uvanlige tanker?

[surremus]

er det bare jeg som begynner å få litt hetta? nå syns jeg tiden går altfor fort, har liksom lagt flere uker bak meg enn de jeg har igjen foran meg av svangerskapet.... for en stund siden solgte vi bilen vår, det var ikke akkurat det man vil kalle en egnet familiebil,og nå er den nye bilen omsider her.

så nå er barnevogna bestilt, familiebilen er på plass, magen er blitt stoooor, og begynner å føle meg VIRKELIG etablert....på en god måte, absolutt, helt klart! jeg gleder meg masse til dette, men isj....dette går fort fort og føler ikke at jeg får tid til å venne meg til å være gravid og å skulle føde.

blir dette bare surr, eller er det andre som føler det slik og?

 

[farmen]

vil langt derifra si at det er uvanlige tanker du har! det er vanlig å skulle forberede seg før barnet kommer, hvilket vil si at du gleder deg og har tenkt på tiden fremover! jeg liker denne planlegginga (dog ikke å tenke på den økonomiske biten, for der er jeg helt blank nesten...)

 

lykke til! :-)

 

klem

[Anonym bruker]

Ja, det går fort!

Eg går på skule, og siste halvåret av skule går alltid fort. No har vi ei god veke igjen, og så er det ferie. Då er eg 25+5! Har jo ikkje hatt tida til å nyte graviditeten jo! Og til sommaren skal eg jobbe. Så då blir det og litt knapt med tid.

Rart med tid. Det er ein utruleg relativ ting!

Noke som kan ta ei evigheit for somme går utruleg fort for andre.

 

Håpar du får nyte det du har igjen av svangerskapet no:) Det håpar eg at eg får gjort i allefall:)

[sivbeate]

Jeg begynte plutselig en morgen her å få hetta. Vi skal selge den ene hytta, bruke pengene på å pusse opp nesten hele huset, å dette skal vi være færdig med til oktober, hjeeelp!!

Å nå har vi gått gravid over halve tiden og!! Nei, vi må ikke stresse med alle slags tanker, dere har sikkert også hørt hvor laaang tiden på slutten blir å at vi da bare går å venter å venter å venter. Vi kan ta disse stress tankene da foreslår jeg! =)

[Gjest]

Ja det begynner å nærme seg egentlig... Og merker "panikken" begynner å komme her! Var å henta ny bil i helga, så nå har vi bil-lån igjen plutselig!

(Noen som vil kjøpe en Volvo V40?? Hehe...)

Det er EN stor utgift. Og så må vi begynne å tenke på å kjøpe inn diverse utstyr til de to små nurkene snart, og det er en annen stor utgift.

Heldivis fikk vi igjen en del på skatten begge to i år, kommer godt med! Hehe...

 

Hadde ikke "tid" til å nyte graviditeten noe særlig før, men nå er eg 50% sykmeldt. Og det er noe heilt anna merker eg! Får slappa av noen dager og komt meg til hektene igjen. Og får god tid til å kose meg og nyte graviditeten

[Tinatulla]

Skjønner meg så godt på hva du sier.

Vi har bodd hos svigers nå i et halvt år og over halve svangerskapet er gått og panikken min brer seg over meg. Endelig fikk vi oss et hus nå for bare et par dager siden, så jeg slipper å bekymre meg over den biten. Men vi tar over 1 juli, og det er fortsatt all flyttingen og alt av innkjøp, salg/kjøp av biler osv osv osv.. jeg føler meg litt stresset fordi det er så kort tid igjen, og den tiden som har gått forsvant så fort. Jeg håper å få roet meg litt ned før jeg skal føde. Det begynner å bli mer realitet for meg at jeg faktisk er mamma alt, og skal føde i oktober også. Og det er en panikk i seg selv. Er bare 21 og vi er ferske førstegangs foreldre begge to. Derfor er også dette mye av bekymringen min. Klarer vi det? Hvordan kommer det til å bli? Osv.. mange tanker som surrer i hodet mitt om dagen. MEN, en ting er sikkert og det er at jeg alikevel kunne ønske jeg skulle føde i dag, og jeg gleder meg så vanvittig til den lille kommer. Jeg venter og venter og er så spent!

[Anonym bruker]

Her er noen av min uvanlige(?) tanker:

 

Jeg har fått intrykk av at hvis man ikke har utdannelse, jobb med bra lønn, bil, hus, er rundt 30år så er det dumt å få barn, rett og slett

Ser på folks reaskjoner når jeg forteller at jeg er student og at mannen min jobber med det han gjør. Det er ihvertfall ikke smil jeg får!!

 

Jeg følte lenge at det var nesten som en 'skam' at jeg ble gravid siden jeg ikke har mye penger, er så ung etc.

 

Bare lurte om det var andre som tenker sånn....eller har opplevd dumme komentarer...

 

[tojus]

Du skal bare være glad for at dere har tatt sjansen på å få barn uten at alt er "på plass"! Vi turte ikke prøve før utdannelse, jobb og rekkehus var på plass. Noe vi dengang opplevde at "samfunnet" hadde lært oss var fornuftig (og som du føler nå). Det skulle vise seg å ta nærmere 10 år før vi lyktes.

 

Nå har jeg noe av den motsatte følelsen som du har. At "samfunnet" syns vi var dumme som ventet så lenge (rundt 30 år), fordi det blir vanskeligere å få barn jo eldre man blir. Har følelsen av at "samfunnet" mener jeg har vært en egoistisk selvrealiserer, når jeg bare føler at vi har gjort det som vi mente var til beste for et barn og det som var forventet av oss... Har ikke opplevd dumme kommentarer, men har jo vært mye i media de siste årene om at kvinner (trengs det ikke menn for å få barn?!) i dag venter for lenge med å få barn. Nå som denne problemstillingen er satt på dagsordenen, håper jeg myndighetene vil gjøre det lettere å få barn i studietiden. De vil vel både ha folk med utdannelse og barn?!

 

Men man kan jo ikke få barn tidlig bare fordi det er det smarteste biologisk sett, eller vente til man er 30 år fordi det er det fornuftigste økonomisk sett. Noen føler seg tryggest ved at alt er "på plass", andre føler for å starte tidlig. Foruten å ha noen å få barn med, må man jo være klar til å bli forelder. Så lenge man virkelig ønsker seg barn og vet at man kan gi det nok kjærlighet og mat på bordet, anbefaler jeg alle å starte så tidlig de bare har lyst. Og sett gjerne i gang uten en fast partner også, om du skulle synes det passet... Drit i de andres mening og lykke til!

 

 

[Deneb]

Førstemann hos oss ble født da jeg var 21 år, bodde i leiebolig, kjørte en gammel bil, hadde vikariater og ingen utdannelse etter videregående. Det var ikke noe problem likevel. Lista ble lagt etter lommeboka, og jeg tror ikke mitt barn hadde det annerledes/"trangere" enn andre barn av den grunn. Det var bare snakk om prioriteringer fra min side.

Nr. 2 kom da jeg var 32 år og nr. 3 kommer etter jeg har fyllt 34 år. Nå har jeg god utdannelse, stabil økonomi, trygg jobb, stort hus, ny bil og et fantastisk ekteskap. Vår eldstemann vil nok ikke tenke at de to minste har en bedre oppvekst enn han, men vi vil helt sikkert merke forskjellen for vår voksenes del. Nå kan vi både reise til Legoland med ungene og på "voksenferie" hvis vi vil det - og helt uten at regningene hoper seg opp hjemme )