Åh,fant ut at jeg er gravid igjen i morgest!!!! Hjeeelp!!!!

[Anonym bruker]

Dette blir nr 3,er så deppa nå!!!!!

Forholdet mellom meg og min samboer holder på og skranter..Regner med at det blir slutt...

Dette var ikke planlagt,går på p.piller..Vet ikke om jeg klarer og ta det bort,men og sitte med 3 alene da...HJEELP!!!!!

Ikke rettferdig for den lille og ikke ha pappan sin i nerheten første tiden heller..

Hva hadde dere gjort folkens?

Kan noen legge ut dette på skravle for meg?

[Anonym bruker]

Hadde gledet meg til å gi liv til et nytt menneske og konsentrert meg om den gleden. Klarer du 2, så klarer du 3. Forholdet kan dere jobbe med, og hvis ikke klarer du deg fint alene. Og hvis den lille kunne snakket, ville den nok bedt deg om å få leve selv om pappen ikke er der i begynnelsen, og h*n vil nok takke deg for den avgjørelsen en gang

Gratulerer!

[Anonym bruker]

huff,er så vanskelig!!!! TRor ikke det er så mye og jobbe med lengere dessverre...Men ser for meg at det blir veeeeldig slitsomt med 3...2 går greit liksom!!!!

Er så fortvilet nå!!!!

HI

[Anonym bruker]

Du har likevel skapt et liv, og det er utrolig og fint. Et liv og et hjerte som slår. Tenker du kommer til å bli kjempeglad når du får se babyen din bli født og vokse opp, du kommer ikke til å angre!

Og som de fleste sier, går det greit med 2 så går det også bra med 3, det er ikke så stor forskjell

[Anonym bruker]

Slutt tvert med p-pillene i alle fall, men det vet du nok Har lyst til å gratulere jeg, men det blir vel litt feil for deg? Siden du fant ut dette idag, så er du nok i sjokk nå og ikke har klare tanker om hva du skal eller ikke skal gjøre. Er forholdet helt ferdig, eller er det mulighet for samlivsterapi? Tror faktisk ikke at 3 barn er SÅ mye forskjell fra to, men jeg vet jo ikke da. Jeg har to og er gift med barnefar. Skjønner du er fortvilet nå, men bruk ukene framover til å tenke nøye over livet ditt og livet du har i magen. Håper du finner fram til en løsning for deg. Personlig tror jeg man kan takle det man bestemmer seg for å gjøre. Lykke til!! nei, vet du...jeg gjør det jeg: gratulerer!

[Anonym bruker]

var veldig stor forskjell fra 1-2 synes jeg... så for meg at det er noe av det samme=) får tenke godt gjennom dette iværtfall!!!

takk for svar!!!

HI

[Anonym bruker]

Skal kanskje ikke uttale meg om det å ha 3 barn når jeg kun har 1 selv for øyeblikket. Men hører andre rundt meg si at den største overgangen var fra 1 til to barn. Og ikke så stor til 3. Dette kommer fra de som har 3 barn altså :-)

 

Dette er et valg du må kunne leve med selv også. I forhold til et skrantent forhold så vil også jeg råde dere til familieterapi. Det er faktisk en del som kommer seg gjennom en tøff periode pga det. Og dersom det ikke skulle fungere så kommer du til å klare det på egenhånd. Og det kan jo hende at far stiller opp masse for barna selv om dere ikke bor sammen?

[Anonym bruker]

han kommer til og stille opp,det vet jeg!!! Men føler at han ikke blir så godt kjent med den lille siden de ikke bor sammen..Og kan ikke ha den lille så mye alene første tiden pga amming og sånn..

Ser for meg høygravid,alene her,2 barn som skal stelles,lages mat til,leveres i bhg osv...KOmmer til og bli tøft!!!!

Men klarer jeg og ta bort et liv da?nei,dette var en ekkel situasjon..

[Gjest]

Skal ikke stikke under en stol at det er travelt med 3 barn, alt går heldigvis....følg hjertet i slike saker.

 

 

[Anonym bruker]

Selv om det ikke er drømmesituasjon, så vil barnet velge livet. Om pappaen er der i begynnelsen er ikke det viktigste, det kan de ta igjen senere.

