Barnefar vil ta fra meg barnet...

[Endelig mamma!]

Vet dette hører hjemme et annet sted, men er så liten respons å få...

Har dere noen peiling på hva man gjør med en barnefar som slår seg helt vrang? Vi er ikke sammen, men hadde et 1,5 år langt forhold som tok slutt for ca 1,5 år siden. Men rundt juletider lå vi sammen to ganger, mest for "morroskyld"; begge visste hva den andre likte og sexen har alltid vært god.

Han har vært vedig snill og sagt at han er glad bare han får se barnet av og til, men i dag var han skikkelig truende og sa "det er like mye mitt barn som ditt!". Og jeg vet hvorfor. Jeg fortalte nemlig at jeg hadde et godt øye til noen, og først da fortalte han meg at han fortsatt hadde følelser for meg, noe han i jula påstod at han IKKE hadde. Nå har jeg en sterk mistanke om at han "truer" med å kreve mye omsorg, bare for å få meg til å være evig singel... Tror dere han mener alvor? Kan jo ikke la han true med slkt resten av livet og leve som han vil!

Jeg har på min side sagt klart fra om at jeg skal ha hovedomsorg, men at han kan se barnet så mye han vil (dvs. komme på besøk osv i tillegg til det han har "krav"). Men det fordrer jo at han har et OK forhold til en eventuelt ny kjæreste hos meg.

Så hva gjør jeg?

 

[Gjest Nydelige Christina+spire!]

Han hørres veldig umoden ut..bruker barnet mot deg på en måte.

Hva du kan gjøre? Ingenting egentlig, om han truer deg så sier du klart i fra til han...han kan uansett ikke få noe hovedomsorg for barnet med mindre du er en en ustabil person og han er den beste omsorgpersonen for barnet, noe han tydeligvis ikke er.

Det er jo ikke akkurat til hans fordel slik han holder på....

[siste5]

Hei, synes det høres ut som en trussel om at han kan gjøre livet vanskelig for deg dersom du ikke gjør som han vil. Veldig barnslig reaksjon fra din ekstype. Lev livet ditt som du vil, velg den du vil ha som kjæreste, og vil han prøve på noe får han ta det rettens vei. Kanskje han velger å ikke gjøre så mye når barnet kommer?? Mange menn er veldig store med å fortelle hvor mye kontakt de skal ha med barnet mens mor er gravid, men har så falt mer og mer bort etter fødselen. Lykke til

[gutteklubben grei]

Han kan jo ikke "ta fra deg " barnet, men om han vil ha delt omsorg er det ikke så mye du kan gjøre. Vet flere som har vært i retten og fått 50% omsorg etter dette (fedre som har ønsket mer enn den vanlige annenhver helg og en dag i uken). Og det har du nok ikke så mye å stille opp mot... Har man valgt å få barn med en man ikke lever sammen med, så har man. Og man kan ikke klandre mennene for å ville se mer til barna sine heller synes jeg... Har selv en unge fra et tidligere forhold og som er hos sin far 50%. Så lenge man begynner tidlig med dette så blir det helt naturlig for barnet og jeg unner virkelig han omgang med faren sin, selv om jeg savner ungen såklart....

Synes du skal se an jeg, på hvor mye han viser interesse når barnet er født. Dokumentere og skrive ned alt som skjer, hvor mye han besøker dere m.m. Om det går fint har han jo krav på å få ha barnet hos seg annenhver helg m.m. Hvis det blir slik at han ikke holder tider som avtalt, ikke møter opp m.m. er det veldig greit å kunne huske det ved en evt rettsak. Ender han opp som en veldig ansvarsfull far som holder avtaler og kun ønsker samvær for samværets skyld/kjærligheten til barnet så synes i alle fall ikke jeg at vi damer skal være de som nekter ungene våre omgang med pappaene sine. Så lenge ungene er fornøyde skal vi foreldnrene være det!

[ChellBell - har født!]

Jeg tror du skal bare forholde deg helt rolig. Slike ting er sagt ut fra affeksjon; sterke følelser der og da. De er ikke gjennomtenkte og er sagt kun ut fra følelser og ikke så mye fornuft.

Han ønsker å få en reaksjon fra deg, men ikke la han få det. Vær rolig, trygg på deg selv og vit at han ikke kommer noen vei med slike trusler.

Bare pass på å ikke provosere frem slike reaksjoner bevisst.

 

Rent juridisk, så kan han ikke ta fra deg barnet helt uten videre. Det skal veldig mye til før en rett vil godkjenne at han har daglig omsorg for barnet.

 

Lykke til!

[nr.4 i oktober]

Umoden fyr ja.. Gjør hva du vil du. Får du ny kjæreste er det ikke sikkert han er så tøff i trynet som han sier.. Han vil nokgjerne se an hva hans ord har av betydning for hva du gjør og. Mulig han får seg en overraskelse og dermed innser at det er lurest å holde kjeft og samarbeide..? Får håper det!

