Hege & lille Hannah <3 Skrevet 4. juni 2008 #1 Skrevet 4. juni 2008 Her merker jeg at det har blitt veldig dødt. Sambo jobber hele dagen, og når han kommer hjem, setter han seg på dataen og spiller cs eller battlefield. Det gjør så fryktelig vondt, for jeg føler at vi aldri gjør noe sammen lenger, og at vi egentlig bare bor og sover sammen. Vil jo så veldig gjerne at snuppa skal kan bo sammen med både mamma`n og pappa`n sin, men slik som det er nå vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre.... Flere som føler det slik?
(,")Elsker *Lunajenta* mi(",) Skrevet 4. juni 2008 #2 Skrevet 4. juni 2008 Føler det ikke på samme måte som deg, men jeg kan skjønne at du føler det slik. Tror det er ganske vanlig egentlig, trenger ikke bety at det kommer til å gå galt med dere men dere bør kanskje snakke om det, fortelle sambo din hvordan du føler det. At du savner ham osv.. Jeg tror det ofte kan være litt tøft for forholdet å få barn, så fint om man kan snakke åpent til hverandre om hva man føler, utrolig hvor det hjelper å snakke om ting isteden for bare å gå å tenke på ting selv...
Anettemor82 Skrevet 4. juni 2008 #3 Skrevet 4. juni 2008 Er ikke så aktivt her heller, men i og med vi har vært sammen i mange år så tåler forholdet vårt det. men som hun over skriver er det nok en ide og fortelle ham hvordan du har det. mannfolk er ikke så gode tankelesere;)
hamsterpia Skrevet 4. juni 2008 #4 Skrevet 4. juni 2008 Har det litt på samme måte som deg, HI, men jeg tror ikke det er bare sambo sin feil at det er litt dødt her om dagen da. Jeg merker at jeg bruker all energien min på velsegutt og husarbeid, og når jeg har litt tid for meg selv, så setter jeg meg ofte med en bok eller noe. Og sambo sitter enten ved pc`n eller driver ute med et eller annet. Men så er det de små øyeblikkene da, som når vi passerer hverandre i en døråpning f.eks. så stopper vi og gir hverandre en klem eller rett og slett bare stryker hånda borti hverandre i forbifarten. Det er de øyeblikkene som får meg til å tenke at vi fortsatt har det bra sammen, det er bare litt hektisk akkurat nå.
Labambie Skrevet 4. juni 2008 #5 Skrevet 4. juni 2008 Signerer denne gitt... Er nok veldig min skyld her.. Jeg går så opp i tuppa mi,at jeg ikke er så veldig interessert i noe annet. Regner med det går seg til etterhvert...
Tessa-81 Skrevet 4. juni 2008 #6 Skrevet 4. juni 2008 Jeg har det nok litt slik....at jeg føler forholdet visnet veldig etter vi fikk barn. Han sier det selv, at det er naturlig at det blir slik. Han sier at det er gutten vår som er den viktigste personen nå, at det er han som er midtpunktet. Det blir slik at han kysser og koser og forteller hvor glad han er i gutten vår for eksempel når han skal på jobb ol. Etterpå bare går han og sier "hadet" i farten. Da blir jeg lett lei meg, jeg ville jo også ha litt kos. Men når jeg tenker meg om, er jeg ikke bedre selv. Jeg prater med samboer om hvordan vi hadde det før, hvordan det er blitt og hvordan jeg ønsker at det skal være. Han er helt enig med meg, men samtidig fortsetter han dagen etterpå på samme måte. Vi er kommet i en vond sirkel der ikke jeg klarer å gi masse kjærllighet til han selv. Jeg savner det veldig masse selv og i mangel på å få, klarer jeg ikke gi. Men vi er på vei i allefall, vi prater om det:-) Det er naturlig at livet blir forandret som foreldre. Det kommer en ikke unna uansett. Men man må være flinkere å gi hverandre de små gledene, øyeblikkene og oppmerksomheten som skal til for å holde liv i følelsene! Det var no bare noen ord fra meg :-)
Snuppa_00:13 og Gutt_16:28 Skrevet 5. juni 2008 #7 Skrevet 5. juni 2008 Vi har vært kjærester i 10 år før vi fikk snuppa (er nå 28 år) og hun kom som en frisk pust inn i forholdet vårt. Mannen her i huset jobber på dagtid og når han kommer fra jobben er han sliten og vi har hatt noen diskusjoner om det. Det er ikke mye han har energi til etter jobben men han tar snuppa og koser seg med henne. Problemet er at hun er blitt veldig mamma glad (snart 8 mnd) og som regel må jeg være i nærheten for at hun skal holde seg rolig og kose seg med pappa. Jeg føler at livene våre er blitt annerledes men ikke til det verre, det er bare mye mer ansvar og bekymringer. Det er ikke mye tid vi har som kjærester spesielt siden snuppa aldri ville legge seg før 22-23 uansett hva vi prøver. Ofte når hun har sovent 23 tar vi kjærestetid i ca 30 min der vi ligger og ser på tv sammen men nei det er ikke mye kjærestetid vi har nå og jeg savner det.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå