jeg har ett skikkelig dilemma ang svigermor

[Anonym bruker]

svigermor bor 88 mil fra oss, og godt er det. hun er, det jeg vil kalle en periode-alkoholiker og blir veldig ufin når hun drikker.

da jeg var gravid, faktisk terminhelga, kom hun på suprisebesøk(som om vi ikke hadde nok å tenke på!!) oppover med det å være med på fødselen i bakhodet.(???)

hun hadde heldigvis fått lånt leiligheten til søstra si og vi dro dit på middag. sambo hadde sagt til henne at vi ikke ville det skulle være noe drikking, og hun hadde sagt at det skulle det ikke! da vi kom var hun godt påvirket og da også ganske ufin. (eneste grunnen til at vi ikke dro var at mormora til sambo var der også.)

hun kommenterte måten jeg satt på, var veldig sjalu på min mor, var veldig bevist på det å si at samboeren til nevøen hennes hadde sagt hun var glad i henne(noe jeg tviler sterkt på!) jeg får meg ikke til å si jeg er glad i en person jeg så vitt takler trynet på i utgangspunktet, min drikker både maling og svelger kameler så det holder de få gangene vi treffes.

da jr ble født sto hun å hang over puppen min, noe jeg tydelig viste og sa jeg ikke ville, hun var også veldig negativ til hvilket teppe vi hadde på han og sendte flere meldinger om at det ikke er godt å være kald! (han hadde da på seg ullbody, ullstrømpebukse og ett fleeceteppe. lå da på soverommet) hun kommenterer ting hun ikke har noe med og sladrer til sin mor viss vi gjør ting/ikke gjør ting som hun ville/ikke ville ha gjort.

 

men tilbake til saken. sambo var nedover å besøkte henne i helgen og han hadde lovt å snakke med henne ang alkoholen.

hun har tidligere sendt frekke meldinger og ringt både meg og min mor(??)

som den feigshiten han er tok han kun opp en episode og var veldig vag i forhold til hva som har skjedd. jeg sitter her egentlig ganske sint og har ei melding på lur som jeg har lyst til å sende:

 

"jeg vill gjerne fortelle deg hvordan jeg ser situasjonene du har skapt. du har ringt, sendt melding beruset og vært ufin mot meg de gangene vi har truffet hverandre og du har drukket.dette ser jeg på som utrolig respektløst og synes det er urovekkende oppførsel mtp senere besøk. jeg trodde virkelig jeg kom til å få en-om ikke flere oppriktige unnskyldninger fra deg.det virker på meg som om du ikke angrer på noen av de situasjonene som har oppstått de 3 siste årene, og etter jr ble født trodde jeg virkelig du kom på bedre tanker. Èn ting er iallefall klart, ingen alkoholiker får komme nært mitt barn! uansett hvilket forhold han har til personen, familie eller ei. det handler om å skjerme han for en verden jeg ikke vil han skal bli kjent med. min mormor er en tørrlagt alkoholiker og jeg ser virkelig viktigheten med det mamma og pappa gjorde da jeg var barn."

 

lengre har jeg ikke kommet! vill gjerne ha innspill og råd for hva jeg skal gjøre. vill ikke treffe henne igjen før dette er på bordet, men det ser ut som om det blir min jobb!

 

har flere historier viss dere er intressert.

[Himmel og hav]

Uff ,dette er ikke en enkel situasjon, og jeg skjønner godt at du ønsker å si fra. Men jeg synes ay det i tilfelle må være en melding fra deg og samboeren din. Du bør ikke gå bak hans rygg og gjøre det.

 

Hvis det er slik at hun har perioder hun ikke drikker, så synes jeg vel egentlig at det beste ville være at dere tok en alvorsprat med henne, og samtidig viste at dere satt pris på henne og ønsket å hjelpe.

 

om det er vanskelig å snakke med henne ville jeg kanskje ha sendt et brev eller en mail, men jeg ville valgt å uttrykke meg litt tydeligere enn det du gjør i meldingen din. For å være helt ærlig så synes jeg at det er litt vanskelig å lese ut av den hva du vil og hva du ønsker, og hjernen min er ikke tåkelagt av alkohol.

 

For det første. Hva er det egentlig du vil? I meldingen så er hovedfokuset på at hun skal be deg om unnskyldning, er det ikke viktigere at hun gjør noe med misbruket sitt, så får du muligens de unnskyldningene du ønsker deg når hun tenker klarere.

 

Så: Hva tror du skal til for å få henne til å lytte? Min erfaring er at kjeft og skjulte trusler ikke virker, for en alkoholiker er usedvanlig dyktig på å vrenge på det de hører så det passer med deres egen virkelighetsoppfattelse.

 

Jeg tror jeg vile valgt å skrive noe ala dette:

 

"Kjære....

Vi er veldig bekymret for deg.

Vi opplever at du drikker langt mer enn du burde, og at det blir kortere og kortere mellom de periodene du er edru. Når du har drukket opplever vi at du er kranglete, stygg i munnen, (osv), og det gjør at vi ikke ønsker å være sammen med deg.

 

Det at du drikker påvirker NN (mannen din) sitt forhold til deg slik: (beskriv hva det gjør med han f. eks: føler seg utrygg på deg, blir trist, savner den du egentlig er, redd osv)

 

Det påvirker mitt forhold til deg slik...

 

Det gjør at vi ikke ønsker at barnebarnet ditt skal bli kjent med deg når du er beruset.

 

Når du er edru så ( skriv hvilke gode sider som kommer fram da)

 

Vi vil gjerne at du skal slutte å misbruke alkohol, og vi ønsker å hjelpe deg med det."

