Jeg stoler ikke på noen!!! :-(

[Anonym bruker]

Uff, jeg vet ikke hvor jeg skal begynne, men jeg har surret meg inn i et nett av galskap:(

 

Jeg har ei jente på snart 15 mnd. Hun er et helt normalt barn og jeg er overbekymret. Virkelig. Jeg er ikke engang under tittelen hønemor, jeg er liksom mer galskapsmor... og jeg vil jo ikke være gal!

 

Jeg stoler ikke på noen. Jeg har henne i barnehage og nå tar jeg meg selv i å heller være hjemme med henne en dag nå og dag for å redusere sjansene for at noe skal skje. Det er ikke bra slik jeg har blitt nå!

 

Jeg merker at jeg går på akkord med meg selv, jeg spiser ikke skikkelig, sover ikke ordentlig, er slapp og sliten, bekymret, kvalm... anspent.

 

Når datteren min er i barnehagen føler jeg at jeg må være rask så vi fortest mulig kan komme oss hjem. Og i trygghet. Høres ut som jeg bor i et krigsherjet land!!! Nei fy f. jeg er så sliten av å ikke kunne ha det trygt og slappe av sammen med familien min.

 

Jeg har aldri barnevakt til henne. Jo, faren hennes (vi bor sammen), men da også føler jeg at jeg må være hjemme for andre passer ikke så godt på henne som meg. Tror jeg! Jeg tør ikke ha henne hos besteforeldre, tanter, venninner osv. av samme grunn. Det er såvidt jeg tør å ha henne i barnehage!!!

 

Hva jeg er redd for? At hun skal få i seg noe farlig. Spise på ting eller noe sånn. KUN det jeg tenker på. Tenker ikke så mye på om hun skal falle, slå seg, bli bitt, brenne seg, biler osv. Men akkurat det med ting hun kan spise og spesielt nå som det er sommer. Det tar helt knekken på meg å tenke på dette.

 

Jeg går til fastlege for jevnlige samtaler + hos gestaltterapeut, men føler ikke jeg får nok hjelp. Føler i grunnen at verden ler av meg og at jeg ikke blir tatt alvorlig. Utad er jeg nok rolig, ressurssterk osv. Men inni meg er alt er totalt kaos. Ser liksom for meg det verst tenkelige heeele tiden!

 

Det er så dumt og vondt å ha det sånn. Vurderer antidepressiva... men ja... huff... dette styrer hverdagen min.

 

Kan noen legge ut dette på skravle for meg?

 

Takk for at du leste innlegget mitt og kom gjerne med tips osv.

[Musemor med tre søte små]

Den er lagt ut på skravle. Har desverre ingen tips til deg

[Gjest]

Vennen.. Kom ned å besøk meg.. Husker du alle rådene du gav meg når vi møttes på campinga(for jeg regner med at det er deg;)) ? Du har gjort masse fremskritt siden du begynte hos gestalten. Og det at du turte å treffe meg for første gang er jo kjempe stort:)

Ikke begynn på antidep... Du kommer til å bli verre av det. Da begynner du å tenke på alle bivirkiningene og tenk hvis osv. Søk støtte hos venner og familie. Verden ler ikke av deg og gestaltterapauten traff jo mange punkter hos deg...*klemme*

[Anonym bruker]

Ikke begynn på ant.dep med mindre du virkelig sliter (ikke orker leverer datteren din i bhg liksom....)

Jeg vil anbefale deg og begynne i samtale grupper..?? treffe andre i lignende situasjoner??

Tror faktisk at det kan være veldig skadelig for datteren din og ha en

slik overbekymret mor! :-(

[2barnsmamma og kanskje en til?]

Tror neppe det er noen som ler av deg, for det du går igjennom nå er ingen morsom affære.

Høres ut som at du er i ferd med å utvikle skikkelig angst og da er det godt du har en terapeut å gå til. Selv om du føler at det ikke funker nå, så gi det en sjanse. Ofte må det bli verre før det blir bedre igjen (hvis det er noen trøst...)

Ikke gi deg!! Kjemp for deg selv og datteren din og tenk at livet vil bli bedre!

 

Lykke til:=)