Nå sitter jeg her og skjelver i sinne....

[St.Sunniva]

For noen mnd tilbake så gikk kjæresten til barnefar regelrett berserk i leiligheten hans og knuste bilde av vesla fordi hun var sjalu fordi han hadde ei datter. NÅ.....mange mnd etter han sa det var slutt så får jeg vite at de fortsatt er sammen! Det kvinnemennesket skal ALDRI nær min lille prinsesse igjen. Hva gjør jeg..?? Jeg er så trist, oppgitt og sint at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre!

[Susan*lillegutt og mini*]

du kan jo ikke nekte pappan å ha datteren uansett hvor mye hun er i nærheten,blir for barnslig spør du meg,jeg er den andre dama i et forhold,er sammen med gubben og vært d i snart 6år,han har ei datter på 7år fra før,og x'n hans var slik som du,hun får ikke være hos deg når hun er der..bla,bla,bla..akkurat som om jeg skulle gjøre noe mot datteren..nei,vet du hva..sorry..men ble for barnslig for meg dette..

jeg mener ikke at det var rett at dama til xn din å knuse et bilde,eller at hun er sjalu,men hva med at du tar deg en prat med henne,ordne opp i ting,prøv å vær den voksne her,så skal du se det går bra!!

[Dunder]

Kommer litt an på om denne dama er helt sprø eller om det er omstendigheter som har fremprovosert dette utbruddet. Er det noe x'en din har gjort? Eller du?

[St.Sunniva]

I mine øyne er denne dama ustabil (og han har innrømmet at hun har psykiske problemer og psykelig sjalu). I samme episoden hoppet hun av balkongen og raserte hele leiligheten...

[St.Sunniva]

Jeg har aldri møtt dama, så jeg har iallefall ikke gjort noe. Men han har unnlatt å fortelle henne at han har vesla, nettopp pga at hun er sjalu fordi han har ei datter. Så han har alltid hatt henne hjemme hos foreldrene sine da han har henne i helgene...og det har han da ikke fortalt til henne..Derfor gikk hun amok

[Twintipp og himmelblå]

Da hadde jeg krevd et møte med alle involverte parter og sett til at denne dama var stabil nok til å omgås barn. Hvis ikke hadde jeg krevd at far tok en riktig beslutning og satt barna i første rekke. Om det er at kjæresten befinner seg et annet sted når han har samvær, eller at hun\de får terapi eller at han går fra sjalusimonsteret hadde jeg brydd meg fint lite om, så lenge jeg følte at barnet mitt var i trygge og stabile omgivelser.

 

Skjønner din frustrasjon jeg da!!

[St.Sunniva]

Jeg kan heller ikke forstå hvorfor han ikke har sagt noe til meg om det. Han sier jo riktignok ikke så mye til meg generellt, men det siste han sa om henne var at han ikke skulle være sammen med henne mer. Mora hans liker henne ikke, og kusinen hans var helt enig med meg om at han måtte velge mellom vesla og denne dama.

 

[bærtæ]

Du kan vel strengt tatt ikke nekte han ha henne, MEN du har plikt til å vite at du sender henne avgårde til trygge forhold! Vanskelig kombinasjon ja men tror det kan være greit å innkalle faren til FVK. Kan være greit få luftet frustrasjonen din med andre til sted, og kanskje dere kan komme frem til en avtale dere alle kan leve med, inkl datteren deres. Faren burde også forstå at noe slikt aldri må skje når barnet er der og gjør det det, stiller saken seg veldig annerledes!!

[St.Sunniva]

Problemet er at det helst ikke skal skje noe før man kan gjøre noe med det da! Jeg vil aldri føle meg sikker på denne dama. Jeg vil uansett ikke nekte han å se datteren sin, men jeg vil heller ikke sende henne avgårde dit når jeg vet hvordan ståa er. Jeg har ingen tro på at psykisk sjalue mennesker plutselig ikke er det lenger. Hun var jo også helt sikker på at vi fortsatt hadde et forhold.

