M*A*S*H* Skrevet 4. juni 2008 #1 Skrevet 4. juni 2008 Dere motstander av vaskinering - dere aner jo ikke hva man faktisk vaksinerer mot. Men her er litt kort info om komplikasjoner ved de forskjellige sykdommene man IKKE ønsker skal blusse opp ogjen i Norge. Meslinger: (MMR) Sekundære bakterielle infeksjoner som otitis media, sinusitt, laryngitt og pneumoni er de langt hyppigste. I utviklingsland er letaliteten ved morbilli meget høy. De fleste dør av selve sykdommen eller av sekudære bakterielle infeksjoner. Delvis antas dette å skyldes den nedsatte cellulære immunitet ved morbilli og feilernæring i disse landene. 2. Encefalitt forekommer hos ca. 1 per 2000 pasienter og skyldes mest sannsynlig en autoimmun reaksjon. Sykdommen opptrer vanligvis 7-8 dg. ut i sykdomsforløpet og begynner akutt med koma, kramper og motoriske utfall. Sekvele i form av pareser eller "minimal brain dysfunction" er ikke uvanlig. 3. Kjempecellepneumoni med uttalt dyspnoe og cyanose forekommer særlig hos pasienter med nedsatt infeksjonsforsvar (B- og T-celledefekter). 4. Subakutt skleroserende panencefalitt (SSPE) er en kronisk infeksjon med morbillivirus som oppstår hos barn 5-10 år etter gjennomgått morbilli. Vanligvis finner primærinfeksjonen sted i løpet av de første 2 leveårene. SSPE opptrer hos ca. 1 av 1 mill. meslingepasienter og begynner snikende med hukommelsessvikt og personlighetsforandringer som går over i alvorlige psykiske og motoriske forstyrrelser og tidlig død. Røde hunder: (MMR) Meningoencefalitt forekommer, men sjelden. Den har vanligvis et godartet forløp. Ved rubellainfeksjon hos gravide i de første 14 ukene av svangerskapet er sjansen for alvorlige misdannelser (hjertesykdom, øye- og hørsel-skader, mikrocefali) og abort stor. Ved infeksjon i 15.-16. svangerskapsuke er det fortsatt sjanse for hørselskade. Etter 16. svangerskapsuke er sjansen for fosterskader minimal, trolig ingen. Generelt er sjansen større jo tidligere i svangerskapet infeksjonen opptrer (ca. 50% i de første 4 ukene og 10-15% i 10.-12. uke). Rubella i de første 16 ukene av svangerskapet kan følgelig være indikasjon for abortus provocatus. Kusma: (MMR) Meningoencefalitt opptrer hos ca. 10% av pasientene. Symptomene er vanligvis moderate, men enkelte ganger sees betydelige encefalittsymptomer. Gutter rammes hyppigere enn piker. Sykdommen kan også opptre uten spyttkjertelaffeksjon. 2. Orchitt rammer 1/3 av gutter i puberteten og menn. Trykknekrose av parenchymet kan oppstå pga. betydelig ødem, og 25% av de med bilateral orchitt blir sterile. 3. Andre mer sjeldne komplikasjoner er hjernenerveaffeksjon (særlig N.acusticus og N.facialis), affeksjon av perifere nerver, pankreatitt, ooforitt, nefritt, mastitt og affeksjon av gl.lacrimalis. Pneumokokkvaksinen som er "ny" i programmet - har sunket forekomsten av alvorlige pneumokokkinfeksjoner hos barn dramatisk, og dette er viktig for de fleste barna som rammes av alvorlig pneumokokksykdom er tidligere friske barn uten kjente disponerende faktorer selv om barn med manglende miltfunksjon og de som tilhørere andre risikogrupper, har økt risiko for sykdom og alvorlig utfall. Hva er en pneumokokkinfeksjon - en meget alvorlig infeksjonssykdom som hos små barn kan gi f.eks hjernehinnebetennelse og lungebetennelse, ofte med dødlig utfall. Hib-vaksinen - gis pga hjernehinnebetennelse, blodforgiftning og beinvevsbetennelser, noe som fortsatt er veldig vanlig i utviklingsland. Difteri: Difteri har vært kjent siden antikken. Bakterien ble første gang påvist i 1883. Vaksine ble utviklet på 1920-tallet, og difteri var den første sykdommen som i industrialiserte land kom under