Hvordan takler dere bestemte smårollinger??

[<3 + <3 + ?]

Blir så oppgitt til tider.....gutten min må være over gjennomsnitt egen tror jeg.

Han tåler ikke at det settes grenser, hyler og skriker for den minste ting. Store, alvorlige ting som "ikke oppi hagedammen" går inn, men slikt som "ikke klatre opp på kjøkkenbordet" er visst hardt å forstå. Så når jeg sier nei og løfter han ned så skjærer han grimaser og skriker som om jeg skulle mishandla han.

 

Går det an å takle det på noen annen måte? Blir klin gærn av den skrikinga.

[Mari+Lukas06+Vilde08*fødeklar]

Lukas er også slik, så venter sammen med deg på gode råd her :-p

[Anonym bruker]

Har masse problemer med hyling her i huset. Hun skriker nesten til hun kaster opp om hun ikke får lov til noe. Det er likevel blitt bedre. Jeg sitter rolig og ser på, venter til hun roer seg ned av seg selv, og hun er begynt å ta meg litt mer alvorlig nå. Har sikkert fått redusert hørsel etter all skrikingen, men sinneanfallene er halvert de siste ukene.

[Elisabeth&Kevin]

Kevin e åså en sikkelig hissig kar! Det e heilt utrulig at det e mulig, æ prøve og ikkje gje han oppmerksomhet når han klikke, det e ikkje så enkelt, men det e begynt og funke. Tar i mot råd og tips:-) Man blir passelig småtøvat i haue tel tider.

[Anonym bruker]

Så godt å høre at det er flere:-)

Her er det spesielt i situasjoner der hun blir holdt fast, eks ved påtaging av klær el sko(uteklær). Hun blir så sinna om det er sånn at hun ikke får bestemt selv.

 

[Brillemamma]

Her her har vært utrooolig trassig rundt ett år allerede (han er nå 21mnd...). Det har vært hyling og skriking, helt hysterisk om ting går han imot, og om vi sier nei til noe. Det har vært utrolig hardt ja..Har aldri sett noen små være SÅ trassige før..Han er ganske ekstrem!

Det vi har gjort er bare åoverse når han skriker. Lar han sitte å skrike, og fortelle han hvorfor han ikke får gjøre det og det, og at sånn og sånn er det. Har ikke hjulpet særlig, han har skreket seg helt bort mange ganger. Men nå de siste ukene er han blitt mye bedre. Nåforstår han nok mer...og skjønner bedre når vi forklarer ting til han. Han har nok også endelig skjønt at hyling og skriking ikke hjelper. Det tok lang tid..men endelig har han skjønt det!! Han er fortsatt trassig, men ikke i nærheten av sånn han var for bare kort tid siden.

Så er nok bare å være tålmodig, og ta tiden til hjelp. Vi har også en stol der vi setter han bort om han blir helt umulig. Det funker utrolig bra(selv om jeg vet at noen synest det er for tidlig å bruke time-out på så små unger. Men unger forstår mer enn vi tror ja!). Da må han sitte der til han har roet seg.Og det skjer fort. Da kommer han tassende bort til oss etter en liten stund og er smilende blid igjen!