Anngående å varsle barnevernet

[Anonym bruker]

Jeg synes alltid at de innleggene om å kontakte barnevernet er hysteriske, men nå begynner jeg nesten å vurdere å gjøre det samme.

 

Naboene våre har en sønn. Han er to år. Av forskjellige grunnner er vi litt bekymret for om han blir utsatt for omsorgsvikt.

Han går ofte rundt ute i gata alene . Det er et villastrøk uten gjerder til veien. Det er mye busker og trær og lite oversiktelig så det er egentlig utrolig uansvarlig at han går uvoktet rundt. Han er som andre toåringer utforskende og løper rundt overalt. Vi deler parkeringsplass og det er utrolig ekkelt å tenke på at denne gutten plutselig kan dukke opp bak bilen. Det er klart vi kjører utrolig forsiktig, men alikevel, ikke alle gjør det. Dessuten kan ulykker skje, uansett hvor forsiktige man er.

 

Han får også utrolig mye kjeft, Blir tatt hardt i armen om han ikke lytter med en gang. Et eksempel er når han skal sove om dagen. Uten forvarsel kan plutselig en av foreldrene gripe han hardt i armen og si at nå SKAL du sove. Da skriker han selvsagt og da blir han dratt inn og kalt vanskelig og trassig. Daglig hører vi kjefting og skrikning fra huset deres.

 

Dessuten ser gutten alltid ustelt ut. Skitten og går rundt i pysjen hver dag. Og det skjer ofte..

 

Jeg har sagt fra til de flere ganger anngående det at han går fritt ute i gata.

 

Hva synes dere. Jeg kommer nok ikke til å kontakte barnevernet men er alikevel bekymret.

 

[Northernlights]

Før han blir drept av en bil, ville jeg absolutt varslet barnevernet.Ja, det hadde jeg virkelig!

[Anonym bruker]

Hvis du mistenker at gutten utsettes for omsorgsvikt så synes jeg du skal sende en bekymringsmelding til barnevernet. Så får det være opp til de å vurdere om gutten har det bra, eller om foreldrene trenger hjelp. Jeg tror at vi av og til er for redde for å bry oss, og dermed er det barn som burde hatt hjelp som ikke får det, eller får det for sent. Det er jo mange tiltak barnevernet kan sette i gang uten å ta barnet fra foreldrene

[Gjest]

Ja, hvis det er slik du beskriver så er en bekymrings melding på sin plass....trolig vil de få litt hjelp og støtte i første omgang.

 

HUsk å beskriv etter beste evne situasjonen dere har observert, uten å utmale den og overdrive.

[~Simelisa & Marina~]

Av morsfiguren som du er så burde du absolutt gripe inn å ta ansvar som nær nabo...

[FuriLaks]

Utifra det du forteller, ville jeg kontaktet barnevernet hvis jeg var deg.

Du er redd for omsorgsvikt og jeg syns ikke du er hysterisk!

[Anonym bruker]

Vanskelig situasjon det der,,, jeg ville vært livredd for å ødderlegge livet til noen, hvis jeg ikke var 100% sikker...

men slik du beskriver det, så høres det ikke så veldig trygge omstendigheter for den gutten.

tørr ikke si hva du skal og ikke skal, men jeg ville blitt 100% sikker og observert litt før jeg kanskje hadde gjort noe.!

for hvis du har bare sett den gutten 1 gang el 2 alene, og hvis du bare tilfeldigvis har vært på riktig tidspunkt akkurat da disse tingene har skjedd, så er ikke sikkert at dem er dårlig foreldre for det.

Og dem kan slite veldig med bv unødvendig.

[Northernlights]

Man ødelegger virkelig ikke livet til familien ved å si fra at en toåring løper rundt i nabolaget.

Huff!

 

Hadde min gutt,som er 2,5 løpt rundt ute uten tilsyn, hadde jeg håpet noen sa fra tikl barnevernet, for gutten min sin skyld!

[Veronica,Victor&Adelina<3]

Jeg hadde varslet om det var min nabogutt. Dette er en spesiell situasjon og syntes ikke du en gang trenger å tenke deg om flere ganger.

[Gjest]

Man ødelegger ikke livet til noen om barnevernet kommer inn i bildet. Jeg er utd det selv og vi skal ført og fremst tilby hjelp og veiledning. Vi kommer ikke hjem og drar en unge ut av hjemmet om det ikke gjelder svært alvorlige saker. Syns du skal kontakte bv slik at de kan gripe inn med sin kompetanse;)

[Trollemor og snuppa!]

Det heter jo bekymringsmelding, og du er jo bekymret? Derfor må du si i fra! Det er jo opp til barnevernet og avgjøre hva som skal skje videre.. Og uansett burde de foreldrene fått seg en vekker!!

 

Stakkars unge...

[Mamma til lille M&L]

Enig med Trollemor. Det heter "bekymringsmelding" av en grunn. Det som skjer når bv får inn en melding er at de setter igang en undersøkelse rundt denne meldingen for å få mest mulig informasjon om barnets situasjon. Dersom dette barnet har det fint vil jo ingenting skje, annet enn at familien får vite at de har mottat en melding, og dermed kanskje går litt i seg selv? Og dersom det skulle vise seg at det foregår omsorgssvikt så vil det bli satt igang tiltak i hjemmet i første omgang, for å hjelpe familien. Så vil egentlig påstå at det i dette tilfellet UANSETT vil være best å melde fra, istedet for å sitte med dårlig samvittighet for at du ikke gjorde det dersom noe skulle skje?