Noen som gidder å lese om vår løsning?

[MiniBassen]

Jeg og samboeren har akkurat gjort det slutt. Og var med en gang veldig enige om hvilken løsning vi skulle velge med tanke på datteren vår... Hun skal bo i det samme huset som vi bodde sammen i, mens jeg og xn min skal finne en hybel som jeg og han deler på å bo i... Vi kommer ìkke til å ha et veldig fast opplegg med en uke hver og annenhver helg. Vi kommer til å ha det ganske fritt, slik at vi begge kan komme på besøk i den andre sin uke, slik at vi får være sammen med datteren vår så mye vi selv ønsker.

 

Vi har et godt venneforhold og jeg tror at dette kommer til å gå veldig bra. Vi kommer til å reise på sommerferie sammen (i alle fall de vi har planlagt i år) og vi vil feire jul og barnebursdag sammen.

 

Ingen av oss er interesserte i et nytt forhold nå med en gang, så når det skjer tar vi problemet da!

 

Mèn! Er det noen kontordamer som kommer til å stikke kjepper i hjulene våre, som vil bestemme at vi ìkke får lov til å gjøre det slik vi nå har tenkt? Eller får vi lov til å bestemme dette helt selv?

[tullemor_til_snart_4]

dette var lenge siden og dere har sikkert funnet ut at det ikke er noe særlig støtte å hente fra NAV når dere gjør det på denne måten. Men ellers så bestemmer dere jo selvsagt samvær selv. Dere vet hva som er det beste for jenta deres;)

 

Synes det står stor respekt av en slik ordning;)

 

Håper alt går greit med dere!

[Anonym bruker]

Min søster og mann gjorde nesten det samme, men de delte huset de bodde i inn i 2 boenheter og barna beholdt rommene sine og gikk fritt mellom foreldrene. Det står respekt av dere som ønsker dette for barnet og for barnet må det være den mest skånsomme måten å oppleve et brudd på.

Men, det er jo alltid et men. Hva med den dagen en av dere får ny partner. Det er jo ofte da problemene starter. Foreldrene kan være så gode venner de vil, men velger de en ny partner så kan man ikke regne med at den nye partneren synes dette er ideelt. Og da må man ta bruddet ennå en gang for barnet. Og da er jeg ikke lenger sikker på hva som er best for barnet.

 

Om man velger å fremdeles "bo" sammen, reise på ferier sammen og legge alt tli rette for barnet, kan man kanskje også få forholdet til å fungere ved å søke hjelp, evt gå samlivskurs el lign?