Flere førstegangsmødre som tenker slik?

[Anonym bruker]

På en måte kunne jeg ønsket at jeg kunne startet på nytt med den lille. Hvis dere skjønner.........jeg kan så mye mere nå, samt kjenner den lille godt. Jeg tenker hele tiden tilbake på om jeg har gjort ting godt nok. Sang jeg nok den første tiden? Pakket jeg henne godt nok og lunt inn i tepper/ laget rede i senga? Fikk hun nok hudkontakt? Reagerte jeg raskt nok når hun gråt om natten?Er det normalt å tenke slik. Blir så redd, det er så stort ansvar. Vil jo at hun skal ha det best av alle. Føle seg trygg og elsket........

[Anonym bruker]

Nei, det jeg har gjort ville jeg ikke gjort annerledes.

[Anonym bruker]

Tenker faktisk litt slik ennå, har en gutt på 1,5 år. Skulle gjerne begynt på nytt igjen med ham, og gjort alt "riktig" denne gangen. Gitt mer kos og hudkontakt, gjort ting annerledes med legging og matvaner osv. Han er jo første barnet mitt, så han blir jo på mange måter prøvekanin. Venter nr 2 nå, og håper jeg har lært litt.

Det jeg angrer mest på , er at jeg ikke koste mer med ham...Var alltid så snar med å legge ham fra meg:( og nå er han spinnvill og vil aldri kose....

[Anonym bruker]

Du har nok gjort det du kan for at ungen skal ha det godt hele tiden. Det gjør mammaer, det:) Men det er alltid en liten del av oss som skulle ønske ting var perfekt. Det er få av oss som klarer det:) Ting er greit, likevel. Barnet har det bra, og merker ikke at det kunne vært så mye bedre. Det er vi mødre som plager oss selv med den evinnelige dårlige samvittigheten;)

[Anonym bruker]

Jeg føler det veldig slik, men dessverre er det ikke så mye jeg kunne gjort annerledes, siden jeg var veldig syk det første året. Men kunne jeg gjort det om igjen, hadde jeg nok gjort det bedre. Heldigvis er barnet mitt det flotteste og greieste i hele verden.