kontroll ved vaksinasjon. Difteri ble omtalt i Norge første gang i 1822 og sykdommen forekom som epidemier ca. hvert tyvende år på 1800- og første halvdel av 1900-tallet. Difteri ble lenge kalt “den trondhjemske halsesyke” etter et større utbrudd i byen i 1845-48. Sykdommen opptrådte vanligvis hos barn under 10 år og var ofte assosiert med dårlige sosiale forhold. Letaliteten var i Norge 20-30%, men ved introduksjon av behandling med antitoksinserum i 1895 falt letaliteten til 5-10%. Sykdommen blusset opp i Norge under annen verdenskrig, og i 1943 ble det registrert 22 700 tilfeller av difteri. Siste utbrudd i Norge var i 1956 med tre tilfeller. Sykdommen er fremdeles et problem i utviklingsland, spesielt huddifteri med utvikling av kroniske sår. Verdens helseorganisasjon beregner på verdensbasis ca. 100 000 tilfeller og ca. 4 000 dødsfall årlig, men antagelig betydelig underrapportering. Ca. 80% av verdens barn blir vaksinert mot difteri i løpet av første leveår. Difteriepidemi i tidligere sovjetrepublikker forårsaket i 1991-97 ca. 30 importerte tilfeller til Vest-Europa. Et utbrudd i alkoholmisbrukermiljø i Gøteborg i 1984 forårsaket 50 smittede. Antatt smittemåte var felles bruk av flasker og sigaretter. Tetanus - altså stivkrampe - trenger den også nærmere beskrivelse? Tetanus er i dag en sjelden sykdom i industrialiserte land, men er en viktig dødsårsak i mange utviklingsland i Asia og Afrika, spesielt blant nyfødte (neonatal tetanus) som smittes ved at såret forurenses med bakterien ved kutting av navlestrengen. Verdens helseorganisasjon beregner at neonatal tetanus årlig forårsaker ca. 300 000 dødsfall. Sprøytemisbruk kan forårsake enkelttilfeller eller små utbrudd. Reservoar for bakterien er jordsmonn og tarmen hos dyr og mennesker. Bakterien finnes derfor særlig i avføring fra gressende dyr, f.eks. hest. Fram til 1950-tallet var det i Norge årlig 10-15 dødsfall forårsaket av tetanus. Sykdommen forekommer i dag vanligvis hos eldre personer etter skader som innebærer kontakt med jord. Tetanusbakterien forekommer i hele Norge (fastlandet). Kikhoste Folkehelseinstituttet melder at kikhoste er blant de meldingspliktige sykdommene som hyppigst blir meldt til instituttet. Og det er all grunn for å ta dette på alvor. Helt fra 1952 har vaksine mot kikhoste vært en del av barnevaksinasjonsprogrammet. Før vaksinen regnet man med at omtrent 90 % av alle barn ble smittet. Den viktigste målsettingen med vaksinasjonen har vært å beskytte barn under to år. Det er denne aldersgruppen som lettest kan få alvorlige komplikasjoner i kjølvannet av en slik infeksjon. Vaksinen beskytter de små Antallet toåringer som har fått kikhoste har holdt seg stabilt, noe som viser at effekten av vaksinasjonen har vært god. Det er særlig eldre barn og ungdom som i første grad blir rammet. Årsaken er at effekten av vaksinen gradvis forsvinner. I 2005 ble det derfor innført en ekstra dose kikhostevaksine til alle 2. klassinger for å forlenge beskyttelsen. Mange tilfeller På Nasjonalt folkehelseinstitutts nettsider viser statistikken over meldte tilfeller de siste årene (som det finnes tall fra) en betydelig forekomst; 2 764 tilfeller i 2003, 7 727 tilfeller i 2004 og 5 536 tilfeller i 2005. Hva er kikhoste? Kikhoste er en infeksjon som angriper luftveiene. Infeksjonen fører til langvarig og kraftig hosterier som ofte avsluttes av karakteristiske kikeanfall og brekninger. Sykdommen er svært smittsom. Sykdommen deles inn i to stadier. De første 1-2 ukene får barnet forkjølelsesliknende symptomer, med hoste, feber og rennende nese. Deretter følger stadiet med intens hoste med kiking, og eventuelt