Minner fra første trimester :)

[endelig mamma t 2 :)]

Da kvalmen rev som verst, energinivåene var på nullpunktet, og man hadde mange lange måneder foran seg...

Var avogtil her inne på 3. trimester og misunte alle de fødeklare damene som talte minutter mellom kynnerne/riene, og som hadde ensifrede antall dager til termin..

Nå er det jammen min (vår) tur!!! Siste etappe, og motet er fremdeles oppe Snart er vi i mål, de siste dagene/ukene vi må smøre oss med tålmodighet er ingenting i forhold til den laaaange veien vi hadde foran oss i vinter..

 

Fatt mot jenter, snart er det vår tur

Lykke til på siste biten av turen alle sammen :) Og gooood sommer!

[AS og lillemor=)]

Så sant så sant, det du skriver=) rart å tenke på i grunn, at nå går det mot slutten. Får snart se den lille =) Gleder meg stort!

 

Lykke til =)

[Ella78 m/ A&M]

Ja, husker jeg var innom her i starten, men da klarte jeg nesten ikke relatere meg til at jeg skulle føde... Nå er det plutselig ikke så lenge igjen... Fremdeles aner jeg ikke hva jeg går til, men jeg føler meg likevel noenlunde klar for det....

 

God sommer!

[Gjest]

Ah, det er så sant som det er sagt... Husker jeg satt her inne, i fjor senhøst, og telte dager til jeg ENDELIG skulle komme meg over til 2. tri og i alle fall være "ferdig" med kvalme og angst for å miste, spekulerte i om det KUNNE være en liten bevegelse det jeg kjente, eller om magen kom til å komme snart... Og det var en evighet til jeg hadde BARE 200 dager igjen...

 

Nå sitter jeg her da, med 25 dager igjen og greier fortsatt ikke helt å se for meg at JEG skal føde, og at det egentlig kan skje omtrent hvilken dag som helst... 25 dager, det er jaggu ikke mye i den store sammenhengen!

[Amazed..♫ 01.02.2012 ♫]

Er så enig, å ta fatt på den siste etappen er i grunn en tålmodighetsprøve. Dagene frem mot termin går raskt, kommer man over "den magiske datoen" virker hver dag som et helt svangerskap i seg selv (av erfaring fra første mann...). Men sett tilbake på 18 grusome uker med hyperemesis og totalt mangel på energi i starten, så ser jo de neste ukene ganske så overkommelige ut. Litt rart å tenke på at vi snart er en familie på fire her..