intens farfar

[Anonym bruker]

svigemor (farmor) er verdens tivligste, men svigefar (farfar) er en smule intens og ivrig.

de hadde kjøpt smok som gave da de kom på besøk her en dag.

Sønnen vår er bare 3 uker gammel, så jeg åpnet gaven og takket høffelig, så la jeg den på bordet med de andre gavene.

Svigefar rev opp plastpakkningen rundt smokken og dura bort til vogga der småen lå å sov, så dytta han smokken inn i munn på den sovende gutten.

Gutten våknet og så litt undrende ut, men naturlig baby refleks er jo at han begynner å suge på hva enn som havner i munnen hans.

Svigefar utbryter stolt "se han liker'n"!

Da var det gjort, hver gang sønnen vår mistet smokken sto svigefar parat og kjørte den inn i munnen hans igjen.

Også om den falt ut forde guttungen sovnet.

Da han endelig fikk 15 minutteri fred fordi vi spiste middag trodde jeg at nå var det verste over.

Jeg gikk en tur på do og da jeg kom ut igjen hadde svigefar løftet opp guttungen og svingte han rundt i armene.

Jeg prøvde på en høffelig måte be han sette barnet tilbake i senga for at gutten trenger søvn.

Joda, svigefar forsto det....

minutt etter drev svigefar å dytta i han smokken igjen, som stadig vekk falt ut av munnen på ungen.

Svigefar sier så med entusiastisk røst at han har lengtet etter et barnebarn han kan lære ting å at nå skal han lære sønnesønn sin å sutte smokk!

Dette er ikke første gang svigeforeldrene mine er på besøk, de bor bare 20 minutter unna.

Svigefar har allerede fortalt hvordan bæsjen til samtlige av ungene hans så ut å det gjentatte ganger.

Han forteller om de samme glansnummerne til ungene sine om og om igjen til det kjedsomme, enda alle barna til svigefar forlengst er voksne.

 

Etter at svigeforeldra var dratt var resten av kvelden og den påfølgende dagen bestående av en overtrøtt og lei gutt som gråt og gråt og ammingen var bare rot.

Smokken skal holdes godt gjemt neste gang vi får besøk.

Hvordan skal jeg forhindre at svigefar stadig går å løfter opp og vekker guttungen?

 

 

 

[Anonym bruker]

Du må nok bare være streng og si at barnet trenger å sove nå og skal ikke forstyrres før han vokner av seg selv.

 

En annen ting er at du burde gitt beskjed om at ukokt smokk ikke skal brukes til barnet spesielt ikek så liten.

 

Blir nok noen sure miner i det du sier det men det går seg til.

[Anonym bruker]

Herregud.. Kjenner meg så godt igjen!!!!

 

Her er også farfar overivrig og oppfører seg mange ganger som et stort barn etter min mening. Vår datter er nå 1,5 år og jeg har sikkert tusen eksempler på situasjoner der han gjør ting jeg irriterer meg grønn over.

 

Jeg har på grunn av overnevnte unngått å la de passe vesla inntil for en uke siden. Da presterte de å gi henne krydret meksikansk mat + sjokoladekake rett før hun skulle legge seg. Noe som resulterte i at hun lå våken og vred seg til langt på natt på grunn av magevondt. Vi har sagt sikkert hundre ganger at hun ikke skal ha sterkt krydret mat, og helst ikke så mye nytt rett før hun skal legge seg. Han klarer rett og slett ikke å styre seg, minner meg om en forvokst treåring uten impulskontroll noen ganger.

 

Det er veldig synd at det er slik, for resultatet er jo at vi ikke stoler på dem. Foreldrene har jo tross alt hovedansvaret, og må få lov til å bestemme hovedreglene for barnet. Som foreldre er man jo opptatt av å barnet skal ha det best mulig.

[Angie77]

Off.. jeg syns dette høres ut som litt av et dilemma. På den ene siden må det være utrolig irriterende, men på den andre siden så har du faktisk en svigerfar som er så stolt og kry at han sikkert ville stått på hodet for barnebarnet sitt om du hadde bedt han om det.

 

Jeg har en teori om slike bestefedre, men det er jo ikke sikkert at den forklarer deres tilfeller. I "gamle dager", da vi som har blitt mødre nå var små, hadde fedrene som regel mye mindre kontakt med barna sine enn det som er forventet i dag. Det var ofte mødrene som stellet og stullet, var mest sammen med barna og derfor fikk et mye nærere forhold til barna enn fedrene. Nå har tidene endret seg radikalt og jeg tror kanskje at noen av bestefedrene kanskje angrer litt på at de ikke var mer involvert i sine egne barn da de var små, og nå ønsker å ta igjen litt av det tapte. Dermed kan de lett bli litt for ivrige.

 

Ser at det selvsakt må være dritirriterende, men samtidig så syns jeg litt synd på svigerfedrene deres også. De har kanskje et veldig behov for å ødsle kjærlighet over barna deres, danne et grunnlag for å ha et nært forhold til barnebarna. Og i all sin iver ser de ikke at det blir litt "feil".

 

Selvsakt skal dere si ifra, men jeg ville vært forsiktig med måten jeg gjorde det på. De kan kanskje bli veldig såret, og ikke vite helt hva de da skal gjøre for å få et nært forhold til barnebarna. (Og menn i den alderen er ofte ikke så flinke til å vise at de faktisk ble såret).

 

Jeg tror jeg ville tenkt ut noen situasjoner hvor barnebarn og bestefar kan få litt "bestefar-tid" (ikke alene uten dere om dere ikke er konfortable med det), og foreslått spesifikt hva barn og bestefar kan gjøre sammen. Feks når dere er på besøk der; gi bestefar i oppdrag å vise barnet den nye leken, etc. Og gi han masse ros type; se, babyen er sååå glad i bestefaren sin:) Om dere ikke er konkrete kan det være han i sin iver bare griper til andre irriterende løsninger.

[Anonym bruker]

Joda, jeg er helt enig med deg i det. Min svigerfar er en veldig snill mann, som elsker barnebarnet sitt. Jeg setter veldig pris på at han gir henne masse kjærlighet og oppmerksomhet, men ikke at han ikke respekterer de grensene jeg og mannen min setter. Ikke fordi han bryter våre regler, men fordi det går utover barnet vårt og forholdet til hans egen sønn (som irriterer seg mye mer enn meg..).

 

Det er vanskelig å si i fra, rett og slett fordi han ikke hører. Jeg har sagt fra om ting på en pen måte mange ganger. I min familie er jeg vant til at alle er flinke til å ta hensyn og fange opp andres signaler, og derfor blir jeg ekstra beklemt når han ikke gjør det. Han er voldsom, ivrig og intens, og mangler litt sosiale antenner på enkelte områder. Vi har et godt forhold, og jeg vet at han liker meg, men skulle ønske vi kunne kommunisere bedre. Det var spesielt vanskelig i begynnelsen, da han hang over oss når jeg ammet, ga råd (fra 1970-tallet) og kom uanmeldt på besøk annenhver dag. Eller når barnebarnet ble litt eldre, snappet skjeen ut av hånden min da jeg ga henne grøt, kledde av henne ute fordi han var varm osv. Jeg takler det mye bedre nå fordi jeg er sikrere som mor, men har stor forståelse når HI som er helt nybakt mor føler seg fortvilet.

 

Husk at det tross alt er du og pappa'n som bestemmer, og noen mennesker rett og slett trenger ting tydelig forklart.