Vi oppdrar ikke barn, vi oppdrar..

[Verbena]

Fremtidens voksne!

 

Løsrivelses prossessen vår starter tidlig og strekker seg over mange år. Mye skal læres, prøves, testes og gjøres galt før vi skal ut å fungere i samfundet helt alene. Men vi lærer hele livet, man får ikke automatisk all logikk og konsekvens tenking det døgnet man blir myndig.

 

Barna må få prøve og lære av egene feil. Syr vi puter under armene deres risikerer vi at de ikke vil kunne fungere optimalt i samfundet når de blir voksne. Unger skal slå seg, de skal ha blåmerker, skrubsår og kuler i hodet. Det er bare sånn vi er. De trenger ikke hjelm og konstant overvåkning for å klare seg.

 

Selvfølgelig finnes det grenser for hvor mye ungene skal få gjøre ut fra alder og vi skal følge med. Men klarer 4åringen å klatre øverst opp i et tre så skal h*n få lov til det uten at vi som foreldre blir hysteriske.

 

Min erfaring er at utrygge og redde foreldre får utrygge og redde barn. Og overbeskyttende foreldre får barn som ikke har den bagasjen de trenger når de skal ut i verden å klare seg selv. Det kommer et tidspunkt der vi ikke kan beskytte barna våre fra alt lenger (det kan vi forsåvidt aldri, men vi prøver jo) og da må vi sørge for at de har de verktøyene de trenger for å takle den verden vi lever i.

[Monajenten]

Så sant, så sant!!

 

Kjempebra innlegg, og absolutt noe å tenke over! :-)

[ayla05]

men denne tråden er det ingen som vil svare på? nå blir jeg nesten litt sjokkert, for dette er jo sannsynligvis mange her inne som er totalt uenig med verbena om!! var innlegget for krast for noen eller?

 

det skal da sies at jeg er totalt enig med verbena!! vi lar ungene våre holde på og ja det skjer skader og vi er både titt og ofte på legevakta eller tannlege. jeg har ei som aldri har marginene på sin side, mens verbena derimot har to gutter som alltid har marginene på sin side. unger er forskjellige, men la dem lære at det går bra å slå seg og at det går bra selv om man faller ned fra dissa!! må ikke hylgrine for alt!! er faktisk mer irriterende med de ungene som hyler for alt og ikke tåler noe, enn de som er vant og får lov til å prøve seg!!

[rosa og en blå]

[KajsaLuna]

Jeg er helt enig med deg, Verbena!

 

En annen ting jeg reagerer på er at barn skal bli tatt på med silkehansker, ellers så får de traumer av noe slag. Aldri presses, aldri snakkes hardt til - alt i sitt eget tempo.

 

Ja, ja, jeg blander meg ikke oppi andres oppdragelse så sant det ikke er omsorgssvikt.

[Mamma`n til Will& Ailo]

Helt enig.

[1kar&1møy&meg™]

Jeg har en gutt som hylgriner for alt og da mener jeg ALT, men likevel så prøver jeg som best jeg kan å forklare at man ikke dør av et skrubbsår. Han er også redd alle mulige ting: vann, høyder, hunder, sykling, krabber og edderkopper. Vi har ikke sydd puter under noen armer eller overbeskyttet på noen måte, men prøvd å oppfordre til utforsking av verden så selv om han hyler for alle ting så tar jeg ikke det på meg at det er min feil at han er slik. Det er en del av hans personlighet.

 

Da det er sagt er jeg helt enig i innlegget ditt Verbena )

[ayla05]

Ja, men hva er omsorgssvikt?

Finnes det et fasit svar?

 

Hilsen verbena og meg

[Mom2Two]

Jeg tror du har sett litt mye Dr. Phil;-)

 

Det med at vi oppdrar voksne og ikke barn, er jo en kjent uttalelse fra ham..

[Snart 3 vakre prinsesser]

Enig

 

 

[ayla05]

det er jo et utsagn som mange bruker hele tiden. og det sier seg jo selv også. man må ikke se dr. phil for å kunne tenke logisk. er jo egentlig bare det han gjør også... han kaller vel bare en spade for en spade, og kanskje flere bør gjøre det innimellom?

 

hilsen verbena og meg

[___]

Tja

Jeg synes bare du glemmer to litt vesentlige momenter.

For det første skal helst ungene overleve til de blir voksne, om mulig uten for store skader.

For det andre er det like viktig at barna er lykkelige mens de er barn som at de blir lykkelige hvis de blir voksne.

 

Jeg oppdrar uten tvil barn, men med tanke på at de skal bli voksne en gang.

[mamman_til _♥♥♥♥♥]

enig verbena!!

 

 

[2Kjønn3Stønn9MånederOg1Sønn]

Ganske enig med HI men alt med måte:)

[Twintipp og himmelblå]

Men, små barn har ofte ikke den erfaringen av konsekvenser for handlingene sine. Min klarer fint å klatre opp å balansere på veranda rekkverket, men min oppgave som mor er også å beskytte ham fra farer han ikke har evner å forutse.

Å ramle ned fra sofaer og to trappetrind er ganske banalt i forhold til å ramle ned fra toppen av et tre da.. Til om med katten min lærte aldri hvordan hun skulle komme seg ned fra treet, men komme opp var aldri noe problem:-p