Jeg føler samboeren min er urimelig.

[Anonym bruker]

Vi har to barn sammen, men ikke råd til å kjøpe hus med mer enn to soverom.Vi trenger egentlig større plass for hans unger fra før de må jo også ha en plass å sove når de er her. Hadde han derimot ikke betalt bidrag så hadde vi hatt råd til større hus. Ikke kan vi flytte til et rimeligere område heller, for da flytter vi for langt vekk fra barna hans. Det hører også med til historien at han ikke ble kjøpt ut av den boligen han hadde med eksen, men overførte den til henne vederlagsfritt, for å sikre stabilitet for barna. Dette var lenge før jeg kom inn i bilde. Men han stiller uten egenkapital.

Jeg mener han enten må yte litt mindre til dem økonomisk, eller at han må ha dem litt mindre her hos oss. Han vil ingen av delene. Alt jeg vil er å kjøpe et hus, slik at vi får sikret fremtiden til ungene, om ikke med annet enn litt ifast eiendom. Hans øvrige unger de er jo sikra, de arver jo huset han kjøpte til dem. Han oppfører seg som en bortskjemt unge, vil ikke, vil ikke, vil ikke. Men kommer ikke med realistiske alternativer.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ham godt. De er barna hans, og jeg er sikker på at han gjør det fordi han er lei seg for å ikke ha ungene mer, og at han ikke bor med dem.

 

Han er nok like glad i deres felles barn, men bor tross alt med dem. Og det samværet er verdt mye mer enn penger.

[Anonym bruker]

Hmmm, må si jeg er på mannen din sitt parti her. Selvfølgelig skal han betale bidrag, og selvfølgelig skal de være så ofte som mulig hos pappaen sin. Hva han gjorde med pengene sine før du kom inn i bildet har du ingenting med, og har du så mye egenkapital da?

 

Skjønner at du også vil ha hus, men dere får jo bare begynne på bunnen, som de fleste andre nyetablerte par må. Kjøpe et lite koselig hus, bruk noen år på å sette det pent i stand, selg det med fortjeneste og kjøp dere et litt større hus. Det gjorde vi...

 

Ikke gå å vær bitter på fortiden hans, han har hatt en partner tidligere, fått barn med henne og tatt ansvar, synes det er flotte karaktertrekk hos en mann jeg!

[Anonym bruker]

Synes du er urimelig jeg. De andre ungene er jo barna hans, kanskje han ikke vil yte mindre til dem økonomisk eller ha dem mindre hos dere?

Sikre framtida for ungene ved å kjøpe hus?Man sikrer ikke ungene sine ved å kjøpe et hus. Dere har da en eller to inntekter har dere ikke, og nok av tid til å spare opp egenkapital til et hus etter ditt ønske.

[Anonym bruker]

jeg skjønner hva du mener HI. men, han ble jo på en måte kjøpt ut av den forrige. de hadde sikkert lån på boligen, å nå er han kvitt lånet. x'n måtte sikkert ta over hans del av lånet. han hadde jo uansett måttet betale sin del av lånet med pengene han hadde fått fra henne. hvorfor kan han ikke ha ungene 50-50 da? så slipper han bidrag. da blir det bedre rå som du sier?

[Anonym bruker]

Jeg syns vel heller det er du som er urimlig jeg.. De er hans unger, på lik linje med de ungene dere har sammen, og fordi han ikke er sammen med mammen dems lenger, blir han ikke mindre glad i barna sine. Det er jo helt naturlig at han vil se dem så mye som han gjør. Det er veldig dårlig gjort å si til disse barna at de ikke kan få se pappan sin så mye (eller å si til mamman at hun får dårligere økonomi) fordi DU vil ha eget hus.. Jeg syns du høres lite sympatisk ut, og selv om jeg forstår at du ønsker å lage det økonomisk sikkert for barna dine, er ikke det å lage det surt for mannen din i forhold til de andre barna hans veien å gå..

[Anonym bruker]

Den aller beste måten man kan sikre sitt barns framtid på, er å elske det ubetinget og vise klart at man gjør alt man kan, for at familien skal ha det bra sammen. Det kan heldigvis være gratis!

