dritgrei hei hei! Skrevet 3. juni 2008 #1 Skrevet 3. juni 2008 Jo da sitter man i kirken og later som om kirkeklokkene er helt hverdagslige, mens man dibber på telefonen... Det er litt i sterkeste laget dette her, mg da lar det seg ikke gjøre å synge faktisk... Dib hjelper
phantomet Skrevet 3. juni 2008 #2 Skrevet 3. juni 2008 Du har slik en fantastisk stemme...at det blir garantert bra! Men skjønner at det er en utfordring å holdefølelsene ogstemmen under kontroll. Glad i deg! Klem klem
Maud Skrevet 3. juni 2008 #3 Skrevet 3. juni 2008 Jeg skjønner at det høres vanskelig ut, men jeg er sikker på at du klarer det når stunden først er der.
Trollmora Skrevet 3. juni 2008 #4 Skrevet 3. juni 2008 Dette går så bra så. Jeg har hørt andre skryte av stemmen din og siden dette er den siste gaven til din bestefar blir det nydelig! Klæm fra
dritgrei hei hei! Skrevet 3. juni 2008 Forfatter #5 Skrevet 3. juni 2008 Det gikk ikke, eller det ble en gråtkvalt affære, men jeg kom meg i mål... Det var nok litt vel tøffas å tro at det skulle gå tårefritt og fint.
Dailis Skrevet 3. juni 2008 #6 Skrevet 3. juni 2008 I slike situasjoner blir slikt riktig. Jeg tror de som hørte på deg hørte det vakre både i stemmen din og også i følelsene dine. Klem.
Maud Skrevet 3. juni 2008 #7 Skrevet 3. juni 2008 Jeg er sikker på at det var vakkert og flott og rørende. At du ikke sang klokkeklart og profesjonelt understreket jo bare det vakre i at du sang. Fordi du elsket bestefaren din. Stor klem fra meg til deg
Trollmora Skrevet 4. juni 2008 #8 Skrevet 4. juni 2008 Enig - det ble nydelig! Det vet jeg fordi du sang en sang med masse følelser og det var akkurat det det handlet om. Å vise at han var en elsket mann, at han betydde masse for deg. Klæm fra
Gjest Skrevet 4. juni 2008 #9 Skrevet 4. juni 2008 Det var sikkert kjempefint. Ein lytter med hjertet i begravelsar. Kva for ein sang /salme vart det ?
tebekaa Skrevet 5. juni 2008 #10 Skrevet 5. juni 2008 Du gjorde det dritgrei, selv om det ble vanskelig. Og det kommer alle (inkludert deg selv) til å huske - og være takknemlig for - resten av livet. Uansett, om man holder tale eller synger i begravelse, så er det lov å måtte ta noen gråtepauser, og ingen tenker at det blir feil eller dumt. Det står respekt av det du gjorde dritgrei! Du har all grunn til å være stolt av deg selv:-) Og nå må du også huske at du fortsatt er barselkvinne med bøtter og spann av følelser og hormoner! Gi deg selv litt "slack", som du helt sikkert ville gjort overfor hvem som helst andre.
dritgrei hei hei! Skrevet 5. juni 2008 Forfatter #11 Skrevet 5. juni 2008 JOda det ble sikkert fint, men jeg liker jo ikke å høres rart ut, jeg liker best å synge så det høre snormalt ut, men mormor var glad og mamma var glad og alle var i grunnen glade for at jeg sang, og glade for at jeg faktisk gjennomførte hvilket på et tidspunkt føltes helt umulig... men jeg gjorde det, og jeg er glad for at jeg gjorde det, men det er for sterkt å synge for noen så nære... i dag har mormor bursdag...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå