Datteren min på 5 år vil til pappa...

[Anonym bruker]

Jeg føler meg som verdens elendigste mamma...

Har nettopp hentet min 5 år gamle datter hos hennes far. Det var såvidt jeg klarte å få henne med meg hjem... Ville være igjen til pappan sin...

 

Selv går jeg gravid i 32 uke nå og er veldig emosjonell...

I kveld når hun skulle legge seg ville hun til pappa igjen... Hun får ligge i samme seng som pappa når hun er der, og de har badet hver dag i et vann like ved der han bor... Han flytter hjem til mamman sin når han har samvær med datteren vår og lar henne være oppe så lenge at hun tilslutt sovner i fanget hans og lar henne dele seng med seg...

 

Det er kjedelig å bo til mamma sier hun... Jeg prøver å forklare henne at pappa jobber han også og er ikke hjemme hele tiden, og at barna bruker å ligge i egen seng på eget rom... Da begynner hun å hyl skrike..

Det er ikke ofte hun begynner sånn, men det er ikke morro når hun først gjør det...

Her går hun i barnehage hver dag, men hun begynner å bli lei nå, skolestarter til høsten...

Faren bor 2 timers kjøretur unna...

 

Vet knapt hva jeg skal si og gjøre når hun begynner slik... Det er hjerteskjærende... Er jeg virkelig sånn en forferdelig mor???

Skal jeg la henne dra til sin far når hun begynner slik? Han har jo ingen mulighet for å få henne til barnehagen, eller skolen til høsten...

Kan det være en ide å la henne prøve å bo til pappa? Kommer han da til å flytte permanent hjemme til sin mor??

Er det normalt å la en 5 åring få dele seng med seg og la henne være oppe så lenge hun vil om kveldene?

 

HJELP... Jeg er så fortvila...

[Anonym bruker]

Forklar hvordan hun oppfører seg til far. At du er opptatt av faste rammer og bruker mye tid på dette i hverdagen osv. Det er IKKE vanlig å la 5 åringer være oppe så lenge de vil, det med å sove i sengen vet jeg ikke helt hva folk bruker å gjøre, men jeg er ikke vant til det ihvertfall. Høres ut som den vanlige pappa-samvittigheten, og at de kun tenker på å tilfredsstille barnet der og da, og ikke ser på følgende. Ta en prat med far og bli enige om hvordan det bør være. Skjønner godt at du blir lei deg, ikke gøy å høre at ungen ikke vil være hos seg. Og det at far flytter hjem til mor når ungen kommer høres også litt spess ut spør du meg... Dulling på høyt nivå...

[Anonym bruker]

Måtte bare svare på denne for jeg kjente meg så godt igjen. Jeg kom inn i bildet (altså stemor til denne jenta) da hun var 8 år. Da hadde far gjort nøyaktig slik som hos deg. De kose seg skikkelig sammen hele helga uten noe form for grenser. Pappan synes det var så vondt å sette grenser når hun bare var der annehver helg - og han ville være mest mulig sammen med henne.

Resultatet ble at hun storkoste seg hos far, og mistrivdes hos mor. Det henger litt igjen enda. Da jeg kom inn i bilde krevde jeg grenser når hun var der. Hun måtte sove på eget rom og i seng til vanlig tid.

Mitt råd er som hun over her: prøv å få med pappan på grensesetting. Men vær ydmyk: tenk om du bare hadde hatt henne annenhver helg: klart du ville dillet og dallet med henne.

Vanskelig det der, men skillsmisse barn vil nok alltid ha et favorittsted- det er bare så vondt når det ikke er hos en selv.

[Anonym bruker]

Takk for svar :-)

Jeg prøver å være ydmyk og skjønne han også ja... Jeg skjønner jo han så godt når han kun ser henne annenhver helg...

Jeg har tatt det opp med han på en fin måte flere ganger tidligere, både det at jeg synes han skal bo hjem til seg selv når han har henne og at jeg synes hun skal ha eget rom... Men han blir bare sur og spør om det var noe mere jeg ville...

Så da blir det ekstra vanskelig å nå igjennom...

Han er litt sta og liker ikke å få fortalt hvordan han skal gjøre ting...

sukk...

 

[Anonym bruker]

Det er ulempen med å bare være et sted i helgene, man tror lett at det er sånn det er hele tiden. Å sove sammen med pappa tror jeg ikke er skadelig, han har henne lite - og de vil være sammen hele tiden. Hun vil nok flytte i egen seng etterhvert som hun blir eldre:) Det med legging er en større greie - å utvide litt i helgene er vel normalt hos mange, men å la henne styre fritt gagner ingen, og jeg ville nok tatt den kampen opp med far. Hun skal begynne på skolen etterhvert, og det er viktig at hun fpr nok søvn, og at rutinene ikke brytes for ofte.

pappahjerte er nok ganske bløtt i helgene de får sammen... så jeg hadde ikke orket å tatt absolutt alle kampene, men funnet ut hvilken som var viktigst for jenta mi.

Lykke til!

