Vi blir ikke enige om noenting.

[Anonym bruker]

Vi er nybakte foreldre.. og er uenige om alt. Da mener jeg alt fra hvilken bleie til hvem som skal komme i dåpen. Føler hele dagen går hen i og surmule på hverandre. Han er også mest opptatt av seg selv, noe jeg ikke ville trodd. Alt skulle bli så bra. Men om han er litt sliten så er det så fryktelig synd på han. Jeg kom hjem fra føden, og da ventet husvask og klesvask. Alt var kaos. Og dette hadde vi snakket om i mange mnd. At når jeg var på føden skulle det ordnes litt hjemme. Men han sa han hadde vært så sliten, og at han trengte å innom kompisene sine i steden. (selv om han sa til meg at han dro hjem).

Sex står i hodet hans hele tiden, Jeg har sagt at jeg ikke orker tanken enda.. men at jeg kan hjelpe han på andre måter. Da trodde ikke jeg han mente hver dag! Herregud, jeg har nettopp født for pokker!!!!

Det eneste som stod i hodet hans etter fødselen var at han var så sulten. Her hadde jeg gått mellom ett slit uten like, og han tenkte åp mat!

 

Han var jo så klar for dette. Og gledet seg så. Hvorfor blei det ikke som vi trodde? hele dagen er han mutt og stille og jeg føler han ikke elsker meg. At han angrer hele greia!! Faen. jeg blir frustrert å sliten av dette. Er nesten redd han bare følte det var på tide med barn nå, og at det like gjerne kunne være med meg. Samme hvem liksom.

[Anonym bruker]

Gi han litt tid og snakk med han! Dere må inngå noen kompromiss! Spør han om hvordan han synes det er å få barn.

 

Og, unnskyld meg.. er han så nøden på sex kan han vel hjelpe seg selv?!

 

Det er jo en kjempeomveltning - nermest et sjokk å få barn! Livet blir snudd helt på hodet! Det er kjempestas og veldig slitsomt på en gang.. Mannfolka bruker ofte litt lengre tid på å få farsfølelsen på plass og her trenger han kanskje litt tid.. MEN - han trenger jo ikke å oppføre seg som en unge mens han blir klar... :o/

[Anonym bruker]

Var jeg dere ville jeg benyttet meg av det samlivskurset de tilbyr etter fødsel - det er gratis og skal visstnok være veldig bra. Kontakt helsesøsteren din for informasjon. Blir det for ille, kan du også få helsesøsteren til å ta en prat med samboeren din om hva som faktisk skjer når barnet er ute og hverdagen kommer....han skjønner tydeligvis ikke helt hva kroppen din har gått gjennom, det er ikke uten grunn at det anbefales å vente 1 år før man blir gravid igjen. Dessuten er det utrolig krevende med en liten en helt i begynnelsen, når ungen sover burde du også sove, ikke vaske hus og lage mat og utføre seksuelle tjenester.

 

Kan jeg spørre hvor gammel samboeren din er og hvor lenge siden det er du fødte?

[Gjest]

Fy så provosert jeg ble da jeg leste hvordan du har det! Synes faktisk VELDIG synd på deg.

Jeg hadde det på samme måten med ex'n han lovet å ha huset rent og pent da jeg kom hjem fra sykehuset, men det jeg kom hjem til var ølflasker på bordet og skittentøyet på min side av sengen Jeg var litt sint kan du si.

Sex skulle han ha hjelp til andre kvelden min hjemme. Jeg ba han finne seg en hore, ble så sint på han atte...

Når det gjalt sex'n tvingte jeg han med meg til den første kontrollen jeg var på og der fikk han høre det fra legen Det hjalp veldig på sex maset.

Holdt på og forlate han 4 ganger før ungene var 6 månder han var litt umoden kan man si. Men det ble bedre etterhvert.