dilemma...

[Anonym bruker]

Er i en vanskelig livssituasjon..Er alene med barn og er sliten og har null sosialt liv, jobber 100% stilling. Hatt et trøblete forhold til barnefar(bla utroskap fra hans side) Han ber nå på sine knær om å ta han tilbake. Stiller jo nå utrolig mye opp for barna, noe som gjør at jeg får mere frihet. Det jeg står overfor er som følger: skal jeg ta han halvhjertet tilbake og få mer avlastning(følgelig blir jeg mindre sliten og har det bedre), eller skal jeg være alene og bare være drit sliten. Jeg blir ikke klok og har nok sluttet å tro på å være så lykkelig hele tiden, men haller det å ha det ok. Jeg har det iallefall ikke ok med å bære hele lasten alene, men samtidig er jeg veldig i tvil...

 

Mulig dette ble klumsete og rart, men er det noen som skjønner min tankegang?

[Anonym bruker]

HI her.

Det jeg mener med det hele: når mor har det ok har barna det ok...Barna kommer i første rekke:)

[Anonym bruker]

Da blirdu vel sammen med han igjen av de feil grunnene? Avlastning kan du få ved å ha ungene hos bf, kutte litt ned på arbeid/stilling, evt familie som kan hjelpe.

 

Jeg har vært alene i alle år, har aldri hatt bf inne i bildet noe særlig. Vet at det er tøft, og at det kan friste når han "tigger". Livet ser ut til å bli enklere da. Men er glad jeg har klart å la være å ta han tilbake....

 

Klarer du å tilgi, og komme videre med ham da?