oppkast. Det er ikke uvanlig at barnet kan være sykt i 6-8 uker eller mer. På verdensbasis regner WHO med cirka 40 millioner smittede og omtrent 300 000 dødsfall grunnet kikhoste hvert år. Beskytt barna Dersom du har små barn hjemme og vet om tilfeller av kikhoste i nærmiljøet, bør du unngå at barnet ditt kommer i nærheten av den som er syk. Barn under 2 år som har en nærkontakt med kikhoste, tilbys ekstra vaksinering og forebyggende antibiotika. Også i enkelte andre tilfeller gis forebyggende behandling med antibiotika og/eller vaksine. Polio Hva er poliomyelitt? Poliomyelitt er en sykdom som skyldes virus. De tre poliovirustypene smitter fra avføring/kloakk og ved nærkontakt med smitteførende personer. De fleste som smittes, får uspesifikke symtomer som forkjølelse eller diaré, noen får hjernehinnebetennelse og en liten andel av de smittede får alvorlige, varige lammelser. I femårsperioden 1951 - 55 hadde vi her i landet opp mot 1000 tilfelle av poliomyelitt med lammelser hvert år og adskillige dødsfall. Noen tilfelle av sykdommen forekom også i 1960-årene. Senere har det med års mellomrom vært enkelte tilfelle smittet i utlandet. Poliomyelitt er fremdelses utbredt i store deler av verden, spesielt i Afrika og Asia. I Europa meldes noen få hundre tilfelle årlig, vesentlig fra Øst-Europeiske stater. Uvaksinerte personer kan bli smittet under reiser og smitte andre uvaksinerte etter hjemkomst. Dette er bare en kjapp gjennomgang av de vaksinene jeg kom på i farta. Kildene for dette stoffet er min egen erfaring som sykepleier, folkehelsa og statistisk sentralbyrå (mht at noen av disse sykdommene er meldepliktige) Jeg syns at skal man diskutere hvor "farlig" dere syns det er å vaksinere, bør noen informere dere om hvor farlig sykdommene dere da velger å ikke beskytte dere mot, er. Folkehelsa som driver vaksinasjonsprogrammet finner ikke på et vaksinasjonsporgram for barna våre for moroskyld, eller for å plage barna våre...
Mrs. Bouquet Skrevet 4. juni 2008 #2 Skrevet 4. juni 2008 Bra innlegg, men syns avsnittet om meslinger var litt vel tungt å lese, så er redd mange ikke orker å lese alt.
M*A*S*H* Skrevet 4. juni 2008 Forfatter #3 Skrevet 4. juni 2008 Takk for innspill, det var litt mye latin. Kjapt forsøk på oversettelse; Meslinger: (MMR) Etterinfeksjoner forårsaket av bakterier i øvre og nedre luftveier er de langt hyppigste. I utviklingsland er dødeligheten ved meslinger meget høy. De fleste dør av selve sykdommen eller av etterinfeksjoner. Delvis antas dette å skyldes den nedsatte cellulære immunitet ved meslinger (meslinger gjør pasientene mindre motstandsdyktige) og feilernæring i disse landene. Hjernebetennelse forekommer hos ca. 1 per 2000 pasienter og skyldes mest sannsynlig en autoimmun reaksjon (kroppens eget forsvar som angriper). Sykdommen opptrer vanligvis 7-8 dg. ut i sykdomsforløpet og begynner akutt med koma, kramper og motoriske utfall (lammelser). Varig skade i form av lammelser eller "minimal brain dysfunction" (hjerneskade) er ikke uvanlig. Kjempecellepneumoni (en type lungebetennelse med alvorlig pustebesvær og oksygenmangel forekommer særlig hos pasienter med nedsatt infeksjonsforsvar (B- og T-celledefekter - f.eks HIVpositive). Subakutt skleroserende panencefalitt (SSPE) er en kronisk infeksjon i hjernen med meslingevirus som oppstår hos barn 5-10 år etter gjennomgått morbilli. Vanligvis finner primærinfeksjonen sted i løpet av de første 2 leveårene. SSPE opptrer hos ca. 1 av 1 mill. meslingepasienter og begynner snikende med hukommelsessvikt og personlighetsforandringer som går over i alvorlige psykiske og motoriske forstyrrelser og tidlig død.