Og- han kan ikke kreve noe som helst, han, annet enn minstesamværet han har krav på/rett til, som er annenhver helg og en dag i uken.. Du vil stå som barnets hovedomsorgsperson, så lenge du og barnefar ikke inngår spesifik avtale om noe annet. Og det gjør du selvsagt ikke med han der, håper jeg.

[AO3]

Ta det helt med ro nå, og se hva som skjer når barnet kommer. Ikke lov ham noe som helst, si så lite som mulig. For det første: Du må selvsagt ha rett til å være sammen med hvem du vil, og leve ditt eget (kjærlighets)liv. For det andre: Det er faktisk like mye hans barn som ditt. Det er i begge deres interesse, for ikke å snakke om barnets, at samværet fungerer. Dere vil være bundet sammen for resten av livet gjennom barnet, og det må dere bare ta konsekvensen av.

 

Hvis han skulle vise seg å være sjalu, kan det bli veldig problematisk med en avtale om at han kan komme akkurat når han vil, også utenom det avtalte samværet. Jeg aner potensialet til mange konflikter her. Jeg ville vært forsiktig med å inngå en slik avtale. Dere vil alle ha behov for en viss forutsigbarhet i hverdagen. Forhåpentligvis er dette noe som vil gå seg til etterhvert.

 

Du må i alle fall ikke la deg true. Hvis han prøver seg på det, må du dokumentere det, slik at du kan bevise det hvis dere skulle ende i retten/konfliktråd. Da vil ikke han komme særlig heldig ut...

[iseb]

HEI!

 

Har ikke lest alle de andre svarene til deg, så kanskje noen har skrevet det samme til deg før. Uansett: Når et foreldrepar ikke skal bo sammen, må de gå til megling for å finne ut av samværsretten. Dette er pålagt hvis du skal få det du har krav på fra NAV som alenemor. Han ønsker kanskje seriøst å ha noe med barnet å gjøre, men kom frem til dette ved megling. Da blir det en avtale dere begge er enige om, og som han må forholde seg til. Det beste for barnet er jo å ha kontakt med far sin. Nå er det sjelden egentlig at det blir slik at barnet bor 50 % 50 % hos mor og far. Mange barnepsykologer mener at det beste for barnet er at de har et fast bosted, og samvær med den andre forelderen. Jobber selv med dette. Familievernkontor finnes i mange byer, og du finner det på Gule sider.

 

Lykke til. Håper alt ordner seg:-)

[Rampegutt08+Bøllefrø12]

Han har jo ikke krevd å ha barnet i full omsorg. Han har jo rett i det han sier at det er like mye hans barn som ditt, it takes two to tango.. Du må bare ta det som det kommer. Så lenge han ikke krever fast omsorg så fortsetter jo planen som før..

[mamsemumsen]

Jeg tror kanskje du har blitt mer forvirret, enn opplyst, av noen av svarer du har fått. Jeg har gjennom jobben min fått en god del kunnskap om barnefordelingssaker - og tenkte kanskje jeg kunne hjelpe.

 

I følge barneloven (Lov om barn og foreldre) har barnet rett til å være sammen med begge sine foreldre. Det førende prinsipp i loven er hva som er barnets beste.

 

Jeg støtter en av de foregående innleggerne som anbefalte at dere går til samtaler med familievernkontoret. Her kan dere komme til enighet om hva slags besøks/samværsordning far og barn skal ha. Dette kan kanskje bidra til at dere unngår store konflikter.

Dersom dere ikke kommer til noen enighet må far gå rettens vei for å få fastsatt samvær.

 

Det er helt usannsynlig at far vil få hovedomsorg for et spedbarn (dersom du da ikke har alvorlige problemer, f.eks. rus, psykiatriske problemer e.l. som gjør at du ikke er i stand til å ivareta barnet).

 

Det er også helt usannsynlig at retten vil bestemme at dere skal ha delt omsorg (50% av tiden hver). Det er feil (som det står i et av innleggene) at retten kan bestemme dette. Delt omsorg kan bare inngåes der foreldrene er enig om det.

 

Jeg er usikker på hvilket omfang en domstol ville lagt seg på når det gjelder samvær for et spedbarn. "Vanlig" samvær (annenhver helg og en ettermiddag i uken) er lite sannsynlig. Her er det jo mange spesielle hensyn å ta i forhold til eldre barn, f.eks.:

- spedbarn får ofte brystmelk

- spedbarn har behov for stor grad av stabilitet i sitt omsorgsmiljø - både fysisk miljø og omsorgsperson.

