Meget anstrengt forhold til svigers

[Anonym bruker]

Hei!

 

Jeg har et svært anstrengt forhold til svigers - klarer rett og slett ikke komme overens med dem. Alt de sier og gjør irriterer meg. Går ikke inn på detaljer her, men "problemet" mitt nå er blitt debatten og etternavn til babyen. Egentlig er jeg litt gammeldags, og synes det er greit at barna har fars etternavn, men i dette tilfellet så føler jeg at svigers "vinner" om babyen får deres etternavn. Orker på en måte ikke å la de få den gleden ...

 

Noen som har noen ord å komme med?

[Anonym bruker]

Hva med både ditt og pappa'n sitt navn? Hvis det ikke er aktuelt, så hvorfor ikke bare pappans navn? Du var jo i utgangspunktet positiv til det... Ikke start "kamper" med svigers over små problemer!

[Anonym bruker]

Gud! har typen min en på si eller??

 

dette er akkurat som eg sku skrevet det selv...spessielt det med etternvanet..

 

Svigerfamilien min, mest faren men moren og søsteren som fremdeles bor hjemme er helt vekke!!

 

er nesten sånn eg angrer på sv.skapet for å slippe å føre deres blod videre.. men de har en fantastisk sønn da.. heldigvis..

[☆:*´¨`**´¨`*:☆]

Samme greiene her.. Babyen skulle jo ha deres etternavn for det var bare sånn det var. Så her ble det mitt etternavn først, bindestrek, så hans. så i registre og alfabetiske rekkefølger å sånn er det mitt etternav som brukes =) hihi

[Anonym bruker]

Min svigermor har et litt anstrengt forhold til SIN svigermor, og koste seg da babyen fikk mitt etternavn.

[Anonym bruker]

Jeg har også et mildt sagt anstrengt forhold til min svigermor. For utenforstående virker sikkert dette bare barnslig og smålig, men hun er grunnen til at jeg ennå ikke har tatt mannen mitt sitt etternavn. Det virker som om hun vil sluke meg inn i familien sin slik at jeg må følge deres regler og tradisjoner, og dette er kanskje min måte å trasse det litt på. Vi bor heldigvis på andre siden av landet av henne, og selv om vi stortrives her så snakker hun hele tiden om hvor fælt det er for henne at vi ikke bor nærmere. Alt dreier seg bare om henne, og da vi fortalte at vi ventet barn nummer to så utbrøt hun at hun håpte hun endelig fikk jenta si som hun ønsket seg, akkurat som om barnet blir hennes, og ikke vårt.

 

Min svigermor hadde også et anstrengt forhold til sin svigermor, sånn som hun over skrev, men istedetfor å dermed opptre på en annen måte enn hun ble behandlet på så fortsetter hun tradisjonen og tar alt den dårlige behandlingen hun fikk på meg. Og så lurer hun på hvorfor jeg aldri ringer henne for en "jenteprat"?

[Anonym bruker]

Ja, ikke sant! Sånn er det her også. Svigers snakker om når DE skal få barn, at det er DE som venter barn, og blir helt rare i ansiktet når jeg og sambo snakker om etternavn. Hadde det ikke vært for dem så hadde jeg gladelig gitt babyen hans etternavn, men jeg vil liksom ikke at de skal få det som de vil ... Tror vi må snakke litt ordentlig om det når det begynner å nærme seg termin, så kan jeg også lufte forslaget om å heller bruke mitt...

 

Men på den annen side så unner jeg jo sambo at barnet får hans navn. Han er jo allerede stolt som en hane! Og jeg synes dette med svigers er dritvanskelig, for sambo er jo glad i foreldrene sine, og for hans del så vil jeg jo ikke at det skal bryte ut skikkelige uoverstemmelser. Så dette er noe jeg går og holder på inni meg. Har så vidt luftet det for moren min, men sambo har ingen anelse om hva jeg føler, og om jeg hadde sagt det til han så hadde han blitt fryktelig skuffet - og det vil jeg ikke.

[Anonym bruker]

Anonym fra innlegget over ditt her. Jeg synes ikke du skal være så redd for at samboeren din blir skuffa om han får vite hvordan du ser på innblandingen fra svigerforeldrene dine. Jeg tenkte akkurat som deg i begynnelsen jeg også, men etterhvert ble jeg forbanna for at det kun var meg det gikk ut over. Så nå dealer han med sine foreldre og jeg med mine. Hvis svigermor klager på meg så tar han det opp med henne og sier at han ikke liker det, og det er sånn det burde være. Det kan bli ganske problematisk på sikt om du bare holder dette inni deg, det vet jeg fra egen erfaring. Da jeg endelig sa noe om det ble jeg møtt med at det jo ikke kunne være så ille siden jeg ikke hadde tatt det opp før. Ofte føler jeg at det er JEG som er problemet siden det er meg det vanligvis går ut over og jeg som reagerer på det, men det ble mye lettere for mannen min å se manipuleringen og den snikende måten svigermor forsøker å kontrollere oss på etter at jeg gjorde ham oppmerksom på det. Dessuten er det så vondt å føle seg så alene når det gjelder dette.

 

Du finner masse om disse problemstillingene på nettet, og det hjelper veldig å se at dette ikke kun gjelder en selv, og at mange har det verre i tillegg.

[Anonym bruker]

Vi passet på å ikke snakke om verken fornavn eller etternavn til babyen før vi hadde bestemt oss og det gjordde vi først etter han var født. Vi tok kun hensyn til våre egne ønsker og brydde oss ikke noe om hva andre mente og ønsket.

 

Jeg har et ønske om at jeg og samboeren min etterhver skal gifte oss (bare han frir først...) og at hele familien da kan ha samme etternavn. Samboeren min liker ikke tanken på å bytte etternavn og jeg vet at hvis mini hadde fått mitt etternavn, så hadde ikke alle fått samme etternavn, så pga det har han fått samboeren min sitt etternavn. Mitt etternavn har han som mellomnavn, men ettersom det er et uvanlig etternavn som skrives på en vanskelig måte, har jeg en mistanke om at han etterhvert kommer til å bruke det sjeldent, men da har han hvertfall navnet. I tillegg passer etternavnene våre best sammen med mitt først.

 

Det er jo også en mulighet å bruke begge etternavnene med bindestrek, men med våre etternavn ville ikke det blitt pent...

[Anonym bruker]

blir ikke helt det samme men....... mannen min tok mitt navn når vi giftet oss. dette var rett og slett fordi halve norge heter det samme som dem. men resultatet var at hver gang de sender brev eller kort skriver de konsekvent hans gamle etternavn på. og de sender kort rimelig ofte. det tok 7 år før de begynte å bruke det nye navnet.

det kan jo selvfølgelig hende at de glemte seg av fordi de var vant med å bruke det gamle, men det tviler nå jeg litt på.