Angst i forhold til barnevernet...

[Anonym bruker]

Jeg har en del angst, særlig for å være alene, og idag måtte jeg ringe til sambo og be han komme heim fordi jeg fikk et anfall. Dette skjedde i veslas leggetid, og jeg fikk lagt henne som vanlig heldigvis, før jeg fikk pusteproblemer og et skikkelig angstanfall. Det varte ca et kvarter/halvtime.

 

Men sambo var hos mor sin, og hun sa at hun kom til å ringe barnevernet, for jeg kunne ikke ta meg av ungen min sånn som jeg holdt på. Det er snakk om ca to slike anfall i mnd, og nesten alltid når vesla sover, for det er bare da jeg er alene. Har jeg noe å være redd for hvis barnevernet blir kontaktet? Hverdagen er jo helt normal, så jeg føler meg ikke egentli uskikket som mor, men hva syns andre liksom?

[Anonym bruker]

Syntes du bør kontakte noen som kan hjelpe deg med problemet jeg, lege eller psykolog eller hvem det er som kan hjelpe deg videre/gi deg noen medisiner for å komme deg videre. Hvis barnevernet skulle komme kan du hvertfall dokumentere at du er klar over problemet og gjør noe med det...

[lillesøster skal bli storesøster]

Aner ikke ang barnevernet, men hvorfor må samoern være hos sin mor en lørdagskveld når du trenger han hjemme?

Kan dere ikke heller besøke svigers alle sammen mens vesla er våken?

[Anonym bruker]

Angst er helt forferdelig å leve med,derfor synes jeg at du bør kontakte fastlegen din og be om å få komme til en psykolog å se om du kan få hjelp ut av det,for din egen del.

 

Når det gjelder BV,så er det alt opp til hvem du treffer på der,om de har forståelse for situasjonen. Mange i BV har ikke forståelse for angst og psykiske lidelser. De ser ikke om barnet har det godt eller ei,de vil gjøre alt for å ta i fra deg barnet,andre igjen ser deg som person og hvem du er og hva slags mor du er. Føler det er vondt å si dette,da du lider av angst og jeg selv vet hva det er. Det jeg vil råde deg til,er å få tak i en advokat,om så skulle skje,og legge alt frem for h*m og ta h*m med på hvert møte med BV,slik at de ikke kan vrenge på det som har kommet frem på møte.

 

En annen ting,hadde det vært min svigermor,hadde jeg sagt til samboer at han fikk kutte kontakten med henne. At du ikke ønsket henne i livet,når hun truer på den måten. Elsker han deg,forstår han det.

 

Masse lykke til videre og husk,du er en kjempegod mor selv om du har angst.

[1mor3barn&1000ideer]

Herremin..... Det er vel ingen som kan ta fra deg barnet fordi du har angst!!!!!

Da hadde det vaert mange barnevernsbarn her i landet, for dette er en ganske vanlig lidelse!

 

Jeg synes ikke det var saerlig snilt av din svigermor aa komme med slike trusler, saa dette hadde jeg tatt opp med samboeren din. Det var direkte ondskapsfullt av henne. Du trenger hjelp og stotte her!

 

Hadde ogsaa snakket med legen min om jeg var deg, maa faa hjelp for dette )

[Anonym bruker]

Snakk med legen din. Der finnes medisin for angst, jeg hadde det:) Det hjalp bare å vite at jeg hadde det tilgjengelig:)

 

Og den trusselen med barnevernet kan du glemme:) Det er ikke omsorgssvikt å ha angst:) Det vet jeg også, av erfaring;) Jeg har hatt panikkangst, og pga andre ting(avlastning osv) så har jeg samtidig hatt god kontakt med barnevernet. Og det har aldri vært snakk om at angsten har vært der, eller at det var et problem i forhold til barna:)

 

Og det kommer ikke an på hvem du møter, dersom du får kontakt med barnevernet. Alle der har de samme retningslinjene å forholde seg til:)

[Anonym bruker]

... og forresten; hvorfor stilte ikke svigermor sønnen sin til veggs, og ba ham pelle seg hjem, om hun mente at du ikke er i stand til å ta vare på ungen. Det er tross alt like mye hans ansvar!

[Gjest -<<-]

Først og fremst; hverdagen din er ikke helt normal dersom du har jevnlige angstanfall med pusteproblemer. Dette bør du ta opp med legen din snarest.

 

Angstanfall gjør deg heller ikke uskikket som mor - det skal det langt mer til. Men dersom du under angstanfallene er ute av stand til å yte omsorg for barnet (hvordan ville situasjonen være om ungen din ramlet ut av sengen og slo seg nok til å behøve legevakt når du var to minutter inne i dette 15-30 minutters anfallet?), kan det være fornuftig av din svigermor å ta kontakt med barnevernet dersom du ikke selv velger å skaffe hjelp. Ikke for at noen skal frata deg barnet ellerno', men fordi du da faktisk behøver hjelp til å søke hjelp.