Jeg bare spør! Er det normalt?

[Anonym bruker]

Min samboer er 26 år, og har drukket hver eneste helg siden jeg traff han. Nei, det var faktisk en helg han ikke var ute, og det var når fetteren hans døde for ca 1 år siden. I dag for første gang på 2 år, er han hjemme med meg (er gravid i snart 30.uke) Er ganske bekymret når det gjelder alkoholinntaket hans, og la merke til at han drakk et glass vin nå, og skulle opp til sin mor og ta et glass vin der og. Kjente jeg ble forbanna, ikke for at jeg ikke kan drikke og ikke for at jeg er redd han kommer til å bli drita, men bare det at han ikke klarer en kveld med meg uten et eneste glass alkohol??!! Han slang no dritt til meg, og helte ut vinen, og nå har jeg dårlig samvittighet.

 

Er det jeg som overreagerer eller er det greit å si i fra når det har gått, som jeg mener, sååå jææævlig langt!??

[Anonym bruker]

At han reagerte så sterkt kan kanskje tyde på at han er litt for avhengig av alkohol... Selv om det ikke nødvendigvis er det.

 

Vil bare anbefale deg å ikke mase for mye om det. Min mann drakk så mye at jeg tilslutt la ned totalforbud for en lang periode. Det ødela forholdet vårt, i tillegg til at alle sier at jeg er en psycho-kjerring som prøver å styre livet til mannen min. Nå angrer jeg på at jeg ikke lot ham ordne opp i det selv.

 

 

[Anonym bruker]

Fy fader så råttent av folk. Å si slikt! Vi prøver jo ikke styre noens liv, men kan jo få lov å si ifra?!! Og fortelle at vi er bekymret?

 

Kjenner jeg er drit forbanna nå. Blir så usikker på hva jeg har røra meg oppi! Han er ikke alkis altså, men han er avhengig av den "helg" drikkinga!

 

Vet fanken meg ikke hva jeg skal gjøre jeg nå.

 

HI

[Anonym bruker]

Min drikker også hver helg. Selv om vi bare to sitter hjemme, må han ha seg alkhol, enten en flaske vin eller 6-pack pils. Kan egentlig ikke huske en eneste helg han har vært helt edru... Ofte tar han seg litt midt i uka også - aldri full, men et par pils til maten. Spesielt nå som det er så varmt, blir det mye. Jeg liker det ikke, men siden han ikke blir dritings, tar pent vare på ungene, ikke slår, og står opp i tide for å gå på jobb, sier/klager jeg ikke. Men jeg liker jo ikke situasjonen.

 

De eneste gangene jeg blir forbannet, er når han går ut og virkelig blir dritings. Det fikser jeg bare ikke. Greit å gå ut, men trenger ikke bli dritings...

[Gjest]

Det ringer ei bjelle her ja....

[Anonym bruker]

Når en har et sånt forhold til alkohol, og heller ikke klarer å la være når partneren "ber" om det, sier meg at en har et unormalt forhold til alkohol. Bf her er X'en min, og alkohol var en av årsakene til at han er X nå. Han kunne starte en krangel, for å ha en "unskyldning" for å komme seg ut(at jeg liksom startet krangelen, og han bare gikk for han gadd ikke krangle; sånn var det han mente det hang sammen), så han kunne drikke og feste.

 

Jeg hadde vel ikke sagt noe om det var 1-2 glass vin eller øl på lørdagskvelden, men her kunne det vare fra fredag ettermiddag til søndag kveld. Og det tålte jeg ikke, Og når han ikke likte at jeg sa fra om det, så ble han en X. For sånn drikking tåler jeg ikke, og vil ikke ha det i livet mitt eller barnas liv. Jeg holdt ut ganske lenge, og prøvde å forklare hvordan det var for meg, men....

[Anonym bruker]

Jeg kan faktisk ikke skjønne hvorfor noen på død og liv må drikke hver eneste helg! Kan de ikke kose seg uten alkohol i blodet? Når det er sånn, da syns jeg de er alkoholikere.