jeg blir sprø (og lei meg..) (om sex)

[Gjest kalinikta]

Mannen min og jeg har et TIDVIS bra sexliv, i gode perioder blir det vel ca 1-2 ganger i uka vi har sex. Hvis jeg kunne valgt hadde det nok blitt annenhver dag kanskje. Det betyr mye for meg, både bekreftelsen det gir meg (nærheten vi da har er jo bare vår) og dessuten gir det meg energi og jeg føler meg bra. Sliter med selvtilliten og merker at mangel på lyst fra hans side drar meg skikkelig ned Nå er det over 1 mnd siden sist, det har vært travelt og han har jobbet mye, og dermed avslått hvis jeg har foreslått. Nå har jeg bare "gitt meg" og spør ikke mer, og han "tenker ikke på det" som han sier, men det gjør jeg. Vi har gått i både 4 og 6 mnd på denne måten, og det sliter på meg. Hva kan vi/jeg gjøre?? Er det jeg som er nymfoman som ønsker meg et sexliv selvom vi har jobber og små barn?

[Gjest]

Slett ikke.....dette er noe dere bør finne utav sammen. Kansje en tur til legen hadde vært noe også, hender det er hormonelt hos menn.

 

Det er også viktig å ikke mase og bebreide. Å forføre er ofte enklere,men samtidig som man selv er mer utsatt for å bli avist og såret.

 

Jeg HATER å bli spurt om jeg vil ha sex, det gjelder for samboeren også, det ødelegger tenninga.

[Gjest kalinikta]

Jeg spør aldri direkte, det er mer forsøk på å forføre. Men som du er inne på er det vondt å bli avvist også Opplegg av typen "naken nydusjet kone i sofaen" funker ikke, og da føler man seg dum altså. Han har sagt rett ut at hvis han ikke er i det humøret i utg.punktet er det "ingenting i verden" jeg kan gjøre for å få ham på andre tanker. Tror poenget hans med å si det var at jeg ikke skal ta det personlig, men det gjør jeg altså Han har totalt lege-skrekk, og spesielt mht sånne "flaue" ting som feks sex. Hvordan kan de finne utav hormoner osv? Blodprøve?

[Gjest]

Vil tro de kan måle dette ved å ta en blodprøve ja. Stress og depresjon kan også nedsette sexlysten og evnen hos menn.

 

Samlivet er sårbart når det kommer til slike problemer, sex er ofte en av de store konfliktene et forhold kan ha, vanligvis er det kvinnen som vil ha mindre, og mannen mer, det er også akseptert sosialt på et vis. En man som mangler lyst er litt mer "tabu", og vi kvinner er også ekstra sårbare og føler oss fort uattraktive og mislykket, mannen sier kansje ikke noe, men kan føle seg utilstrekkelig..så har man en vond sirkel i gang.

 

Du kan selv gå til din egen fastlege og ta det den veien, eller ta kontakt med en sexolog.

[Gjest kalinikta]

Ja det er sant, det blir fort vondt og sårende begge veie; jeg føler meg unormal og han føler seg utilstrekkelig.. Og åpner man en avis står det svart på hvitt at menn vil hele tida og damene har vondt i hodet. He he. Takk for svar. Skal prøve å ta tak i dette (på riktig måte..)

[kokosyklus]

Jeg synes du er heldig som har den lysten.

 

hvis dette hjelper:

 

vi har ei snuppa på 4 mnd. Vi giftet oss for et år siden. Vi kan nesten telle på en hånd antall ganger vi har hatt sex siden bryllupet. Hadde ikke på bryllupsnatten fordi jeg var kvalm i svangerskapet:) hadde en gang i uke 12, deretter gikk det 6 mnd til neste gang.

Nå etter fødslene har vi hatt sex 3 ganger hvorav den første ble avbrutt pga smerter.

 

det jeg vil frem til er at både mannen min og jeg er så slitne nå, at vi ikke orker. Vi koser masse med hverandre og snakker masse om dette. Senest i går. Vi tar det ikke så tungt, så lenge vi kan snakke om det, froteller hverandre at vi elsker hverdanre daglig og koser spontant, kysser og er kjærester ellers. Så klart savner jeg det innimellom, men vi er begge så himla slitne når han kommer hjem fra jobb at vi ikke orker.

 

jeg tror at hvis man greier å ha nærhet til hverandre til tross for et fraværende sexliv, så greier man en kort periode uten. Problemet kommer hvis man aldri orker å ta det opp iegjn. vi vet at dette er for en kort peruiode med mye jobbing etc, så det plager oss ikke ennå...'

Vi planlegger jo ikke et ekteskap uten sex, det ville vært fro trist!

[Konsulent surrehue+3 med tut]

De aller fleste ønsker å ha et aktivt sexliv selv om man har små barn og har jobb. Vi har perioder der vi ikke har så mye sex, kanskje 2 ganger i mnd, og i andre perioder har vi mye sex, nesten hver dag.

 

Jeg har mye lyst og vil gjerne ha hver dag. Spør han aldri direkte, men "legger opp" til sex ved å være mye nær han, og tafse masse på han i løpet av dagen. Det er pirrende, og man holder spenningen dagen igjennom.

 

Du får prøve deg litt fram med litt kjærtegn, små kyss og komplimenter. Kanskje han finner gnisten og vil ha sex oftere.

[Gjest kalinikta]

Han er veldig glad i kjærtegn, og gir dem ofte også. Men han vil ikke mer. Så det som skjer er at jeg blir forventningsfull i løpet av dagen fordi det er mye kjærtegn og berøring, men så vil han aldri mer. Så nå holder jeg meg mer unna enn før fordi jer er redd han syns jeg maser, og dessuten er det slitsomt å misforstå ham stadig; at han virker med men så trekker han seg fordi når kvelden kommer er han sliten osv. Før vi fikk barn hadde vi 90% av den sexen vi hadde på morgenen eller dagen; så jeg tror det har mye å gjøre med at han er utslitt på kvelden (jobber hardt fysisk hele dagen.) Men nå har vi jo to små barn, og å "planlegge" sex er dessuten skikkelig turn off for ham (mens jeg ville likt å han en date av typen "på onsdag skal vi..." osv, men det vil ikke han). Litt i utakt ja.