Veronica,Victor&Adelina<3 Skrevet 2. juni 2008 #1 Skrevet 2. juni 2008 Ser noen kaller oss som ikke gjør det hysteriske osv.. Dette er det dummeste jeg har hørt! Har dere tankt på at vi som foreldre har veldig forskjellige erfaringer når det kommer til egene barn og søvn? Vi kan ta ett eksempel bare: Min nabo har en sønn som er like gammel som min, de skiller bare få dager. Han har vert flaskebaby helt fra han var 2-3 uker og har hatt faste måltider, deet gjorde at han også kom lettere inn i fast rutine som igjen gjorde at han var fortrolig og sikker når det kom til legging. Min gutt derimot ble fullammet til han var 6 mndr. Noen ganger spiste han hver 4 time andre ganger hver time. Vi hadde ikke noe "fast" når det kom til måltid. jeg begynte ikke å legge han i egen seng før han var 6 mndr og det var vanskelig. Vi holdt på lenge og var tålmodige. Leste flere bøker om søvn osv... For meg virker det som om guttungen min ikke liker å legge seg, han kan ofte gråte ennå selv om vi har hatt samme rutine i ett halvt år nå. Han våkner ofte på natten å gråter. Noen ganger bare på trass andre ganger hører jeg at han er redd eller lei seg. Han har også våknet to ganger av at han har kastet opp i søvne... Så kall meg så hysterisk dere bare vil men det er såpass stor forskjell på barn at det ikke burde være lov å sammeligne! Hadde jeg vert i min nabos situasjon der sønnen kanskje har våknet en eller to ganger fra han begynte med rutiner hade jeg ikke vert så "hysterisk" som jeg er nå. Vi er alle forskjellige på samme måte som barna våre er forskjellige...
skorpionfruen Skrevet 2. juni 2008 #2 Skrevet 2. juni 2008 Ja alle er forskjellig, det er det som jeg blir gal av her inne. Lett å dømme den ene eller andre. Du gjør dine valg og jeg mine uten at det har noe å si for deg eller meg. Vil du sitte inne sammen med barnet ditt så gjør du det, velger jeg å gå ut så gjør jeg det. Vi må jo følge magefølelsen for å ha det bra sammen med eget barn.
Labambie Skrevet 2. juni 2008 #3 Skrevet 2. juni 2008 Jeg er ikke hysterisk fordi jeg ikke går fra en liten baby aleine! Nei,vet du hva.... Hun sover inne på sitt eget rom aleine ja,men jeg er det maks 20 meter unna... Er jeg virkelig hysterisk? Jeg tenker som så; HVIS det skulle skjedd noe i den perioden jeg var ute,hadde jeg aldri tilgitt meg selv!
Gjest Skrevet 2. juni 2008 #4 Skrevet 2. juni 2008 Jeg tror man føler seg mere dømt enn man blir. Jeg har lest innlegget ditt og skjønner fortsatt ikke hvorfor du ikke kan gjøre noe utenfor huset som tar 5 min....men om du velger å ikke gjøre det så trenger du ikke be om lov på dib:)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå