Hva er galt med meg?

[Anonym bruker]

Jeg er av typen som er redd for å være alene. Er alenemor til en skjønn liten baby. Har nå møtt en mann som jeg overhode ikke er forelska i, faktisk så irriterer han meg til tider (for det meste). Han finnes ikke sjarmerende og ikke viser han at han er gla i meg heller. Allikavel så velger jeg å være sammen med han fordi jeg ikke vil være alene. Ligger hver eneste kveld og tenker på at jeg burde gjøre det slutt med han,men jeg klarer ikke fordi jeg ikke vil være alene. Jeg vil ha en kjæreste! Hvorfor er jeg så patetisk? Hva kan man gjøre med det?

[♀ RosaPåVei ♀]

Uffda,ingen drømmesituasjon!!

 

Si til deg selv at du er en flott,sterk kvinne og mor og at du også fortjener å være lykkelig.

Har du en venninne du kan alliere deg med?? kanskje bo sammen med en stund til du eventuelt finner deg en mann du vil bo sammen med??

[Anonym bruker]

Tenk på barnet ditt! Det er ditt ansvar å finne en trygg og snill person å dele livet ditt med. Om du ikke finner noen så er det best for deg og ditt barn at du er alene!!!!!!!!!!!

[Anonym bruker]

Det beste en far kan gjøre for sitt barn er å være glad i moren til barnet, sies det! Dette gjelder da sikkert for ny samboere og, og hvis din nye samboer ikke er glad i deg er det sikkert ikke noe bra for barnet ditt!

Sett barnet ditt først, og prøv heller å finne en annen løsning på dine problemer!

[Anonym bruker]

Innlegget mitt kom kanskje litt feil ut. Han er overhode ikke slem. Kjempe flink med babyn min og er veldig snill! Men det finnes ikke noe mer. Vi har lite til felles, lite å snakke om og det er ikke noe spenning der. Han har også mange uvaner som jeg irriterer meg over,også er han av typen som ikke viser så mye oppmerksomhet. Jeg er ikke forelska,tror ikke han er det heller men allikavel så velger vi å være sammen. :-(

[Anonym bruker]

så med andre ord er han bare en romkamerat eller leieboer hos deg?

Jeg ville snakka ut med denne mannen og funnet ut hvor dere står i forhold til hverandre, ikke late som om det er noe annet enn det det er, en kommer til å bli såret, og håper virkelig ikke det blir barnet ditt