 

 

 

Min erfaring er ihvertfall at en rekke med bebreidelser og klaging tvert imot nesten dytter i dem neste drink, fordi følelsen av å mislykkes trenger å døyves.

 

Hun trenger sikkert å fordøye dette en stund, og det kan være lurt at dere ikke maser veldig på henne i denne tiden, men gjør det klart for henne at dere mener alvor, både med at barnebarnet trenger en edru farmor, og at dere vil hjelpe og støtte henne.

 

Gjør dere kjent med mulige behandlingstilbud. Snakk med fastlegen hennes osv. Ta evt kontakt med Al-Anon de har mange gode råd å komme med.

 

 

Min ekssvigerfar var periodedranker, så jeg vet at det ikke er lett, men det er en vei ut av det, men det vil kreve mye av dere, og enda mer av henne. Min ekssvigerfar gikk fra å være en kranglete, litt slesk fyr til å bli en kjempehyggelig mann da han ble kvitt alkoholen.

 

Lykke til!

[Duracella]

Jeg ville ikke snakket med henne om dette uten samboeren din tilstede. tenk for et helvete hun kan lage ut av sladder og bakvaskelser hvis dere har en kommunikasjon om dette uten ham... HVor grusom du har vært mot stakkars henne, ikke sant?

Hun er nok alkoholiker ja, men hvis du kaller henne det spørs det om hun ikke kommer til å legge deg for hat. Hun syns sikkert ikke at hun drikker for mye, og i så fall vil hun nok ikke ta ansvaret for det selv,.. De pleier å skylde på alle andre, og hvis du er den som "tar" henne for det så vil det fort bli din skyld i hennes øyne.

 

Ikke stikk hånda inn i det vepsebolet alene!

[Anonym bruker]

takk for svar!

 

jeg har ikke gått bak ryggen på sambo, han var der da jeg skrev meldingen, men sa jeg skulle avvente det. han ville pate med henne først. noe han enno ikke har gjort!

det er vel der store deler av problemet MITT ligger. at han ikke tar tak og gjør noe. det r hans sønn også.

hun har hele oppveksten hans vært glad i alkohol, og hun har hele veien oppført seg ubehagelig og frekk mot han.

det som er er at hun kjøper seg ut av situasjonene hun skaper. sambo får ting hele tiden;

flere tusen kroner, dyre sko, masse dyre klær til jr osv.

derfor er han veldig tilbakeholden på å si noe. han er redd han ikke får noe(...??)

jeg prøver å fortelle han at han ikke må tenke sånn, heller tenke på hvordan hun hadde vært som person uten alkoholen,

men han sier vi må bruke henne for det hun er verd. noe jeg er veldig uenig i!

synes ikke det er rett å utnytte henne på den måten, selv om det gagner oss godt i det korte løp.

prøver også å fortelle han at han gjør seg selv en bjørnetjeneste, og han sier det er jeg som vill få gjort noe med problemet..

han sier vi ikke treffer henne nok til å kunne gjøre noe med det, men jeg er uenig.

jeg har fortalt han jeg ikke kommer til å dra nedover til henne i sommer før noe er på bordet, for sist gang vi var der ble ting veldig ubehagelig. jr lå da i magen, forresten.

og siden jeg ikke kommer til å dra, kommer heller ikke jr til å dra nedover. jeg VILL at jr skal ha ett godt forhold til farmoren sin, JEG vill ha ett godt forhold til henne og jeg skulle ønske hun kunne gi slipp de alkoholden for sønnen sin og barnebarnet sin del.

sikkert formye å be om!

 

men det har også kommet til det punktet da det går utover min mor. de gangene svigermor har sendt meg melding beruset har jeg svart at jeg ikke er intressert i å prate med henne når hun er beruset. har da fått frekke svar tilbake og jeg må inrømme jeg ikke har klart å dy meg. hun har da sendt de meldingene til min mor, noe som gjør situasjonene enno mer anspent.

mamma har selv en alkoholisert mor. (tørrlagt, men dog) så hun klarer å sette seg inn i sambos følelser.

 

over til svarene deres. jeg ser nå jeg virkelig har hatt helt feil fokus. takk for at dere har åpnet øynene mine!

skal snakke med sambo i morgen om både brev og hvordan vi(ev han) skal prate med henne.

jeg er forresten ikke redd for å bli baksnakket av henne, det er hun som har ett problem. dessuten så kjenner jeg mormora til sambo såpass godt at akkurat det gjør meg egentlig lite. tenker da mest på hvordan det blir for sambo.

jeg er tross alt en utenforstående, uansett hvor lenge vi har vært sammen. blod ER tykkere enn vann.

jeg må også sette meg ned å tenke igjennom hvordan jeg vil at forholdet vårt skal være, men jeg har utrolig vanskeligheter med å skjule følelsene mine, noe som har satt meg i vanskelige situasjoner før. må nok jobbe litt med den.

 

en ting til. hun jobber som sykepleier. både på barsel og med psykiske syke. har flere ganger tenkt å prate med jobben hennes, men er usikker..

[Anonym bruker]

HI her!

nå har det kommet til det punktet der jeg ikke orker mer av henne. hun har trakasert moren min med meldinger der hun spørr om hun er stolt av seg selv.. min mor skjønner ikke hvor det kommer fra og synes det er utrolig ubehagelig.

sambo har nøtt til å snakke med henne, men han er så redd for komflikter.

 

huff, jeg er så fortvilet..

[Anonym bruker]

Kan du bo litt hos moren din og la samboeren din være litt alene?

 

Ville ha tatt vare på alle meldinger og vist dem til politiet om det blir så ille.

 

For din egendel ta fri fra svigermor en uke. Ikke tenk på henne i det hele tatt.

 

Dette er samboeren din sitt problem og ikke noe din mor el du skal slite med.

 

Klem