Er det så vanskelig å si nei??

[Anonym bruker]

Altså jeg kan også ha vansker med å si nei til folk når de spør meg om forskjellige ting. Men sambo er hakket ganger ti værre. Han sier ja til alt uten å tenke på familien som faktisk sitter hjemme og venter og venter.

 

Nå har han vært mye borte en stund og det er greit for det var avklart, men er det da storforlangenes å mene at den tiden han faktisk har fri skal han bruke på meg og lille?

 

Jeg tør nesten ikke legge planer for jeg vet nesten sikkert at han har noe fore. Jeg vet jwg må bli flinkere til å forlange at jeg også skal få fritid alene - og jeg tror det er viktig at de to får kvalitetstid sammen.

 

I dag når han kom hjem sa jeg bare at i morgen tidlig skal du ha lille mens jeg drar å ordner noen småting. Ja okei, det var greit. Men så må han sitte her å vente for å få levert noe til en, det skulle han egentlig i morgen, men han kom litt tidligere. I kveld. Ja nå er klokka snart halv tre og han er enda ikke kommet. Det må da gå ann å si at desverre jeg skal opp tidlig i morgen så jeg må nesten sove jeg. Det var jo i morgen det var avtalt. så da vet jeg at jeg får et svare strev med å vekke opp han i morgen, noe som antakelig ender med at lille blir med meg og alt tar mye lenger tid. Det har jeg egentlig ikke tid til i morgen.

 

Hvordan i svarten skal jeg lære den mannen til å klare å si nei og å huske på at han har faktisk noen hjemme han må spørre om det er greit...

 

Jeg vet vel svaret selv, men måtte bare få skrevet det ut. Og å gå fra han og at dere ikke skjønner at jeg gidder bo med en sånn kan dere egentlig bare glemme å si. Dette er det som irriterer meg med han, ellers har vi det faktisk bra.

 

[Miss Misantrop]

Mitt råd er at du ikke tar den lille med deg i morgen. Du bør ha klare grenser for deg, så blir det kanskje lettere for han å skjønne at du også er en person han må ta hensyn til. Du skal jo liksom være bestevennen hans og da må han behandle deg skikkelig. Å vekke han er hans ansvar. Du sier du går og da får han stå opp å ta vare på sitt barn. Det tror jeg de fleste voksene mennesker er kapable til å skjønne. Dessuten lider man ikke overlast av å ha mistet en natts søvn. Lykke til.

[Anonym bruker]

hei HI. slik er det hjemme hos meg også. som jeg kunne skrevet innlegget selv. hadde jeg vært deg, hadde jeg bare stått opp og overlatt ansvaret til pappan, gått å ordent meg og bare dratt. så får han stå for sine egne valg. jeg har beynnt med det nå, for jeg gidder ikke passe på han lengre. nå får han feie for eiga dør. hehe.. noen ganger er det litt slemt, men de som oss må lære.

[Anonym bruker]

Jeg gjorde det. Jeg sa bare at nå drar jeg, lille har fått tørr bleie men må ha mat. Så bare ventet jeg så jeg så at han sto opp. Og de har jo kost seg veldig. Er bare så dumt at det må så mye styr til for at jeg skal få meg litt alenetid eller få sove lenger en morra.

 

Men denne kampen skal jeg klare å vinne nå, jeg gir meg ikke. Men nå begynner jeg jo snart å jobbe igjen da så da har han ikke mye valg siden han oftest er hjemme på morningen. Gleder meg faktisk til det jeg!

[Miss Misantrop]

Så flink du var!!

[Anonym bruker]

Takk:-) Må bare få han til å skjønne dette her. Jeg må slutte å være så altfor snill alltid. Sette meg selv først noen ganger også:-)