Men ikke bruk uker på å tenk på det hvis du i det hele tatt vurderer abort (noe jeg synes du ikke skal gjøre!).

Hvis du skal fjerne fosteret, så gjør det med en gang, og ikke la det utvikle seg og vokse til ingen nytte.

[Anonym bruker]

Hvis dere fortsatt er så gla i hverandre at dere orker å ha sex må det jo være NOE å jobbe med... jeg hadde hvertfall ikke orket å ha sex med en jeg hadde null følelser for, sex er det siste jeg tenker på når vi krangler...

 

Lykke til, uansett hva det måtte ende med...

[Anonym bruker]

Hei - kjære deg:-)

 

Jeg er selv uplanlagt gravid med nr 3. Vi har to tette små fra tidligere på bare 4 år og 2 år. Jeg ble også gravid på pillen, så sjokket var dessto større, spesielt fordi vi slet ganske lenge med å bli gravide med begge de to første. Forholdet vårt er også "sånn der" - jeg har ingen garanti for hvor lenge det holder, og tar en dag av gangen. Enn så lenge bor og holder vi sammen. Vi krangler en del om det meste, og ingen av oss er vel egentlig lykkelige i forholdet.

 

Allikevel var tanken på abort fullstendig utelukket. Jeg kunne rett og slett ikke ta bort et lite liv når jeg vet hvor fantastiske de to ungene vi allerede har, er. Dessuten er søsken en berikelse selv om det blir en munn til å dele godene med. Samboer var heldigvis enig i tankegangen min, og ordet abort ble aldri nevnt. Det er stritt med to barn, men som flere over her sier, tror jeg ikke overgangen til tre blir så enorm. Man er jo allerede "bundet på hender og føtter". I tillegg kan de arve en del av hverandre, så man ikke tipper over rent økonomisk heller. Tror også man fint kan klare tre alene - ser en ung mor i bgh til datteren min er alene med tre små.

 

Nå er jeg 26 uker på vei, og spiren er blitt til en lillebror som sparker og romsterer i magen min til storesøsters og storebrors glede. De vil hver morgen kjenne på magen min, og storesøster vil kjenne hver kveld om han har blitt større, og lurer på når babybror kommer ut. Vi begynner å glede oss til å få tre barn. Det har vært litt tung på jobb etter at jeg fortalte nyheten. Jeg har fått mange spm om dette var planlagt osv, men også særdeles mange gratulasjoner... Tror det gir litt status på en måte å få tre eller flere barn...

 

Jeg håper du velger å beholde spiren. Den vil få det fint selv om pappa kanskje ikke er til stede hver dag. Den vil jo uansett få en fin mor og to fine søsken. Ring til legen din og forklar situasjonen. Jeg har vært åpen fra dag en i forhold til legen min om at dette er en graviditet som egentlig ikke er ønsket, og er nå sykemeldt 100% slik at jeg skal få tatt det fullstendig med ro, og slappe av til babyen kommer.

 

Masse klemmer fra meg:-)

[Anonym bruker]

Dette var nok ett sjokk for deg. La det synke litt inn, ta mannen med i tankegangen din.

 

Det er klart det er mer travelt med 3 enn 2. Hvis du i tillegg tror det blir slutt, blir det enda travlere, men du/dere klarer det nok.

 

Vil bare si til deg at avogtil kan abort også være riktig. Du har to å ta vare på i en vanskelig situasjon. Det blir selvfølgelig ikke lettere å få en til. Du kommer til å elske tredjemann like mye som de to andre, men du skal også tenke på de to du har nå og deg selv.

 

Hadde jeg vært i samme situasjon, ville jeg snakket lenge og godt med min mann. Hørt nøye på hva han sier og kjent godt etter hva jeg ville selv, men jeg tror jeg hadde fokusert på den familien jeg hadde nå og konsentrert meg om å få til ett evt uungåelig brudd på best mulig måte for de to du har.

 

Jeg vil ikke gratulere deg i denne vanskelige situasjonen, velger du å ta abort er dette ett riktig valg for deg og dine. Velger du å beholde er dette ett riktig valg.