ChellBell - har født! Skrevet 4. juni 2008 #4 Skrevet 4. juni 2008 Tror du er litt rask til å dra konklusjoner her når du drar alle "motstandere" av vaksiner med samme kam og påstår at vi ikke vet hva det vaksineres mot.. Hva vet du om det liksom? ;P Kanskje jeg egentlig vet litt mer enn deg!
M*A*S*H* Skrevet 4. juni 2008 Forfatter #5 Skrevet 4. juni 2008 Ikke ute etter å dra noen konklusjoner - bare informere. Tror likevel på at mange ikke vet hva disse barnesykdommene innebærer nettopp fordi man ved vaksinasjonsprogrammet knapt ser disse sykdommene lengre. :-D
freefly Skrevet 4. juni 2008 #6 Skrevet 4. juni 2008 også kan du informere om at det fins motgift og medisiner for alle disse sykdommene nå i 2008.. =)
nr.4 i oktober Skrevet 4. juni 2008 #7 Skrevet 4. juni 2008 freefly; der er riktig det, men jeg vil påstå at det dessverre finnes mange leger som er nokså hastige av seg til å sende forholdsvis alvorlig syke barn hjem etter legevakt/legebesøk, og som ikke ville ha konkludert seg frem til flere av disse nevnte sykdommene, (da de jo nettopp opptrer forholdsvis sjelden som følge av at de fleste følger vaksinasjonsprogrammet.) Se bare på eksempelet hjernehinnebetennelse, som jo antagelig er den vanligste av sykdommene her. Barn har blitt sendt hjem fra lege/legevakt med hjernehinnebetennelse og foreldrene har fått beskjed om at barnet har influensa, forkjølelse etc, og at det bare er å gi paracet og nok drikke og at det vil gå over av seg selv, for så å faktisk se at barnet sitt dør hjemme.. Det er hvis disse forskjellige virusene først oppstår at det virkelig kan bli komplikasjoner, og man skal ikke regne 100 % med at man bestandig klarer å ta barnet tidsnok til legen for å få riktig behandling heller. Antallet barn som blir syke av vaksinering er ekstremt minimalt i forhold til antall barn som blir livstruende syke/evt får senkomplikasjoner som en etterfølge av å ha hatt en av disse sykdommene. Selv om de opptrer sjelden, så er de ikke utslettet.
Penger Skrevet 4. juni 2008 #8 Skrevet 4. juni 2008 Nyttig info. Men mitt intrykk er at de som velger aa ikke vaksinere sine barn setter seg vel saa godt inn i vaksine og hva det vaksineres for enn de som vaksinerer. Maa ikke slaa noen i hode med en spade fordi de ikke er enig med deg.
M*A*S*H* Skrevet 4. juni 2008 Forfatter #9 Skrevet 4. juni 2008 Det er ikke riktig at det finnes spesifikk behandling mot røde hunder, meslinger, eller kusma. Var så tilfelle - og behandlingen var effektiv, ville man neppe brukt så mye skattepenger på vaksine til alle barn. Man kan gi behandling mot difteri og stivkrampe, og penicillin virker mot pneumokokker. Likevel er dette alvorlige sykdommer som fortsatt fører til enkelte dødsfall.
M*A*S*H* Skrevet 4. juni 2008 Forfatter #10 Skrevet 4. juni 2008 Glemte polio - ingen spesifikk behandling mot det heller dessverre.
freefly Skrevet 5. juni 2008 #11 Skrevet 5. juni 2008 det kommer an på hva man vil se..trår man litt utenfor stien og kikker på dan antroposofiske medisinen så finnes det behandling også mot disse sykdommene.. =)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå