Begynner å innse hvor heldig jeg er!

[Anonym bruker]

Leser her om mennene deres, som dere klager over ganske ofte her;)

Joda, kan sikkert finne ting og klage på jeg og, men tror ikke jeg gidder, for egentlig har jeg det ganske bra:)

 

Min samboer har nemlig ikke rørt alchohol siden jeg ble gravid (ikke at det hadde gjort noe om han hadde det, men slipper å sitte å vente å lure på om han kommer hjem, og beskymre meg for om han er ederu når fødselen kommer)

 

Han er ute, og møter kompiser, men tar mer enn gjerne guttungen på 4 med seg, så jeg kan slappe av litt

 

Etter sv.skaps forgiftning og bl er blitt et faktum gjør han nesten alt her i huset:

Står opp og leverer guttungen, vasker og rydder, klesvask osv osv

Eneste jeg pleier å gjøre selv er middagen...

Fordi jeg vill, ikke fordi jeg må

 

Han koser og klemmer på meg, intreserer seg for den lille i magen, og bidrar i forberedelsene så godt han kan

 

sex er nesten blitt historie her i huset, fordi jeg har sterke smerter og ikke orker

Det er helt ok for han, og han har full forståelse for det (selvom han ikke legge skjul på at han gleder seg til fødsel er overstått og formen kommer tillbake)

 

Jeg må si jeg gleder meg over mannen jeg har valgt å dele livet mitt med, og gleder meg til formen tar seg opp igjen, så jeg kan hjelpe han med å ta vare på den fantastiske familien vi har!

 

Håper virkelig jeg ikke er den eneste, kanskje lettere å klage enn å skryte? men det må da finnes flere ok mannfolk i verden???

 

 

[Anonym bruker]

Du er kjempeheldig!

Så heldig har jeg også vært.Men det avtok mer og mer etter hvert barn.Min mann ble sett på som verdens mest omtenksomme mann. Ikke nå lengre.Men han har sine gode dager enda.

[lille spira]

Min er også heelt nydlig! Klart vi er sure og sinna på hverandre og har litt å klage på, både han og jeg. Men mest så er han bare fantastisk! Heldigvis