[bærtæ]

Nå vet jeg ikke hva som ligger bak men utfra det du skriver her skjønner jeg på en måte at hun ble litt sinnsyk i gjerningsøyeblikket. Hadde også klikket om en jeg trodde jeg hadde noe fint med hadde løyet om et barn som han traff hemmelig. Ikke så rart hun trodde dere var sammen enda da. Dette er forøvrig noe X`n din burde vært ydmyk angående og ikke kalt henne psykopat. Å knuse bilde er, forståelig nok utilgivelig men jeg prøver ikke unnskylde, kun forklare.

Bortsett fra det mente jeg selvfølgelig ikke at det skal hende henne noe før du tar affære. Det jeg sa er vel mer i henhold til at du ikke kan og må nekte samvær, det kan slå tilbake på deg selv. Det er også slik at du ikke akn bestemme over barnet mens det har samvær med far, og derfor jeg foreslo FVK. Du kan derimot stille krav til samvær for en periode å se hva han sier til det.

[bærtæ]

Sorry, ser nå jeg har misforstått litt.

*litt sent ja*:/

Trodde han ikke hadde fortalt han hadde barn. At hun har nektet han SE barnet gjør at jeg trekker tilbake hele forrige innlegg!!

[St.Sunniva]

Jeg har aldri vært sammen med barnefar, og fra første stund har det vært mye juging fra hans side. Jeg vil ikke nekte han samvær, men jeg vil heller ikke at han skal ha vesla sammen med denne dama. Han forklarte opp og ned i mente den gangen dette skjedde om at han selvfølgelig ikke skulle være sammen med henne lenger, som da var til det beste for barnet. Dette var før nyttår!!! Så jeg har nå gått i ett halvt år uten å engang vite at de fortsatt er sammen.

Akkurat nå angrer jeg på at jeg ikke satte far ukjent på fødselsattesten, for det er ikke mulig å samarbeide med han.

[bærtæ]

Har han stabilt samvær med datteren? Med overnatting?

Selv om en er alene med omsorgen har man lov stille krav;) Barna skal være trygge under samvær og har en mistanke om det motsatte har man plikt til å sørge for at samvær skjer under ordnede forhold. Du kan stille krav, og er han ikke enig må han innkalle til mekling. Da saboterer du ikke samvær, men får trygge forhold. Jeg ville tatt en telefon til FVK og bestilt en time til bare deg selv. Der får du råd om hvordan du skal gjøre det fremover.

[St.Sunniva]

Jeg vil jo absolutt ikke nekte han samvær med henne. Han har jo stabilt samvær nå, med annenhver helg og en onsdag ettermiddag i uka. Men jeg føler ikke at han er "helt der" ennå når deg gjelder ansvarsfølelse, da han alltid har vært hos foreldrene sine (hvilket jeg nå er ganske glad for).

Jeg snakket med foreldrene hans i morges, og han juger jo til dem også, for de visste heller ingenting selv om de har spurt han flere ganger. De kan ikke tåle dette kvinnemennesket (heller ikke før denne episoden), så jeg har heldigvis full støtte derfra. Fikk også vite at hun aldri ville tillatt han å ta med seg vesla for overnatting sammen med denne dama om hun hadde visst at hun var der.

 

Nå begynner han å sende meldinger om at jeg må slutte å true han, og at han må få være sammen med hvem han vil (hvilket i utgangspunktet er riktig), men når det gjelder sånne ustabile mennesker må vel jeg også kunne kreve noe??? Jeg og moren hans snakket da om at ALT samvær han skal ha nå skal foregå hjemme hos dem slik som før, og at hun også skulle snakke med han om dette.

 

Men allikevel føler jeg meg ikke sikker på hva jeg kan "kreve" av han når det gjelder dette. Mitt ansvar er at vesla har de beste forhold, og det føler jeg ABSOLUTT ikke nå.