Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

jeg fikk en sønn for 6uker siden og er på briste punktet nå.. jeg er alenemor og føler det er mat og byssing hele dagene.. med en gang jeg legger ham fra meg griner han og da har jeg ham i armene hele dagene og natten..

 

føler meg deprimert og vil nesten bare dø..

 

er dette normalt i begynnelsen? nå vil ting bli lettere?

føler at jeg ikke strekker til eller dekker hans behov når han griner som han gjør.. det er ikke kolikk forresten..

 

 

 

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Det er nok normalt og føle seg litt uttafor i starten. En havner jo hodestups inn i en situasjon som for meg i allefall virket temmelig absurd i starten!

 

Det er nok ekstra slitsomt når en er alenemor!

 

Men synes kanskje det høres ut som du har det endel værre en det som er normalt. Kanskje du har fått en fødselsdepresjon? Jeg synes du skal ta dette opp med HS. Det er derfor de er der!

 

Ellers vil jeg tro du kan ha mye bruk for et sjal om du har en gutt som krever mye bæring.

Skrevet

Det er mange som har det sånn i starten ja. Men det betyr ikke at det ikke er tøft forde, og spesielt for deg som er alene. Gjør som den over sier: ta det opp m hs. Og fortell det til dine nærmeste, enten familie eller venner. Det er lov å be om hjelp. Kanskje noen kan trille din sønn en tur så du får slappe av litt? Det er viktig å få avlastning og hjelp når man er sliten og deprimert. En god ide å skaffe seg bæresjal og, så du får armene fri til å gjøre andre ting og. Håper du får litt hjelp.

Skrevet

Hei.

Vil bare si at jeg hadde det på akkurat samme måten som deg. Og jeg er ikke alenemor. Så det er absolutt ikke noe rart at du føler det sånn. Selv kunne jeg ikke begripe hvordan alenemødre kunne klare det for jeg var så utrolig sliten i starten.

 

Men det tar ikke lang tid før det blir bedre. Sønnen min er nå 14 uker og det er en god stund siden jeg følte det slik.. tror det var rundt 8 uker det ble mye bedre.

 

Du kommer til å forstå sønnen din bedre og bedre for hver dag nå.. Men har du familie i nærheten? Jeg besøkte mammaen min hver helg for da fikk jeg litt avlastning... Eller evt venner. Du trenger jo ikke si at du kommer for å få litt avlastning hvis du ikke ønsker det. Men de fleste rundt deg blir vel kjempe glad for å holde og leke med sønnen din når dere er på besøk. Og du får litt "fri".

 

Ønsker deg masse lykke til videre og prøv å tenk positivt - det er en vanvittig stor og slitsom jobb du har - som du faktisk gjør alene!

 

Og en ting til: Når sønnen min ble 2,5mnd gråt han mye mindre =)

Skrevet

Det er KJEMPESLITSOMT å bli mamma. Og du er tilogmed alene. Det er ikke noe rart at du sliter litt. Første tiden emd min første datter var et mareritt. Jeg følte at jeg ikke klarte å ta meg av henne. Jeg brøt med det mønsteret ved å ta et par uker hjemme hos mine foresldre hvor jeg fikk avlastning og hjelp. Vil anbefale deg å bruke de rundt deg. Alle skjønner at du har det tøft nå. Det er helt normalt.

Hvis det ikke snur snart, bør du ta en prat med legen din. Kan jo vare en depresjon og.

 

Lykke til og klem til deg!

 

Det blir bare bedre og bedre. Jeg lover!!

Skrevet

ja er sånn i begynnelsen, men det rare er at man glemmer det negataive og husker det positive :o) man husker såklart at det var slitsomt!!

 

men kanskje du kan kjøpe sånn mai thai eller hva det heter, da slipper du å bære på han, da blir man visst ikke så sliten heller!!!!

 

lykke til

Skrevet

Helt normat å føle det sånn tror jeg:) Sånn var det med meg også i bynnelsen..følte at det eneste livet dreide seg om var amming,skifting og byssing.. Men jeg kan trøste deg med at det blir bedre etterhvert:) Du blir mer vant til å være mamma,og babyen vokser fort:) Men er det skikkelig ille,så ta kontakt me legen din og få hjelp. Ikke noe å være flau over det.. Lykke til videre hvertfall:)

Skrevet

Jeg syntes også det var kjempetøft i begynnelsen, og er ikke engang alenemor! Det går seg til etter noen uker. Ønsker deg masse lykke til!

Skrevet

Jeg følte meg temmelig utafor de to-tre første månedene, uten å være alenemor. Dette er nok helt normalt, og spesielt når du har alt ansvaret. Det finnes heldigvis hjelp å få hvis det ikke går over.

 

 

Skrevet

gå inn på siden tettinntil.no

der kan du se på bæresjal og få litt bæreavlastning

 

;O)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...