Tror dere foreldre alltid vet best og vil det beste for barnet?

[Gjest]

Det tror ikke jeg.

 

Ja, jeg kjenner barna mine best, men jeg er ikke noen ekspert på alle områder. På langt nær. Og jeg betviler sterkt at andre foreldre er eksperter på barn også og derfor alltid vet å gjøre det beste for sitt barn. Faktisk tror jeg ikke engang at alle foreldre alltid vil det beste for sitt barn, eller i hvertfall ikke er villig til å gjøre det beste (jeg må i hvertfall ærlig innrømme at noen ganger kommer egoismen først og jeg tar enkleste løsning i stede).

 

Nå kan man jo så klart diskutere hva det beste måtte være, som oftest er det noe man er litt uenige om. Men noen ting synes jeg faktisk er litt mer alvorlige enn andre. Og jeg finner det litt betenkelig hvor lite villig endel er til å blande seg i saker i hvertfall jeg finner litt skremmende fordi "foreldre alltid vet best selv!" Er ikke det litt skummelt, å tro at helt vanlige mennesker som tilfeldigvis har fått et barn plutselig blir ekspert på absolutt alt som skal være best for barnet sitt uansett hva det måtte være bare fordi det er deres barn? Og hvor går grensen?

 

Om man sitter i bilen og venter på noen og ser at i nabobilen sitter det et lite barn på ca 1 år og sover alene, minuttene går, ingen kommer. Barnet våkner og gråter, ingen kommer. Hva gjør dere da? Bryr dere? Eller ikke? For foreldrene vet nok selv best og vi må ikke stikke nesene våres i andres ting hele tiden???

[yasmina]

Jeg haaper og velgher aa tro at de fleste vil det beste for sine barn, men at de vet best mener jeg er bare tull. Jeg ble ikke noen barneekspert den dagen eldstemann kom poppene ut og er det sikert ikke den dagen han gifter seg heller....

 

Men som foreldre kjennner en ofte sitt eget barns signaler og boer derfor konsulteres hvis andre skal bringes inn paa bane.

 

jeg har ikke opplevd aa se et barn forlat i bil enda, men hadde det gratt ville jeg vel proevd aa finne foreldrene/troeste det, smile/underholde det fra utsiden.

 

Hadde jeg kommet over et barn alene i bilstol her nede hadde jeg automatisk politianmeldt det for man gaar ikke fra barn i bil i 45 grader.

 

Men, man skal heller ikke doemme foer man har spurt hvorfor ( ditt eksempel) barnet satt alene , selv om jeg i farten ikke kom paa en god grunn til aa la et barn sitte alene ,graatende i en bil.

[Gjest -<<-]

Selvsagt ikke.

 

Men det er langt sjeldnere at foreldre ikke vil det beste for barnet sitt, enn at de ikke vet det beste for barnet sitt.

[Gjest]

Nei, absolutt ikke!

 

Mange mangler kunnskap og selvinnsikt så det holder. Men jeg tror de fleste vil det beste (men de vet ikke hva det beste er...)

[Gjest]

Og jo - jeg bryr meg. Sikkert til enkeltes irritasjon, men det bryr jeg meg ikke om faktisk...

[Gjest]

Heldigvis.

 

Men å si at alle alltid handler til det beste for barnet eller vet best i enhver situasjon...? Da begynner jeg å lure litt i hvertfall.

[Gjest]

Samme her, tror det er viktig i yrket vårt også. I ene pensumboken min er det sitert en som rett ut sier: "Om du ikke evner å bry deg om elevene og være glad i dem har du ikke noe som lærer å gjøre!" Synes i grunnen den var litt bra jeg, hehe... Men du verden så mange som ikke tåler at en bryr seg!

[Gjest]

Ja, man blir litt hardhudet av å være lærer. Har vært borti nok foreldre som ikke aner hva ungene trenger....

Man må være glade i dem, ja. Ellers holder du ikke ut lenge ;-)

[Gjest]

Ja, jeg har ikke jobbet på langt nær så mye som du, men det lille jeg har sett har noen ganger vært horribelt rett og slett.

[prekæs]

Det tror jeg definitivt ikke. tror de fleste elsker sine barn, men at tankeløshet hindrer mange i å være perfekte foreldre. Eksempel som røyking i svangerskap, drikking i svangerskap, fyllefester med barn tilstede for å nevne noe. Har sikkert noen feil de fleste, men forhåpentligvis småfeil som barna ikke lider av.

[Gjest]

Ja, det er jo klart at ingen er perfekte foreldre, og vi gjør jo alle feil hver dag. Forskjellen går vel mellom de av oss som klarer å skille bagateller fra potensielt farlige feil..

[Gjest]

Enig med deg her ja, men jeg tror ikke alltid det bare er tankeløshet, jeg tror det ofte er egoisme og at man nekter å ta innover seg at noe kan være skadelig for barnet for å forsvare seg selv og samvittigheten sin. De fleste som røyker under graviditeten vet utmerket godt hvor mye skade de potensielt KAN påføre babyen sin ved det, men mange nekter å ta det innover seg og tviholder på historien om at "jammen det gikk jo bra med naboen sin venninne sine unger..." osv eller nekter å gå med på at det er så ille som alle skal ha det til. dette gjelder jo flere ting også. Man stenger litt ute det man ikke orker å ta hensyn til fordi det blir for mye pes for en selv. Jeg gjør dette selv med fisk. Jeg klarer bare ikke fisk, min mann liker det heller ikke og dermed blir det svært lite fisk hos oss (blir fiskemat da, fiskekaker ol) enda jeg vet godt at barna mine burde fått dette, gir dem eskimo kids (noe alle tran) og luller meg inn i at det er sikkert ikke så viktig som alle skal ha det til...til tross for at jeg vet at det nok er det...

[3 nydelige jenter <3]

Jeg tror ofte at noen foreldre går for korttenkte løsninger som er lettvinte der og da. Som at "om vi tar inn ungen så våkner han. Vi lar han sove så det ikke blir skriking hele ettermiddagen"

 

Men noe er av ren uvitenhet!! Når jeg fikk nr 1 så visste jeg INGENTING om bilsikring! Vi snudde jenta når hun var 10 mndr fordi hun sutret sånn. Når jeg ble opplyst om faren ved dette når jeg begynte på DIB så snudde jeg henne bakovervendt...

Selv om ting kanskje er logisk som pledd over vognen, forovervendt bilsete tidlig og slike ting så er det ikke alltid man tenker så langt...

 

Men klart det er noen som burde tenkt seg om to ganger...