Er jeg overfølsom nå?

[Anonym bruker]

Snakket med stesøsteren min i dag. Jeg kommenterte at moren og stefaren min stadig snakker om å ta med sønnen min(3 år) på camping, stranda osv, men de gjør aldri noe med det. Så sier hun at de syns han er så masete. Kjente jeg ble skikkelig såret og sint.

Er jo ikke overrasket, hadde for så vidt bestemt meg for at jeg ikke syns det er så aktuelt at de skal passe han i utgangspunktet. De er typen som forventer at barn skal være ferdig oppdratt ved fødsel, sitte stille og holde kjeft liksom. Man skal alltid være flink og arbeidsom på skolen, og klare seg selv. Syns de har en tendens til å alltid småkjefte på tantebarnet hele tiden, så vil jo ikke utsette gutten min for det.

Men blir såret over at de skal si sånt til søsknene mine, og late som ingenting ovenfor meg.

Og bare så det er sagt: Sønnen min er overhodet ikke mer masete enn 3-åringer flest.

De ser han kanskje gjennomsnittlig en gang annenhver mnd,så er jo ikke overdrevet med kontakt heller liksom.

 

Uff, vet ikke helt hva jeg vil med innlegget jeg, men er jeg overfølsom her?

[Anonym bruker]

Næææi.... Vanskelig å si. Det er jo aldri hyggelig å få negative tilbakemeldinger på barna sine, og piggene kommer raskt. Går ut fra at de aller fleste blir "overfølsomme" når det gjelder kritikk av barnet sitt. Når det er sagt, høres det ikke ut som om dere deler syn på oppdragelse, men gjør det egentlig noe? Jeg synes for øvrig heller ikke at dine foreldre skal "baksnakke" et av barnebarna til søsknene dine. Fortell dem at du ble litt såret over det, du. Kanskje det hele til og med er en misforståelse.

[Anonym bruker]

De har en lei tendens til det der...Vi er 5 jenter(helsøstre,halvsøstre og stesøstre) som er veldig forskjellige, men stort sett gode venner. Mamma og stefaren min kommer ofte med negative kommentarer om andre i søskenflokken, de konfronterer aldri direkte. Føler litt at det gir dem litt kontroll over oss ved å splitte oss, slik at vi heller vender oss mot hverandre fremfor mot dem.

 

HI

[Anonym bruker]

off sånn har den ene av foreldrene mine hatt det i forhold til sine søsken og foreldre. Endte med at de snakket sammen og avtalte at dersom foreldrene sa noe om den ene til en annen skulle de dobbeltsjekke dette med hverandre før man tok det ille opp. Da fikk de på en måte kontrollen tilbake, uten at de trengte et stygt oppgjør med foreldrene sine

[Anonym bruker]

men irriterende hvis de bare skal slippe unna det også. Vurderer å konfrontere de nå, men vil jo ikke at de skal blir sinte på stesøsteren min-

[Anonym bruker]

De vil ikke være mere sammen med barnebarnet sitt fordi de syntes han er slitesom. Men de sier ikke det til deg fordi de ikke vil såre deg. Du vil ikke at barnet ditt skal være mere sammen med dem fordi de hakker på han men du sier det ikke for du vil ikke såre dem. Ser derfor ikke helt problemet i situasjonen. En vinn vinn situasjon i følge meg. Når han blir eldre blir han mere rolig, og de kan finne på ting med han. Forresten nevner du at dere ikke har kontakt mere en en gang pr måned. Det kan hende at forholdet dere i mellom krever mere kontinuelig kontakt slik at de får dannet bånd... og at de derfor får mere empati for han. Man skal heller ikke se bort i fra at det blir mere ro rundt situasjonen hvis de blir alene med han. Uansett ville jeg ikke ha sagt til foreldrene mine at søstermin hadde sagt. Da ødelegger du mellom dere to.

[Anonym bruker]

Synes ikke du er overfølsom her. Vi var f.eks på overnattingsbesøk hos søsteren min for et par helger siden med våre på hhv 4 og 2 år. De er over snittet aktive begge to, og spesielt lillemann er OVERALT og klår... Skal plukke på alt, river ned og klatrer opp på stoler og diverse møbler. Vi vet jo selv at han er "slitsom", og hadde advart på forhånd om at de burde plukke bort dyre ting osv. Det var de som instisterte på at vi skulle komme for de trengte hjelp til en ting på huset (gubben min er snekker). De har selv en nyfødt gutt som selvsagt bare ligger stille...

 

Allikevel var dyre mobiltelf, fjernkontroller, cameraer, glassboller osv liggende fremme, det dyre servicet var dekket på til kaffen osv. Jeg ble supersliten av å passe på ungene hele tiden, og var helt utslitt dagen etter. Da jeg kommenterte at jeg var sliten fordi det lå så mye fremme, svarte søsteren bare tørt at de hadde da ofte besøk av andre unger, men ingen var i nærheten av å være så frekke og fremmpå som våre. Jaja, hun lærer vel om et års tid selv at ikke alt kan ligge fremme sånn...