Et spm. om barneoppdragelse, hvordan ville dere taklet dette?

[Anonym bruker]

Må spørre her, for jeg klarer ikke helt å se nøytralt på situasjonen fordi vi er så uenige. Mannen har to barn fra tidligere. Han på 10 år har det med å komme med raseriutbrudd og slå seg HELT vrang, forrige helg fordi han måtte spise grønnsaker. Dette ble en prinsippsak for far som sa at det var greit hvis han spiste EN liten gulrot, EN! Han ville ikke la han få viljen sin og slippe unna, så han holdt på at EN skulle han spise. Da slo ungen seg helt vrang nektet å snakke, nektet å spise og gjemte seg bak gardinen. Så kommer det som vi er uenige om:

 

Jeg mener at han da bare skal la ungen sitte og furte, IKKE gi han oppmerksomhet. Broren hans satt pent og spiste, og pratet hyggelig, han spiste grønnsakene sine. Far var da mer opptatt av å prate hyggelig til han som var furt for å prøve å få han til å prate igjen, og overså han som oppførte seg pent, som prøvde å få kontakt med far. Jeg mener han da skal gi han som faktisk oppfører seg all oppmerksomhet, overse han som furter, for å vise at det er SÅNN man skal oppføre seg for å få oppmerksomhet. Syntes så synd på han stakkaren som faktisk hørte på far og gjorde som han fikk beskjed om uten å protestere, og fikk ingenting igjen for det, bare å bli oversett...

[Nordhagenjentene :)]

Jeg ville oversett ungen som var vrang ja... Han lærer seg til at det er sånn han må oppføre seg for å få oppmerksomhet...

[Miss Foster]

Du har helt rett og far tar feil.

[Anonym bruker]

Helt enig med HI. Far gjør seg selv en stor bjørnetjeneste ved å belønne den trassoppførselen der. 10 år gammel og den oppførselen der hadde ikke blitt mye oppmerksomhet her i gården gitt. Enten måtte han satt seg pent ned og spist den avtalte gulroten eller marsj på rommet. Endte det forresten med at han spiste gulroten eller?

[junijente fikk julijente]

Vi har slutta å gi stesønnen min oppmerksomhet på furting. Han er veldig god på dette til tider, har akkurat blitt 13 år, så vi synes vel det er på tide at han slutter med det snart (venter på at det går over i pubertets-sinne). Men uansett, når han blir furt nå går han bare på rommet sitt, og der får han sitte helt i fred til han kommer ut av seg selv. Vi gidder ikke verken godsnakke eller kjefte, det kommer vi ingen vei med (har prøvd maaaaange ganger).

Jeg har kjørt samme opplegg på barna jeg har vært støttekontakt for også, god oppførsel får positiv oppmerksomhet, mens dårlig oppførsel blir oversett, med mindre det er ting som må slåes ned på (slåssing osv, men det blir jo litt annerledes). Fungerer mye bedre enn å kjefte eller godsnakke og dermed lære barna at det er denne oppførselen de får oppmerksomhet på.

 

Kan forresten legge til at stesønnen min også er helt håpløs med grønnsaker, så det har vært årsak til mye furting her i gården også. Fint vi ikke er alene om det...

[Anonym bruker]

Neida, far lot han slippe og prøvde tilslutt å si at han kunne slippe å spise den lille gulrotbiten, bare han spiste NOE mat, men da var han allerede så trassig at han nektet å spise noenting. Blir helt dårlig av sånn dulling og oppmerksomhet rundt dårlig oppførsel!

 

HI

[Anonym bruker]

du vet jo at du har rett, men min erfaring er at det nytter svært lite å legge seg oppi andre sin barneoppdragelse, fordi om en er sammen, bor sammen, har andre barn sammen. jeg har forsøkt, og et av problemene var temmelig tilsvarende som det du beskriver, der begge var hans særkullsbarn, og den ene fikk utarme hele familien med trass og den som oppførte seg fint, fikk nesten ingenting.

 

etter vi fikk barn sammen har jeg sluttet å kjempe, jeg ar ikke kapasitet til å kjempe for andre sine barn, mot foreldrenes vilje. det er bedre for alle at jeg heller fokuserer min energi på å ta meg av vårt fellesbarn. nå bærer det frukter, og jeg får ofte komplimente på hvor grei og veloppdragen vårt barn er. og jeg vet at særkullsbarna har dårlig rykte både på skole og nabolag.

 

jeg er stolt over barna mine, og det som vi får til. det gir livet mening å oppdra og utdanne, leke og lære, å få alt det positive som følger med. å stå å stange hode i veggen og ikke komme noen vei med andre sine barn, ikke fordi barna er så ille, men fordi foreldrene ikke gidder bruke litt fornuft på oppdragelsen, det har svært lite for seg. det blir bare dårlig stemning mellom meg og min mann, mellom meg og hans barn, stortsett over hele linja. så det har jeg sluttet med.

[Anonym bruker]

Her hadde han fått beskjed om å spise like mye av grønnsakene (evt hva annet det måtte være) som resten av middagen. Så enten hadde han sittet ved matbordet til det var spist (selv om alle andre går fra bordet) eller i seng ved mye bråk.

 

Når det gjelder grønnsaker generellt så har vi ikke mye problemer, men tomater vil de oftest ikke ha. Når det gjelder sånn spesifikt lar vi være å gi dem det, da finnes det så mye annet som de kan få. (Grønnsak er grønnsak, selv om vi varierer.) Men når minstemann bare vil ha spagetti og ikke kjøttsaus så blir han sittende til maten er spist!