Jeg, som er psykolog, ville ikke anbefale langvarige samvær for far og et spedbarn, f.eks. helgesamvær. Når barn er små vil man anbefale korte (noen timer), men relativt hyppige samvær der det er gjenomførbart. Dette fordi atskillelsen mellom hovedomsorgsgiver og barn ikke skal være langvarig. Og fordi barnet har en begrenset hukommelse og derfor trenger hyppig kontakt med samværsforelderen for å bygge opp et forhold til vedkommende.

 

Det er mye mer å si om dette temaet. Jeg vil anbefale deg å snakke med barnefaren enten alene eller på familievernkontor, med mål om å finne gode løsninger for barnet og dere begge. Konflikter og rettssaker er ingen tjent med!

 

Lykke til!!!

 

 

 

 

 

 

 

[Miss Misantrop]

Bedre aa vare fore var enn etter snar. Ta kontakt med en advokat med spesialfelt barnefordeling aa faa klarthet i hva som er dine rettigheter. Ikke skriv under paa noe for du har konferert. Kanskje lurt aa holde han unna ditt privatliv sann at du ikke kaster bensin paa baalet. Ps det er ikke typisk i slike saker, der dere ikke har delt bopel, at mannen faar mere enn 2. hver helg og en dag.

[opsi fødeklar]

Delt omsorg er ett hett tema i dagens samfunn. Jeg selv har det med barnefar til mine to.

Unnskyld at jeg sier det, men du har faktisk lagt deg ned med han, og blitt gravid. Jeg regner med at de fleste idag vet hvordan barn blir til? Og da er det jo også sånn at konsekvensene følger med.. uansett hvordan de blir.

Du kan ikke KREVE hoved omsorgen for barnet ditt. Jeg vet, for jeg har vært i samme situasjon. Hvorfor skal ikke pappaen få lov til ha ungen sin like mye, hvis det viser seg at han er flink og glad i den lille som kommer. Kanksje du får en gutt? Da trenger han pappan sin extra mye.

 

Se tiden ann. Det vil nok helt sikkert løse seg. Det er ikke mange pappaer med delt omsorg, men det kommer. Og ære være de fedrene som helhjertet går inn for å gjøre barnets oppvekst meningsfull og trygg, sammen med mamman.

 

Vi eier ikke barna våre folkens, vi skal bare vise vei. Og da er vel det viktigste ungens vel og ve, ikke bestandig moren? eller faren?

 

 

[Miss Misantrop]

Til Lykkelige Hormonella.

Tror nok at HI vet hvordan barn blir til. Hun ba da saa vist ikke om en moralpreken.

 

Til HI

Hadde lyttet til psykologen om jeg var deg.. ogsaa maa du ikke la deg knekke av ubetenksomme kommentarer. Det er ingen som vet nok om din situasjon til aa domme. Barnets beste er alltid en definisjons sak, det er derfor vi har lover og regler vi maa forholde oss til. Dessverre er det mange kvinner paa "beholde barnet" som har blitt stillt ovenfor gutter som krever abort eller 50/50, ikke kom og fortell meg at de gutta har barnets beste i tankene. Folk har blitt gravide til tross for prevensjon i alle tider. Abort er ingen losning for alle. Noen menn velger ogsaa aa aldri se sine barn og betaler bidrag kun fordi det blir trukket ut av deres lonnskonto. De kan skylde paa ny partner (en kvinne) x-kona (en kvinne) men svaert faa modre overlater barnet til en far for saa og ikke ville se barnet. Aner ikke om det er genetikk eller oppdragelse, men jeg ser ingen grunn til at vi kvinner alltid skal tenke til det beste for alle naar den andre part kun kjemper for seg selv. Barnet har rett paa en far hvis han er kjent, men det er ikke alltid at 50/50 losning er til det beste for et barn og derfor har vi ingen lov som sier at dette skal gjores heller.

[Trulte76]

Det skal mye til for at en far kan ta ifra mora omsorgen. Så du trenger ikke bekymre deg.

 

Min ex truet også meg til å ta i fra meg mine 2 barn da jeg fikk meg ny kjæreste etter 1 år. Men var bare trusler.

Skulle ikke ta ifra, men han skulle ha mere en 50% iallfall.

Jeg har hovedomsorgen, og det har jeg enda. Han får ha de ekstra dager visst han vil, men det er det ikke mange av.

[opsi fødeklar]

Det var ikke meninga å tråkke noen på tærne her, men det er jo faktisk sånn at det trengs to til å lage barn, og da er det ikke så rart om begge to faktisk vil oppdra barnet?

 

Det jeg mente med innlegget mitt, var at fedrene kommer mer på banen, og det kan jo ikke være annet enn positivt for barna? Så sant alt er gjort med tanke på barnets beste fra begge foreldrene..