 

Snakk med mannen din, tenk godt selv og kontakt evt Amthea (hvis det skrives slik).

 

Du må ta det riktige valget for deg selv, ingen av valgene blir lette.

 

Jeg ønsker deg all mulig lykke til, uansett hvilket valg som er rett for deg og dine.

[Anonym bruker]

Jeg er skeptisk til abort, men om du ikke er mye på vei synes jeg faktisk abort er løsningen her.Du får bare en pille, og så kommer "mensen".

Du sier du ikke kan sitte med 3 alene,og det skjønner jeg godt. Du kan jo alltids få flere barne senere (evt med ny mann) eller om det ordner seg mellom deg og samboeren din og dere finner ut at dere er klare for flere barn. Lykke til!

[Anonym bruker]

Ingen garanti at man kan få flere barn senere... ville bare bemerke dette da anonym over her snakket så "lett" om det!

 

Lykke til hva du enn velger!! Vil ikke si hva jeg ville gjort (vet det jo forsåvit ikke heller da jeg ikke er opp i en slik situasjon) men gjør det som føles rett for dere! Men prøv å se forbi sjokket....

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Er neppe mer rettferdig for den nye babyen å ikke ha begge foreldrene sammen, som de to du allerede har.

[Anonym bruker]

"Du får bare en pille, og så kommer "mensen""???

 

Det var da også en måte å se det på.

[Anonym bruker]

Dette klarer du helt fint! Vært alene med fire barn, og det var tøfft, men det gikk bra. Ville ikke byttet bort noen av dem for alt i hele verden.Uansett om jeg og faren deres ikke klarte oss sammen, så hadde vi skapt dem sammen. Verdifulle barn.

[Anonym bruker]

dette går fint :-) og dere har nå 9 mnd å fikse forholdet og fremtiden for alle 3 barna. det nytter det vet du.

tenk å komme inn i dine, mine, våre suppa, med nye partnere og unger med vanskelig bagasje. der er jeg, og det er ikke noe idyll, og veldig lite lykke.

så vær voksne og ordne opp, få det fintsammen :-)

[Anonym bruker]

Tror ikke det er spesielt tøffere å evnt være alene med tre enn med to. Etter min mening er det bedre å ha tre barn sammen med EN far, enn å starte på nytt med en ny mann, som det også evnt skjærer seg med. Dessuten er det ingen garanti at man kan bli gravid på nytt en evnt ny gang.

 

 

[Anonym bruker]

Og ha 3 barn er noe annet enn 2. Når jeg har bare 2 her, er d ganske rolig,men 3, helt kaos.

[Anonym bruker]

Stebarnet ditt som lager kaos,eller? Da jeg fikk nummer 3 var det ikke despor verre enn 2.

[Anonym bruker]

Jeg har selv tre barn, og jeg synes ikke overgangen fra to til tre var noe særlig stress jeg... Jeg er mye alene pga jobbsituasjonen til mannen, så ihvertfall 4 kvelder i uka er jeg alene om å stelle og legge alle tre. Det går helt fint! Også om morgenen er jeg alene, siden mannen begynner på jobb klokka sju, men det går helt fint det også, vi har gode rutiner, god stemning og stresser sjelden.

Når det er sagt er mannen min helt fantastisk i helgene da, han er sammen med ungene fra de våkner til de legger seg, så i tillegg til å gjøre familie-ting sammen kan jeg ta litt "fri" fra barna. Det kan sikkert du også, hvis mannen stiller opp som du sier han vil.

 

 

[Anonym bruker]

Hvis dere skulle gå fra hverandre, har du krav på mye støtte. Dessuten skal han ha dem også,og da får du mere fri enn du hadde før dere gikk fra hverandre.

[Anonym bruker]

Du får prøve å få til 50/50 ordning, om det blir brudd mellom dere. Da har barna kontakt med begge to. Selv om det beste er at dere får ut fingern,og satser på forholdet. For barnas skyld, finn fram til det dere hadde før dere ble mor og far, om det ikke er noe helt graverende som gjør at dere MÅ gå fra hverandre.