er dette normalt?

[Anonym bruker]

jeg lurer så veldig på om dette er ok eller ikke, så fint om jeg får høre hva dere mener.

 

min ex er 38 år og er samboer med en absolutt veldig moden og dyktig 24 årig dame. hun er førskolelærer og jeg har bare positivt å si om henne.

 

vi har to barn på 12 og snart 16 år. "stemor" har ingen barn, men takler våre barn helt suverent (hvordan hun klarer dette forstår ikke jeg med tanke på at hun ikke har noe erfaring og kommer rett inn i en horomonell tid for ungene...)

 

vel min ex tillater ikke at hun får kjefte på jentene våre. Fordi hun ikke er deres mor. han tillater at hun får lov til å si at de ikke får ta skoene hennes å slik uten å spørre, men å bli sint på dem eller reagere på deres oppførsel får hun ikke lov til. Hvis det er noe må hun først ta det opp med han, og deretter tar han dette med barna??!!

 

er dette normalt?

 

jeg er gift på nytt med en mann på snart 50 år, og han ville aldri ha godtatt dette.

 

videre sier min ex at han aldri skal gifte seg igjen, og han ser ikke på sin samboer som stemor til våre barn av den grunn at de ikke er gift??

 

er han syk eller?

 

han forgudet meg, og ville ha meg uansett om jeg hadde vært utro mot ham... og han sier han skylder meg såååå mye....

jeg begynner å tro at han fortsatt ikke har gitt slipp på vår fortid... og at han pga bruddet ikke tør å gi seg hen til hans nye fantastiske samboer fullt ut...

 

vel jeg forstår ikke dette, og lurer på hva dere synes??

[Anonym bruker]

Trist for alle fire dette egentlig. Du er jo helt utrolig som ser alt dette!! Jeg er selv stemor og hadde ikke funnet meg i slik oppførsel. Du kan jo evnt hjelpe med å fortelle biofar hvordan dere praktiserer deres familie og grensesetting...Kanskje det hjelper dem videre..Er jo fint for barna dine og ha stabil stemor som kan ta godt vare på barna dine når de er der. Det spørs jo hvor mye samvær far har også. Vi har 50% og jeg er mye alene med mitt stebarn, det hadde aldri gått om jeg skulle la henne gjøre alt hun vil...

[Nordhagenjentene :)]

For det første vil jeg si at det er utrolig fint å lese at det er du som biomor som reagerer på hans oppførsel.

 

Og så vi jeg si at hvis jeg ikke fikk gi stedatteren min konsekvenser ville ikke jeg blitt her. Jeg må også få lov til å si fra til henne, da dette også er mitt hus og mine ting. Hvis jeg skulle ventet til han var tilgjengelig for å si det til ham , for at han skulle ta det videre, ville jo ungen hele tiden fått konsekvensene på etterskudd....

 

At han ikke ser på henne som stemor fordi han ikke er gift med henne, og aldri skal det, synes jeg er litt sykt faktisk. og det hadde jeg ikke godtatt...

[Anonym bruker]

det jeg er redd for er om han ødelegger forholdet sitt med dette? hvordan i all verden kan hun leve under slike forhold?

 

det eldste barnet bor hos dem 100% og er hos oss bare på besøk når det passer henne. hun orker ikke alle reglene vi har.... og siden stemor ikke får lov å si noe, så har hun det sikkert som plommen i egget der..

 

stakkars stemor sier jeg...

 

hun minste bor 50% hos dem, men hun er en engel og elsker stemoren sin, så hun er veldig lett å ha med å gjøre.

 

ex min er ganske steil, og han forguder barna sine... så han er det ingen vits i å prøve å snu... selv om jeg har sagt at jeg synes synd på stemor og at jeg ikke forstår hvorfor ikke hun kan få lov å sette grenser.. det er tross alt hun som er mest hjemme med unga...

 

jeg fortalte henne i dag hvor flink og god hun er med barna våre, og da svarte hun at det vet jeg :-) flott dame.

 

vel det er sannelig ingen enkel oppgave å være stemor, for jeg er det selv til 2, men de er her så lite at jeg takler oppgaven godt synes jeg selv da og hun eldste er 18 år og stikker innom å slår av en prat rett som det er

 

jaja... jeg håper og håper ungene mine får bevart sin flotte stemor eller kan jeg kalle henne en plussmor for hun er virkelig en stor pluss slik jeg ser henne.

[junijente fikk julijente]

Så fint at du har et så godt og positivt forhold til stemora til barna dine :-)

 

Selv er jeg 25 år og gift med en mann på snart 40. Han har en sønn på 13 fra før. Og her er det ikke snakk om at jeg ikke får være med og sette grenser for gutten. Vi er én familie, med to voksne omsorgspersoner som gir oppmerksomhet, hjelp og trygghet, men også grenser, regler og kjeft om det trengs. Om mannen min hadde utelukket meg fra dette hadde forholdet vårt aldri fungert, og jeg hadde ikke følt meg verdsatt verken for den personen jeg er, eller for den innsatsen jeg faktisk gjør hjemme.

 

For meg virker det som at eksen din ikke har kommet over deg, selv om det tydeligvis er en god stund siden dere skilte lag? Dere har hver deres nye partner, det er vel på tide at han lar fortid være fortid og konsentrerer seg om sin nye samboer og familiesituasjonen slik den er nå?! Men det er jo også vanskelig å vite hva hans nye samboer synes om dette opplegget, om hun selv er helt fornøyd med det må de vel få lov til å ha det sånn. Men som sagt synes jeg dette er en sær ordning, og jeg tror de fleste stemødre (og -fedre) ikke orker ha det slik i lengden.

[Anonym bruker]

jeg må si meg enig i att han sannsynligvis fremdeles har deg som nummer en i sitt liv.

når min samboer setter eksen sin forran meg, og særkullsbarna sine før våre barn, ser jeg egentlig ikke noen annen grunn til det, enn at han elsker dem mere.

før har jeg tenkt tanker som dårlig samvittighet, gammel vane, de roper høyest ol. men det er egentlig usannsynlig at det kun dreier seg om hans udugelighet.

er lei av å begrave hode i sanden, han elsker henne fremdeles, og hennes barn er viktigere enn mine, han får vel snart finne seg et annet sted å bo tenker jeg.

[Anonym bruker]

Uff, dette er så vondt å lese.. Får meg til å tenke om jeg bortforklarer slik anonym over meg sier. Det er mange ganger en bare har lyst til å gi opp av ensomhet og maktesløshet som stemor..Men man våkner til en ny dag og rasjonalisrer tankene sine litt..

 

Til deg som skriver tråden, mente jeg ikke at du kan snu/forandre ex mannen din. Men bare forklare han hvordan dere gjør det. Du kjenner han sikkert godt og vet at du kan få han til å se en sak fra to siden, men du må forklare han det slik at han tror han har funnet opp "kruttet" selv ; )..Du vil sikkert ikke at barna dine skal miste stemor...Jeg hadde vært redd for at hun endag fikk nok og dro sin kos. Da sitter han igjen kanskje bitter og du må ha han på dine skuldre.. Dette hadde ikke jeg orket hvertfall..

 

Synes også det er litt dårlig gjort å si at han fortsatt elsker deg og deres barn mer enn henne. Vi her inne kjenner jo ikke mannen, heller ikke stemor..Jeg håper det går bra for dem. Alle er heldige som har deg hvertfall. Siden du er en ressurs og kan snakke med han-tenkte jeg bare det var best.