[Ellebettemor]

Mamsemumsen har fått med seg det vesentligste her. Det er fint om dere oppsøker familievernkontor, og får til en god avtale (og de kan og være med på å ''stagge'' far- få ham til å forstå regelverk m.m.). Mange tar utgangspunkt i normalsamvær for barn i sine innlegg her, men dette vil ikke gjelde for spebarn. Ingen far vil få samvær med spebarn rett etter fødsel på hele helger, dager m.m. Her vil det nødvendigvis være snakk om time® den første tiden, for så å gradvis trappe opp når barnet blir mindre avhengig av mor.

 

Dersom far går til retten, vil ikke de kunne idømme 50/50 %, da loven tar utgangspunkt i at en skal være hovedomsorgshaver (dette debatteres det om skal gjøres om). De som har 50/50 i dag, har dette etter (retts)forlik eller avtale seg i mellom.

 

Trenger du juridiske råd, kan du jo kontakte JURK (Juridisk rådgivning for kvinner).

 

Lykke til, og ikke la xen diktere livet ditt- Men vis forståelse for at han snakker over seg den første følelsesmessige tiden. Etter hvert bør du imidlertid forlange at han besinner seg, slik at samarbeidsklimaet i forhold til barnet blir godt. Barnet kommer først nå- Ikke dere.

 

 

[Endelig mamma!]

Heihei, er HI her... Føler at en del misforstod hovedinnlegget mitt. Jeg har ingen planer om å nekte barnet mitt å se faren sin. Klart barnet trenger en far. Men, egoistisk eller ikke, jeg har ingen planer om å "dele" barnet 50/50. I all fal ikke siden han per dags dato kun ønske dette fordi han er sjalu og sint på meg, og ikke fordi han ønsker å se barnet sitt mest mulig.

Selv om det kan vises til mange rettssaker der far har fått mer enn vanlig samvær, er ikke dette flertallet. Og der resultatet har blitt slik, har i all fall jeg inntrykk av at dette handler om menn som har vært gift/samboer med mor, og de har begge bodd sammen med barnet en stund. I mitt tilfelle har jeg og barnefar aldri bodd sammmen, og var heller ikke sammen da unnfangelsen fant sted eller under svangerskapet. Det vil derfor ikke bli slik at barnet mister daglig kontakt med far, da barnet aldri har hatt daglig kontakt med far.

Dette er et nyfødt barn, og jeg ønsker å gjøre det beste for det. Og det mener jeg vil være å la det bo fast hos meg. Noe annet hadde det selvføgelig vært om barnet var 4 år og jeg og barnefar gikk fra hverandre. Da ville barnet mistet noe det var vant til.Men slik er det ikke i mitt tilfelle.

 

Takker uansett for synspunkter.

 

[Rampegutt08+Bøllefrø12]

Er helt enig med lykkelige hormonella;) Hvorfor skal ikke far ha like mye omsorg? Det er for gale at det kun er mødrene som automatisk får omsorgsretten. Et barn fortjener en far så sant han ikke er en stor trussel for barnet..

[Endelig mamma!]

Fant dette på babyverden. Ikke at jeg skjønte det da men..

 

Hvordan får man foreldreansvar?

Gifte:

Gifte foreldre har automatisk felles foreldreansvar og kan ikke avtale at den ene skal ha ansvaret alene så lenge de er gift.

 

Separerte og skilte:

Separerte og skilte har også felles foreldreansvar inntil de avtaler noe annet. En slik avtale må meldes til folkeregisteret for å være gyldig.

 

Ugifte:

Mor får foreldreansvaret alene dersom ikke foreldrene har sendt melding til folkeregisteret om at de skal ha felles foreldreansvar eller at far skal ha foreldreansvaret alene. En slik avgjørelse må meldes til folkeregisteret for å være gyldig.

 

(Dette betyr jo at siden jeg ikke er gift/skilt/separert med barnefar, faller foreldreansvaret automatisk på meg. Det jeg da lurer på er om retten kan "tvinge" meg til å srkive under på delt foreldreansvar?)

 

Hva vil det si å ha foreldreansvar?

Rett og plikt til å bestemme for barnet i personlige forhold

For eksempel:

Om barnet skal adopteres bort

Om barnet skal kunne gifte seg før det har fylt 18 år

Å utøve foreldreansvar ut fra barnets behov og interesser.

Å være barnets verge.

 

Åja, jeg merket meg det med "å utøve foreldreansvar ut fra barnets behov og interesser". Noe jeg har til hensikt å gjøre.

 

[2 fra før,nr3 født jan.2011:)]

Du vil vel gjerne ha fullt barnebidrag også da?

[Endelig mamma!]

Vet du Alexander_blir_storebror, at det har jeg ikke tatt stilling til. Er samværet med barnet mitt jeg trenger råd om, ikke økonomi.