Svigermor!

[lilleguttetutt]

Heisann jeg trenger råd

 

Jeg er en mann på 29 år som har en svigermor som ikke synest noe om meg.

 

Hun gir utrykk til min kone (sin datter) at hun må flytte fra meg.

Svigermor sier og til min kone at hun synest synd i henne og våre 2 barn at de må bo med meg. Jeg har prøvd alt for å komme overens med sivgermor. Men nå etter over 7 år begynner jeg å gi opp.

Fra dag en har det vert dritt slenging til meg. Direkte til meg og mest til min kone.

Jeg er blitt kalt psykopat, hun går rundt og får andre i svigerslekten til å tro at jeg slår min kone. Jeg har ALDRI utøvd vold mot noen!!!!

Svigerfar bare godtar at det hender, det går an å preike med han, men virker som han godtar at det skjer.

Ting jeg trodde var positivt, klarer hun å sette meg i dårlig lys i, sist ble det masse bråk siden jeg ikke ville ta guttungen ut av skolen når meg og min kone skulle på tur. Hadde forsikret meg om at søstra til min Kone kunne være barnevakt den ene arbedisdagen vi var på tur. Men to dager før vi reiste så trekte hun seg. Og da var jeg komplett idiot for jeg ville droppe turen for at guttungen skulle få gå på skolen. Han har lærevansker og må få med seg alle timene på skolen. Og det er jeg villig til å gå langt for at han skal få til. Jeg er opplært fra min familie at man må gå på skolen, skal ha GOD grunn for å sleppe. Hun går rundt til folk der vi kommer fra og slenger dritt om meg. Vår elste sønn vil mest til sin farfar stedenfor mormor og morfar. (De er nesten naboer, 10 min kjøring) Når vi er hos min far så vil han ikke på besøk til mormor og morfar. Når vi er hos svigers så vil han heletiden til farfar. Det er min skyld sier svigermor. Jeg har overtalt han til at det er mye bedre hos min far. Selv om jeg gir han valget han er snart 8 og kan si sine egne valg.

 

Dette er noe som går veldig inn på meg, sliter med søvnproblemer og hele kroppen min detter fra hverandre. Blir oftere syk, konstant slapp. Begynner og å gå utover jobben min. Er og redd for at svigermor vinner frem og overtaler tilslutt min kone til å flytte fra meg.

 

Det er minst like synd i min kone, det sliter på hun og. Ikke lett å ha en slik mor. Hun klarer ikke å bryte kontakten med sin mor, da hun og mister kontakten med resten av famiilen.

 

Trenger sårt forslag til hva jeg/vi kan/bør gjøre.

 

Kan og ta med at mine foreldre ser på min kone som like mye sitt barn som jeg er. Tror det plager svigers og. At hun liker seg så gått med mine foreldre. (de er skilte).

 

Beklarger rotete oppsett meg håper dere henger litt med.

[2 boys & now pink]

Jeg synes det er virkelig trist at hennes familie ikke kommer så godt overens med med deg, og jeg forstår godt at du er redd for å miste dem.

 

Jeg synes du handlet rett iforhold til episoden med turen. Jeg ville og ha avlyst.

 

Har desverre ingen råd. Skulle ønske jeg hadde.

Men ønsker deg lykke til videre. Du virker som en god mann og far.

 

HOLD UT!

[Northernlights]

Flytt LANGT UNNA!Med familien din....

 

Det er mitt eneste råd til deg..etter 7 år med null forandring, høres det ikke ut som om hun forandrer seg mot deg,.

Du og kona di må tenkte på dere og barna før svigermors følelser og behov gjelder.

[ana baroma]

Det var det første jeg også tenkte da jeg leste dette innlegget. Det som er trist er at ungen din ikke får se besteforeldrene på din side så ofte... Men spørs om det ikke er verdt det...

[gifteklar gravid og kvalm]

så leit at det skal være sånn mellom deg og din svigermor!

 

det er ikke mulig å få hjelp til slikt ved et familievernkontor da? at du og din kone kan komme dit og snakke med noen rundt dette så kanskje det kan hjelpe dere til å komme over kneika sammen og at det ikke sliter dere fra hverandre!

 

håper det ordner seg for dere

[mamma-til-4]

Familievernkontoret!

 

Bestill time og få pratet ut om alt dette.De kan kanskje hjelpe dere.

Hørtes fryktelig slitsom ut dette.

[line_n & sara]

men hva sier kona di til sin mor om dette?

hadde min mor kritisert mannen min, ville jeg sagt ifra! tror nok kona di må ta en prat med mor, altså!!

 

når du ikke frem til kona di, kan du jo prøve å ta en prat med svigemor selv, og prøve på en saklig måte å spørre hva hun har i mot deg, og hva hun baserer påstandene om at du er psykopat på..

det er viktig at du beholder roen, og ikke hisser deg opp, la heller henne bli urimelig og sinna, så når hun tenker tilbake på konfrontasjonen, er det hun som oppførte seg urimelig, ikke du!

kansje du får en nyfunnen respekt etter dette?

(når du vil ta opp dette med henne, skriv på forhånd ned argumenter og ting du vil få sagt, så du er forberedt, "tren" litt på diskusjonen i hodet ditt først)

 

håper det ordner seg for dere..dere trenger jo ikk eå være perlevenner, men det er greit å komme overens, iallefall for barnas skyld!