Gå til innhold

Da var lille Emma endelig her:-) -langt-


Anbefalte innlegg

Skrevet

Satt ute og koste meg i sola onsdag den 28. mai da jeg i to tiden kjente at ting begynte å skje. Men torde liksom ikke å håpe på at det endelig var noe på gang da jeg har gått med harde kynnere og mensenvondt og tak i ryggen ei god stund. Hadde også gått med små blødninger siden søndag som tok seg opp veldig på tirsdag. Kom litt slim med blod hver gang jeg gikk på do og jeg hadde svake rier med jevne mellomrom men de ga seg igjen. Jeg trodde derfor at det nok en gang bare var kynnere og svake rier som snart skulle gi seg igjen. Jeg gikk derfor på butikken og begynte å forberede middag i firetiden. Men nå begynte det å bli såpas vondt og de kom med jevne mellomrom så jeg tenkte at nå var det kanskje på tide å finne frem bagen og pakke ned det siste i alle tilfelle. Sendte samboer ei tm om at jeg håpet at han var på vei hjem no for nå trodde jeg at ting var på gang her. Han var rimelig spent da han kom hjem på om det nå virkelig var noe på gang og at vi kanskje skulle få møte det lille nurket vårt snart. Jeg ville drøye det litt til før vi ringte føden for å ta tiden på riene og se om de kom med jevne mellomrom og ikke ga seg igjen. De varte bare i et halvt minutt og kom med 5 min mellomrom. Men så ca. kl. 18 tok de seg veldig opp og varte nå i over ett minutt og det var 4 min mellom hver. Da ringte vi føden og når de hørte jeg var 3. gangs fødende måtte vi komme med en gang for en sjekk. Var på sykehuset kl. 18.30 og vi var veldig spente på om vi bare måtte reise hjem igjen. Men både til vår og jordmora sin store overraskelse var det nå 6 cm åpning. Jordmora syntes jeg så for pigg ut til at det var kommet så langt. Vi var så letta over at det nå endelig var i gang og at vi snart skulle få hilse på lille tulla vår. Jeg fikk på meg sykehusskjorta og fikk meg ei brødskive som jeg spiste i mellom riene. Hadde ikke spist noe særlig tidligere på dagen da det hadde vært så varmt og matlysten var heller laber. Samboer hadde tatt med to flasker med XL1 til meg og det var virkelig til nytte nå for å hente frem nok energi. Riene tok seg veldig opp men vannet hadde ennå ikke gått. Jordmor sjekket åpning igjen og nå var den på 9 cm så de tok vannet. Da kjente jeg at det begynte å presse på og jeg måtte bestemme meg for fødestilling. Hadde til nå bare gått rundt på gulvet med en rispose på ryggen. La meg i senga men da forsvant pressriene. Snudde meg rundt i senga og hang over ryggen på senga for å se om pressriene kom i gang igjen. Kom noen svake pressrier og jeg pressa det jeg kunne men de var fortsatt veldig svak og ikke til særlig stor hjelp. Etter noen svake rier til var hodet nå kommet helt ut i åpningen og hun lå slik og stanget mens ei jordmor masserte magen min og ei masserte lilletærne for å få fart på pressriene. Samboer visste ikke hva godt han skulle gjøre for å hjelpe meg men han var så flink med å gi meg drikke og støtte underveis. Han ordnet hele tiden med en kald klut på panna mi og støttet hodet mitt under riene og det var så utrolig godt.

Nå begynte jordmødrene å bli litt stressa og begynte å forberede drypp for å få fart på riene igjen. Og akkurat da hun skulle til å stikke nåla i hånden min så fikk jeg ei ny ri og jeg pressa det jeg kunne for nå maktet jeg ikke mer og der kom lille tulla ut på to press. Pappa’n var så rørt og letta og fikk klippe navlestrengen. For en lettelse det var å høre henne skrike og å få henne på magen. For en utrolig hærlig følelse det var å endelig få se henne. Da var alle smerter glemt:-)

Hun var bare helt fantastisk. Hun ble født 22.34 og veide 3670 og 50 cm lang.

 

Nå er vi hjemme igjen og koser oss med amming og nattevåk:-)

 

Da er det bare å takke for meg her inne. Masse lykke til, til alle dere som fortsatt går og venter på å få se deres nurk og gled dere!! For en utrolig opplevelse dere har i vente. Det er nesten så jeg misunner dere litt….. Men dette var nok sistemann for min del.

 

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Gratulerer så mye med jenta di:)

Skrevet

Åh så herlig!! Gratulerer med jenta di!! Var det den letteste av 3? Jag har 5 uker kvar til barn nr 3 jeg og!

Skrevet

Hei Nr3påG¤9Juli¤HÖYGRAVID. Tusen takk.

 

Det er 13 år siden jeg fødte sist og 19 år siden første mann så jeg husker vel ikke alt så godt. Men jeg mener at nr. 2 var mye lettere. Både åpningsriene og selve fødselen gikk veldig fort med nr. 2. Gikk raskt denne gangen også men de siste riene før pressriene var steintøffe. Og det at pressriene stoppet opp gjorde det vel ikke noe bedre. Da fikk jeg noen skikkelige harde rier i stedet. Det var ikke noe godt når hodet lå godt synlig i åpningen. Ikke for å skremme deg altså. Alle fødsler er jo forskjellige(det vet du vel selv også,hehe, siden det er nr. 3) og det er vel ikke så vanlig at pressriene stopper opp vil jeg tru.

 

Det sise at nr. 3 er noen luringer og det er vel noe i det.

Lykke til i alle fall. Man vet jo at dette er smerter som fører til noe positivt og at de går over. Alt er uansett glemt når man endelig får det lillenurket på magen.

Skrevet

Hihi, ja det er ju det som er så herlig att man ligger med dom verste smerter som finns og minuten efter det er man lyckligast i verden!! Rart det där alltså! Ja jag får bara vente o se vad som sker, er redd det kommer gå veldig fort denne gang med 2 snabba födsler bakom mig og veldig tette barn! Hihihi, spänningen är moro den og faktiskt!! Lykke til videre til dig og familjen!!!

Skrevet

Åh, gratulerer så mye!!

Skrevet

Gratulerer med lilla Emma!!!!

Skrevet

Gratulerer så mye med lille Emma, nydelig navn dere har valgt:) Vi hadde termin samme dag vi, så nå håper jeg det snart er min tur;)

Skrevet

Gratulerer med tulla. Nyydelig navn dere har valgt, har ei tulle som heter Emma selv;) kos dere masse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...