Har dere opplevd at barnefar blir skuffa over kjønn?

[Anonym bruker]

Trenger ikke fortelle meg at han ikke har rett til å bli skuffa eller at det faktisk er mannen som bestemmer kjønn, jeg vil bare vite om barnefar har blitt skuffa over å få vite at det blir jente? Varte det lenge? Vi får jente og jeg er så redd for at han er skuffa, alle kompisene hans får gutter.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner godt hva du mener. Vi fikk jente som nr 1, og han ble superstolt. Hadde sikkert ønsket seg en fotballspiller i utg.punkt, men stoltere far har jeg sjelden sett. Han forgudet datteren vår fra dag en.

 

Men da hun var noen mnd, og vi begynte å planlegge nr 2, sa han rett ut at han ville bli svært skuffet hvis det også ble en jente. Jeg kjente jeg ble utrolig lei meg og såret. Turde derfor nesten ikke prøve på barn nr 2 hvis du skjønner... Det viste seg å bli en gutt denne gangen, og han ble like lykkelig som da jenta vår ble født. Faktisk tror jeg ikke han hadde blitt skuffet om vi hadde fått en ny jente heller. Det var vel bare en klumsete måte han sa det på den gangen.

 

Tror ingen fedre blir skuffet over døtre. Tenk så søte jentene er, og hvor ofte de blir såkalte "pappa-jenter". Lykke til med jenta - det er helt fantastisk å få jente først. Har aldri vært lykkeligere enn den kvelden jenta vår ble født... Hun er den mest fantastiske skapning på jord.

[Anonym bruker]

Godt å høre. Han sier selv at han ikke er det minste skuffet, men noe i meg tror han er det. Han jobber fryktelig mye for tiden og er kjempesliten og stressa, er derfor ikke så opptatt av babyen i magen akkurat nå. Skulle ønske han var det slik at jeg visste at alt var ok. Orker ikke mase på han nå når han har mye på programmet. Er sliten selv og kjenner at tårene presser på med tanken på om han er skuffa. Uff, disse hormonene

 

HI

[Anonym bruker]

Vi har to jenter fra før og han har aldri vært skuffet over det, men nå går jeg gravid med 3. og siste og det viste seg at den siste også blir en jente. Da ble han ganske skuffet over at han aldri vil få oppleve å ha en sønn. Han har vokst opp med 3 søstre selv så ønsket var vel ekstra sterkt pga dette...

Følelser er følelser og jeg er glad han er oppriktig og ærlig og tør å snakke med meg uten å være redd for min reaksjon!!!

Bare så det er sagt så varte skuffelsen i 3 timer. Etter noen kyllingvinger og litt cola var han klar for å shoppe rosa babytøy

[Anonym bruker]

Hehe, takk anonym 17:18, nå ler jeg gjennom tårene. "Bare så det er sagt så varte skuffelsen i 3 timer. Etter noen kyllingvinger og litt cola var han klar for å shoppe rosa babytøy :D" hehehehe!!

 

Må visst prate med ham likevel, det kan jo faktisk være det stemmer at han ikke er skuffa

[Anonym bruker]

her var det motsatt, sambo var så sikker på at vi skulle få jente og gledet seg enormt til det...han sa rett ut at det ville bli litt skuff med gutt, han var så redd for at han ikke skulle klare å like en gutt. (har med barndommen hans å gjøre)

Det ble ei jente, og han er superfonøyd. Nå snakker vi om neste..og han har helt glemt hele fobien for gutt og ønsker det like mye som jente.

 

Tror man forandrer syn på ting når barnet er der...da skjønner man hvor ubetydelig det er med kjønn.

[Anonym bruker]

Vi har jente...bf her ble skuffet da han på ultralyden fikk høre d ble ei jente. Jeg ble SÅ skuffa for d fordi for meg ikke hadde noen betydning.

 

Men etter at jenta hadde kommet var alt glemt og han kunne ikke ønsket seg noe annet enn akkurat henne:)

[Anonym bruker]

Når vi så at det var jente på ultralyden jublet jeg mens han ble litt mutt, men selvfølgelig superstolt over å ha sett den lille snuppa i 3d. Det tok ikke mange timene før han hadde bygget seg opp dusinvis av fantastiske forventninger til det å få en liten datter.

 

Nå er hun rundet året og far er helt fortapt i sin lille prinsesse, og sier at han synes jenter er så mye søtere og at han er så glad for at vi fikk jentebarn.