom. Tanta og onkelen hans skal på båten sin i ferien. Tenker for meg selv at det var en dårlig unnskyldning for å ikke komme. De er da ikke bundet til en båt liksom. Vi hadde ikke mulighet til å komme i dåpen til ungen til fetteren hans i november så vi tror det er grunnen til at de ikke vil komme til oss nå. Vi har invitert søskenbarna hans også. Ingen kommer. Han sier jo han ikke er lei seg men jeg tror han er det.

 

Vi hadde en mye bedre grunn til å ikke komme i dåpen til ungen der og det var det at jeg var gravid og var veldig preget av det. Og sambo hadde veldig tidspress på seg da, for han måtte få ferdig en del på huset vi byggde den gangen før snekrene kom. Så han kunne ikke reise fra. Jeg sa han kunne ta meg seg gutten vår og reise men han hadde ikke tid da.

Vi var jo hos moren hans noen mnder før og da gadd ikke engang fetteren hans å komme å hilse på han da vi var der. De var som brødre i oppveksten så det er trist det er blitt sånn. Jeg overreager sikkert men har så vondt av samboeren min.

 

 

Men noe er jo positivt da, han har fått kontakt med halvsøskene sine, men det er ganske nytt ennå så det er for tidlig å be de til en sånn sammenkomst. De kommer å besøker oss til høsten begge 2. De er barn av faren hans som han ikke kjenner. Så det ser ut som vi skal få bli kjent med den siden av slekten hans. Og jeg synes det er veldig koslig og er glad på hans vegne der. Og ungene våre da sine vegne også da.

 

[lillegutt mars o7]

Kjenner jeg blir irritert og lei meg på deres vegne jeg også!

Noen folk er bare egoistiske..

[UnePune äntligen hemma!]

Trist at folk ikke stiller opp, men synes ikke grunnen deres(mannen din i hvert fall, du spesifiserte jo ikke hva som var i veien for at du kunne dra) var noe særlig god heller. I mine øyne skal det være noe ganske viktig, hvis man ikke kan i dåp...og som du sier; når man er bedt i god tid i forveien burde man kunne ordne seg slik at man har tid til det!

[ana baroma]

Da er det egentlig bare å si at det var trist, og la utspillet være deres neste gang. Også er det jo en mulighet til å ta vare på det som er starten på nye relasjoner med (halv)søsken:) Klart det er leit at familien ikke kan/vil komme - og det er lov å bli lei seg, men fortsatt fokuser på det som er bra. Og det virker jo som om du er flink til det, så da kan du jo fortsette å støtte samboeren din som gode samboere skal gjøre:)Ting kan ha sin årsak, og det kan endre seg etterhvert som årene går og man bli litt mindre fornærmet (om det er det som er problemet).

Lykke til!

 

 

[Sivalur]

Vet de at dere skal gifte dere også, eller tror de at det 'bare' er dåp?

 

Ellers enig med de over her, legg mer energi i å pleie nye relasjoner som kan bli varige. Trist når det blir sånn med gode barndomsvenner(slektninger) men folk forandrer seg ofte når de blir voksne.

[Herlige barn har jeg fått]

Huff, det var da virkelig leit,men kan dere ikke be venner og bekjente som dere kjenner når ikke alle fra hans familie kommer? Da vi giftet oss hadde vi flere venner og kollegaer enn hele slekten, men det var fordi vi er mer sammens med våre venner og det føltes helt naturlig enn og invitere slektninger man ikke har sett siden man var liten.

[Gjest]

Kanskje har dei eit anna forhold til det å gå i selskap i den slekta? Min fars familie hata store selskap, så der stod ikkje jubelen i taket når det dumpa bryllupsinvitasjonar ned i postkassa akkurat. Dei var meir sånn stikke uanmeldt innom - folk. Men det å ikkje helse på når ein har ein sjelden anledning, virker giddalaust.

Fylle på selskapet med vennar som ein har mykje kontakt med? Det er no uansett ofte koseligare enn gamle sure tanter.

[ZamZam]

Kan du ta kontakt med fetteren og forklare at dere tar alt på en gang og hadde virkelig satt stor pris på om han kunne ha tatt seg muligheten til å komme.

 

Kan det være at det ligger noe mer bak?

[Verdens peneste gutter er mine]

Det med huset var faktisk veldig viktig, vi måtte bli ferdige den helga til snekrene som skulle ta det utvendige kom. Og de kom dagen etter dåpen. Jeg vet at snekkere har tidspress da. Og ja de vet det er bryllup, skrev det i innbydelsen.

[unnl]

Jeg tror ikke alle ser på barnedåp som noe så stort som mange av oss gjør... desverre...

 

Ei venninne av meg, spurte ei anna venninne av oss om å være fadder til jenta si: "Ja, hvis ikke det kommer på arbeidshelga mi så" Tok fram a-planen sin og sjekka. "Jo, jeg jobber den helga, du må nok spørre noen annen"... 3mnd før, jobber på kiosk... vil ikke tro det er sååå vanskelig å få bytta ei vakt liksom?!

 

Skjønner deg godt jeg, er trist når ikke de en tror kommer til å delta, ønsker det...

[fox`y]

jeg tror jeg har blitt skuffet selv jeg.. samboern min har oxo en familie som alldrig tar seg tid til å komme opp hit. greit de bor langt unna (65 mil) men d er alltid vi som må pakke bagene og ta med oss ungene ned dit.

 

jeg håper no dere får en fin feiring fordi om de ikke kommer da:) de som går glipp av noe stort ikke dere.Lykke til iallefall:)

[Verdens peneste gutter er mine]

Det er en ting at det er dåp, javel vi var ikke dåpen der oppi, vi kunne ikke dra, men den unnskyldningen at tanta og onkelen hans skulle på båten sin er tam synes jeg, det kan de faktisk hele resten av ferien sin. Men vi skal få det hyggelig for det vi. Men jeg får ikke særlig lyst til å besøke de når vi er nordover når det er sånn de oppfører seg. Men vi gjør det nok, vi får vise oss voksne vi da ihvertfall når ikke de klarer det. Hadde de hatt en veldig god grunn for å ikke komme hadde jeg skjønnt det, men jeg synes virkelig at grunnen var så dårlig at jeg blir heldt flau på deres vegne. Jeg får veldig vondt av samboeren min. Merker at det såret han uten at han ville innrømme det. Og det er vondt å se at han jeg elsker så høyt skal ha det vondt.

[Herlige barn har jeg fått]

Men det er jo ikke alle som liker bryllup, har en i familien min som har sosial angst, hun sier konstant nei til store selskap, men vi er jo klar over det, men likevel mottar hun innbydelse, men hun kommer aldri så lenge hun er så plaget som hun er.

 

Man må nesten bare la være og bry seg, de tenker sikkert på dere på deres store dag.

[Verdens peneste gutter er mine]

De har ikke sosial angst så det er ikke grunnen. De vil vel bare ikke komme da. Enda jeg vet det er vondt for samboeren min. Men jeg er der for han uannsett. Og vi skal da få det fint enda de ikke vil komme.

[Finansen]

Det er synd de ikke kan komme.

Men jeg er litt enig med en anne her at deres unnskyldning ikke var så god heller.

 

Første tanken som slo meg ang det båten er at den ikke var så ille.

Tenk deg selv om dere har 3 uker ferie og planlegge å reise med båten. Ferien blir ganske amputert om man MÅ være et spes sted en helg for så å reise ut igjen.

For meg er ferier HELLIG... og det er ikke alltid like lett å få den til når man ønsker grunnet arbeidsgivere og slikt.