[Anonym bruker]

Og du... ingen liker å bli fortalt hvordan ting skal være, spesielt ikke av exen!

[Anonym bruker]

Jeg er ikke en person som vil lage uvennskap at det heller, fordi vi er veldig gode venner, så jeg ser mye gjennom fingrene ja...

Det er snart sommerferie nå, så jeg tenker at jeg skal ta opp det med leggingen igjen før hun begynner på skolen. Da MÅ hun i seng i rett tid, jeg vet fra før hvor utslitt hun er når hun kommer hjem etter pappahelgene...

 

Gruer meg mest til den dagen han får seg kjæreste... Hun har jo hatt han for seg selv i snart 4 år nå... Jeg gruer meg ikke fordi jeg er sjalu eller noe sånt, men til reaksjonen hennes... Men det kan jo gå bra :-)

[Anonym bruker]

litt helt på siden dette her, men i alle fall, da jeg fikk nummer to, var dett akkurat som om min første var litt sint på meg, det var kun pappa som var noe, og jeg var ikke engang verdig til å gi han mat eller drikke

 

tror det er viktig å ikke la ens barn avvise en, og fortsette som før med klemmer og kosing, regler og rutiner, så går det snart over. ikke gi etter om å være mer hos faren, og som du sier er det ikke engang praktisk mulig om han ikke kan få henne på skolen.

 

stå på du, bit tennenne i sammen og vit at hun elsker deg like mye som faren.

[Anonym bruker]

Takk :-)

Trengte virkelig den siste delen i siste setningen :-)

[Anonym bruker]

du er en god mamma.

 

viktig at du passer på at datteren din har regler og rammer i hverdagen.

men ja det er tung situasjon du er i...... og en splittet familie vil stort sett hele tiden leve med slike utfordringer..

mammahjertet får aldri ro, og jeg føler med deg.

 

Jenta di har det imidlertid godt, så la ting være slik de er inntil hun en dag er gammel nok til å velge selv.

 

Min eldste datter har valgt å bo hos far nå, og hun trives svært godt med det. Klart det gjør vondt, men så lenge hun har det bra må jeg være fornøyd. jeg vet jeg har gjort mitt beste for henne, og mer kunne jeg ikke gjøre

 

når disse tunge dagene kommer (og det kan være ofte) så tenk at du gjør det som er riktig og normalt for jenta di i en hverdag. selv om hun har splittet familie skal hun oppdras til å bli selvstendig og det er det du som gjør som har hovedomsorgen.

 

nå som min datter er hos meg så sjeldent prøver også jeg å lage litt ekstra stas på henne når hun titter innom, men hun er 16 år så det er tross alt litt annet

 

masse lykke til! stol på deg selv

[Anonym bruker]

Har selv 2 barn som er hos pappa annenhver helg. Da koser de seg og er lenge oppe og "gjør gøye ting". Dette med ex's samboer og hennes 3 barn. Barna er etter disse helgene mye trøttere og mere "slåssete" enn normalt. Men det er litt for mye "pappa ditt og pappa datt" og "jeg hater deg" til at mitt hormonelle hjerte har det så bra. Det skal sant sies at når deres sinne er over er de like "glade" i meg, men det føles som at "alt" er så mye bedre hos pappa.

Dette blir bare enda mere sårere når pappaen så forteller meg for ente gang at han ikke kan være med på noe av barnas foreldremøter/avslutninger/kontaktmøter osv fordi han "må prioritere hans nye familie og ekstrajobbing".

Har mest lyst å hyle jeg og......

 

Om ikke normalt så tror jeg at det er mange samværsforeldre som lar barna være lenge oppe om kvelden. De ser jo ikke at barnet faktisk sliter langt uti uka for å komme seg ovenpå med søvn igjen.

Sambo delte dobbelsengen med barnet sitt før jeg kom inn i bildet. Dette fordi han ikke hadde andre muligheter med 1 soverom. Barnet måtte dog i seng til "normal tid".

[Anonym bruker]

Hallo!

Har hatt det sånn lenge jeg. Gutten min har helt andre grenser hos faren selv om han er der 50% av tiden og det oppleves selvfølgelig bedre for en 4-åring å få være lenge oppe, ligge i fars seng, spise godteri hver dag, spise hva han vil til middag, få så mange leker som han vil. Men jeg holder på mitt. Jeg vil at gutten skal ha grenser og vet at jeg gjør en god jobb. Det må man bare prøve å tenke på. Jeg har også vært gravid og homonell, har en litn baby på 3 uker.

Mitt store prosjekt med min sønn er for tiden at han skal slutte med smokk. Far har ikke syntes at det er nødvendig(gutten blir 5 til høsten).

Det er vanskelig å gjennomføre slike ting alene, men nå har jeg "mast" om dette i et halvt år så nå blir det i denne uka her. Jeg har måttet bestikke han(gutten), men det får så være.

 

Stå på damer, gjør det som dere mener best for deres barn.

DERE ER GODE FORELDRE!!!!!!!!!

[Anonym bruker]

Godt å høre at jeg ikke er alene :-))

Tusen takk for alle svar :-))