[Anonym bruker]

Jeg forstår ønsket om et eget hus, men må det skje akkurat nå? Kan dere ikke vente litt og prøve å spare litt egenkapital? Kanskje jobbe litt overtid, i helger o.l og legge penger til side for en stund? Prøv å se på det som en midlertidig bosituasjon, og heller gled deg til den dagen dere får råd...

 

Er du klar over at jo mindre han ser barna, jo mer må han betale? Da får dere heller ha barna mer hos dere for å betale mindre i bidrag til moren, er dessverre sånn det må bli da..

 

At han er som en bortskjemt unge, kan jo også bli snudd, for han kan det høres ut som du sier; jeg vil, jeg vil, jeg vil Uansett hvor flat du lager pannekaka, så har den alltid 2 sider, vet du

[Anonym bruker]

Beklager, jeg syns ikke han er urimelig. Her må muligens du vike litt.

Men dette er jo et vanskelig dilemma, så dere må bare forhandle frem en løsning dere begge kan leve med.

[Anonym bruker]

Hæ? her er det da helt klart du som er urimelig. Jeg skjønner samboeren din veldig godt. Du bør jenke deg her, altså.

[Anonym bruker]

Jeg føler at DU er urimelig.

[Anonym bruker]

Du får endel pepper her, litt fortjent, er jeg redd. Barn fra tidligere forhold er en betydelig bagasje å ha med seg, og han kan ikke "vinne" i sin nye kjærestes bilde: hvis han bruker for mye på dem, er det feil, mens hvis har ikke tar fullt ansvar, er han jo ikke en mann man ønsker.

 

Når man blir sammen med en mann som allerede har barn og betaler bidrag, vet man hva man går til. Det er bare å holde pent kjeft.

Men klart det er surt!!!!!!

[*bolla pinnsvin*]

Du er urimelig og det burde du virkelig forstå selv også.

[Anonym bruker]

Du forventer at han skal bruke mindre tid eller penger på BARNA sine? Og synes han er en bortskjemt unge fordi han ikke vil det? Det er du som oppfører deg som en bortskjemt unge her. Du er helt urimelig.

[Anonym bruker]

visst han betaler mindre bidrag kan jo fort mora nekta han å ha så mye samvær også, så kanskje det er det han er redd for?

 

Jeg forstår også din mann.

 

 

[Anonym bruker]

Skjønn skal legges til grunn for beregning av hans bidrag. Om han har gitt hele huset til de første barna sine, burde jo det holde i lange baner økonomisk, mener nå jeg helt personlig. Men, det er jo også vanskelig å bryte gamle avtaler og plutselig skulle gi mindre i bidrag. Han er jo glad i alle barna sine.

 

Hvorfor er bare to soverom et problem? Er da mange søsken som er vokst opp med å dele rom. Er jo bare å sette inn en køyeseng. Går jo helt fint det. Og kanskje er det bare midlertidig?

 

Må også få spørre hva ditt økonomiske bidrag er, siden du klager så fælt på samboeren. Noe du selv kan gjøre for at det skal bli mer penger inn i kassa da??

 

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke det er særlig imponerende med en mann som er veldig generøs ovenfor halvparten av ungene sine, på bekostning av de andre. Og forstår ikke hvordann så mange av dere faktisk kan tenke det.

[Anonym bruker]

Skulle ønske eksen min var din mann.

Kjøp mindre hus, og vær glad for det du har. Han hadde baggasje når du traff han,og det er fullstendig urimelig av deg å be han betale mindre til barna han hadde fra før, bare fordi du vil ha større hus,

[Anonym bruker]

På bekostning av de andre? Han sørget for barna sine etter et samlivsbrudd. Etterpå har han da fått ny familie, flere barn. Nå betale han bidrag til særkullsbarna sine. På hvilken måte er det å gjøre noe på bekostning av de nye barna? Man kan da ikke la vær å ta vare på de barna man har i tilfelle man skulle få flere barn senere i livet? Herregud..

 

Om noe så har jo det at han har fått ny kone/samboer og nye barn gått på bekostning av særkullsbarna. Det er jo åpenbart at nye dama ikke ønsker at fra skal tilbringe så mye tid eller bruke penger på dem.