Endelig hjemme! (LANGT)

[RaPe]

3 dager før termin poppet vår nydelige gutt ut til verden!

 

Natt til tirsdag, 27., våknet jeg 00.45, etter en time søvn, med intense magekniper lavt nede i magen. Stod opp og gikk på do... gikk litt på stua... krampene kom tett, var mellom 2-5min mellom, men de var veldig korte. Minnet litt om kraftige kynnere, men dette var kun nederst i magen, ikke hele magen slik jeg har opplevd kynnere.

Ettersom dette ikke lignet starten på min første fødsel -overhodet!!! så tok det 40min før jeg vekte far og sa jeg trodde kanskje noe var på gang. Han ringte føden, og de ville jeg skulle komme.

Ikke bare-bare, når man bor på ei øy, uten fastlandsforbindelse...;-)

Så 02.20 kom mormor for å være barnevakt for 4åringen som sov, 02,40 gikk vi ombord i ambulansebåt og 03.00 trillet vi inn på sykehuset. Jeg insisterte på å sitte under hele transporten, både i båten og ambulansen, men måtte legge meg ned på båre på vei inn på sykhuset, DA begynte riene å bli temmelig heftige, og nå skjønte vi virkelig hva som var igang!

 

Men nr1 fikk jeg etterhvert epidural, noe som opplevdes som himmelsk, derfor VILLE jeg ha det v evt en neste fødsel. Fikk en solid nedtur da jormor sa at vi neppe kom til å rekke det, for jeg hadde allerede 6-7cm åpning!!!!

Fødsel nr 1 tok 40 timer fra første lille krampe i magen til jenta var ute. Derfor skjønte hverken jeg eller far hvor fort dette egentlig kunne gå! Da jordmora sa: "Hvis du samarbeider nå, så har du bebien din her på neste ri!", hadde far stoppet helt opp og tenkt: "Hæ??Allerede nå? Er det mulig? Kødder hun?".... Men nøyaktig 4 timer etter jeg våkna ploppet guttet ut!!!

 

Deilig. Fryktelig vondt, men det er fort glemt. Det at jeg ikke fikk epidural (fikk kun noen akup.nåler, som jeg ikke er helt sikker på virket...), gjorde at jeg fikk en helt annen opplevelse av fødselen. Nå kjente jeg jo alt. Epiduralen sist gjorde at jeg f.eks ikke kjente pressriene. Da måtte nesten jordmora si til meg når jeg hadde ri. -Skal love dere at jeg kjente dem denne gangen!!!

 

Alt var fint med gutten. Men 2./3. dag kom jordmødrene og sa det kunne være en liten mistanke om infeksjon eller hjertefeil, ettersom han var litt grå og skreik seg mer blå enn rosa, derfor skulle vi bli sendt til nøye utredning på nærmeste sykehus med barnelege. Dermed ble det helikoptertur på oss bare etpar timer senere! (skal love det var et realt adrenalinkick for en med høydeskrekk! Dritkuult!)

Han ble nøye undersøkt, og de fant heldigvis ingenting, så vi dro tilbake dagen etter. De forklarte det hele med at gutten bare var veldig sulten, at morkaka ikke hadde jobba optimalt på slutten, så han var født sulten og uten "lager" å tære på, dermed stresset han seg veldig opp.

Han fikk tillegg etter pupping...

Tilbake på barsel kom endelig melka mi, så dagen derpå dro vi hjem! Da var jeg virkelig klar til å komme hjem!

Alt går bra så langt! Han spiser og sover.

En helt uvant opplevelse for oss, ettersom nr 1 bare skreik og skreik og skreik! I gårkveld måtte jeg faktisk vekke han for å gi han mat! Jeg trengte ALDRI å vekke nr1, hun sov kun 30min i slengen...

Så nå kooooooser vi oss!!!!

 

Sorry, litt langt, men jeg er bare så HAPPYHAPPY!

Lykke til videre alle sammen!

[01-08-2008]

Gratulerer kjempe masse med den lille prinsen

Kjempe morsomt å lese disse fødselshistoriene altså.

Ønsker deg lykke til videre

[Gjest]

Gratulerer! Godt å høre at alt gikk så bra. Kos dere.

[reekleim *fødeklar*]

Gratulerer så mye!!! så flott att alt er bra med lille gutten din! Synes det låt som en fantastisk fødsel jeg Lykke til videre!!! Kos dere

[RaPe]

Jepp, en flott fødsel når man nå tenker tilbake på den! ;-)

Tar heller denne fødselen uten smertestillende en gang til, enn søstra sin lange seigpining!!!

Denne gangen satt riene mer i magen, og etterhvert magen og ryggen. Sist satt de bare i ryggen, noe som gjorde det umulig å stå og gå. Hedligvis klarte jeg det - på et vis- nå, og det gjorde nok til at det gikk litt ekstra fort.