Jeg tror jeg snart blir avslørt... :O

[Mamsen87 :)]

Jeg gruer meg veldig til og si noe til familien min denne gangen. Begynt på uke 14 i dag, magen har kommet. Og vi er bedt til dem i helga.

 

Er det noen måte jeg kan få sakt jeg er gravid på, uten og direkte si det? Hvis noen skjønner hva jeg mener.

 

På 17.mai spurte stefaren min om jeg hadde lagt på meg, hjertet dunka fortere og jeg pressa inn magen. Han så jeg pressa den inn, så jeg slapp litt ut igjen, men ikke alt.. Dette er jo noen uker siden nå og ser allerede at magen har vokst enda litt.

[meg & to små vampyrer]

Hvorfor gruer du deg sånn til å fortelle dem det?

[Gjest]

Er det noen krise da ? Før eller senere må du jo fortelle nyheten - og det er jo gledelige nyheter eller ?

 

 

[Gjest]

Hvorfor kan du ikke bare si det rett ut da? Reaksjonen du er redd? Den er uungåelig uansett. Kan hende de blir sjokkert først, men sånt overleder de fleste ;-)

[Gjest]

Er det ditt første barn? Her har vi tenkt å kjøpe en skjorte til jr på cafepress.com hvor det står at han skal bli storebror, så får vi se om noen legger merke til hva som står. Kanskje du finner en skjorte der inne som sier noe om hva som skjer inni magen din også som du kan bruke?

 

Når vi skulle fortelle om jr så ga vi bare foreldrene våre helsekortet mitt. Vi sa ingenting, og de forsto ikke noe før de haded sett på det en stund. Da hylte, lo og gråt de av glede

[Gjest]

Ehh, du må vel bare si det? Magen blir jo ikke mindre...

Hvorfor gruer du deg sånn da? Er jo voksen og bestemmer selv.

[Musemor med tre søte små]

Jeg hadde sagt det rett ut. Er det noen grunn til at du ønsker å holde det hemelig?

[Gjest]

Å, er det slik at du egentlig ikke vil fortelle det?

[Gjest]

Vi gruet oss også til å fortelle det til noen denne gangen, pga reaksjonen vi fikk sist men til slutt måtte vi jo bare og alle var glade på våre vegne heldigvis.

Bare kast deg ut i det og bli ferdig med det du, mamman min ble så glad at hun bare gråt av lykke hehe..

[Mamsen87 :)]

Vel.. Ja, det er en grunn. Sakt det tidligere her inne. Jeg og samboern min flytta fra hverandre når mini var 3mndr. Vi fikk ting til og fungere igjen og vi flytta inn til pappan nå rundt juletider, da var han 9mndr. Mamma har ikke likt han så godt etter vi flytta fra han. Og de har hele tiden sakt at "nå må du vente med og få en til. det burde du gjøre.". Sakt det siden jeg fikk Mathias..

 

Jeg vet jo at jeg selv velger hva jeg gjør i livet mitt, men syns uansett det blir litt ekkelt og fortelle det denne gangen. Selvom jeg allerede tror hun har sine tanker om at jeg er gravid.

 

 

[Mamsen87 :)]

Denne i magen var et lite uhell, så vi planla ikke barn så kjapt etter vi flytta sammen igjen.. Bare for og få med det, hvis ikke hadde det vel blitt litt av en debatt her:P

[Gjest Zima *2pp*]

Blablabla, som om det er deres sak. :-) De får jo ikke gjort noe fra eller til uansett så de kan nesten bare ti stille spør du meg...

[line_n & sara]

tror det er best å bare si det rett ut, med litt entusiasme!! ikke unskyldene!

så smitter nok gleden over etterhvert!

tenk så lettet du blir når det er sagt!!

 

og gratulerer med baby i magen, forresten!

[Gjest]

Bare si det, og vær glad.

Hvis de sier noe negativt når du faktisk er gravid så er det jo de som tabber seg ut... :-/

[Musemor med tre søte små]

Uff, ikke lett det der. Du må si det før eller siden. Tror nok de merker det om det brått legger en baby og gråter i stuen. Si det som det er, du er gravid om hun så liker det eller ikke.

[Mamsen87 :)]

Ja, er vel bare og få sakt det. Lillebroren min og kjæresten vet det, så tror kanskje han har klart og røpe seg.. De spurte om ikke jeg kunne ta et glass champange ca. 120 ganger på 17 mai, og spurte hvorfor ikke hele tida. Det gjør de ikke ellers nemlig.

 

Jeg får prøve og si det til helga, da er bestemora mi der også. Så da får jeg vel sakt det til litt fler i slengen. Pappan vil veldig gjerne bare få sakt det.