Gå til innhold

Krangling??


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Hvordan er det med dere og kjæresten nå for tiden?? Vi krangler i allefall en del. Jeg blir kjempe lei. Jeg tror det går mest på at han ikke sjønner meg, å jeg ikke sjønner han. Men jeg mener nå at noe går det an å bare bite i seg i fra sin gravide samboer! Men har jeg en dårlig dag, å er trist å nedfor, så svarer han med å bli sint å få raseriutbrudd.

 

En av våre saker et at det er 50 årsdag om noen uker. Jeg sa til sambo at jeg ikke har så lyst til å være med, pga at dette er en fest. Blir jeg med, så kjører vi dit (3 mil) å jeg tar bilen med hjem...Så ringer telefonen om natten å da må jeg kjøre dit enda en gang...Å samboeren min ble sur pga at jeg sa dette...

 

huff, måtte bare få ut noe her...Jeg orker snart ikke mere :,(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Vi krangler så jeg snart går opp i sømmene, er vaktisk usikker på om jeg orker dette nå.

Vi har en 2 åring som egentliger lett å grei, men her i huset er det jeg som jobber til alle dødnetstider og en mann uten fritidsinteresser. Jeg planlegger og spør på forhånd om det er greit at jeg jobber på lørdag feks.eller om jeg skal ordne barnevakt.

 

Alt er i orden, han skal jo ikke noe som vanlig. Så kommer lørdagen og det blir et helvete, han er sur og krever urimelige ting og sier at jeg bare stikker av og at jeg ikke er noe sammen med sønnen vår.

 

Nå er det slik at jeg er den som starter senest på jobb og jeg har han derfor 2 timer hver morgen som vi storkoser oss.Er jo samme han mer og så men mannen min tar ikke disse timene med i regnestykket sitt.

 

 

Jeg måtte vist og så få noe ut.

Jeg gråt så jeg trodde jeg skulle dø i stad og merker at jeg ikke engang har lyst til å satse på forholdet, i perioder finner jeg ikke noe fint å si om han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere er ikke alene!

For oss er det vel mitt humør som går mest ut over hverdagen.

Men ikke uten grunn.. Han skjønner ikke at det ikke bare er hormon-utbrudd, men faktisk noe jeg vil han skal tenke over!!!!

Han sier jeg bruker graviditeten som unnskyldning for å forandre ham på alle mulige ting. Det er da til opplysning ikke tilfelle....

Jeg vil bare at han skal forstå hva som er i ferd med å skje, og hvilket ansvar vi har sagt oss villig til å ta på oss med det lille nurket som er på veg.

Jeg synes han må oppføre seg litt mer modent og bli litt mer ansvarsfull...

Og jeg skjønner at dette sikkert er noe som forandrer seg automatisk når nurket ankommer verden. Men når han oppfører seg (i mine øyne) skikkelig barnslig klarer jeg ikke tenke sånn. Da blir jeg skikkelig bekymret for hvordan dette ska gå...

Huff, hør hvor jeg klager... :/

Poenget mitt var bare at dere ikke er alene!!!!

Lykke til alle sammen:D:D:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hørt jeg også at jeg skylder på graviditeten! Lett for menn å si, som aldri har vært eller noen gang kommer til å bli gravide!!

 

Jeg hadde en vennine som var gravid, å jeg merket hennes humør svigninger å at hun var litt sånn på hugget, men jeg bet det i meg, å tenkte at: jaja, hun er tross alt gravid, d går da over. Er det vanskelig for menn å tenke slik??? Er det vanskelig for menn å ikke få raseriutbrudd selv om deres gravide kjæreste ikke har det så lett? (ikke alle menn er like da)

 

Jeg gidder ikke å prøve å bli venner lenger når vi krangler, har på en måte gidd opp! Men er usikker på hva jeg skal gjøre. Det tar jo sin tid å finne en ny plass å bo, allefall når jeg har frist til oktober...jaja!

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror jeg trenger å få ut litt frustrasjon, jeg også...:

Var på grillfest med jobben til samboeren min i helga. Hadde det veldig koselig- helt til jeg begynner å få kommentarer som "er ikke du trøtt og sliten nå?" eller "så utholden du er, er det ikke på tide å dra hjem"osv... Kan man virkelig ikke være på fest selv om man er gravid??? Blir man sett ned på? Drakk jo selvfølgelig ikke noe, men man kan da ha det gøy likevel! Blir litt provosert, jeg...

 

Det hjalp jo ikke akkurat på at en av kollegaene til sambo la an på han. (satte seg på fanget hans og "hvisket" i øret hans at han måtte sende meg hjem. Det skal sies at to minutter før sa hun til meg at det var SÅÅÅ koselig at jeg var der....) Jeg konfronterte henne med dette, men da sa hun at jeg misforstod henne.... HALLOOOO!!!! Jeg var klinke edru og hørte godt hva hun sa! Sambo husker selvfølgelig ikke dette (han var ganske påseila), og forsvarer meg jo selvsagt ikke.

Mulig jeg overreagerer, men synes slik oppførsel er håpløs!

 

Ikke bare bare å være gravid, nei.... Puh, godt å få det ut!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må selv føle hva du klarer å ikke klarere..

Selv sa jeg nei til å bli med sambo i komf til søsteren hans, pga jeg ikke orker den 3 timers lange kjøreturen, heller ikke¨å overnatte hoss hans eldre søster , som har 3 barn, som ja, er som barn flest.

han ble nok litt skuffet, men han forstod meg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Sikkert vanskelig å være mann oppi alt dette også. Ikke lett stå på side linjen å prøve å forstå hvorfor vi plutselig ikke orker like mye som før osv!

 

Men hvem har sakt at det er lett å stifte familie??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei jenter!

 

Skjønner at dere har en utblåsning her men syns dere må prøve å prate med partneren deres. Noen som snakker om kort frist til å finne seg sted å bo osv... JA menn er innimellom/ofte idioter å forstår ikke alltid oss, men da må vi fortelle dem akkurat det da!!! Vi har valgt å få barn med disse mennene. Har man først valgt å få barn må man få det til å fungere, vil ikke si "prøve" en gang for man klarer det hvis man vil, begge må selvfølgelig ville det! For meg er eneste smutthull ut av forholdet om han hadde slått meg el, utroskap kommer ann på situasjonen.

 

Snakk med partneren deres!

 

Selv gråter jeg, har kort lunte OG er langsint! Han ber meg "roe meg ned" som gjør at jeg klikker!!! Da blir det selvfølgelig verre! Men vi snakker sammen selv om vi som alle andre krangler til tider.

 

Lykke til jenter!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ånei, så trist å høre! Høres ut som om dere er kommet inn i en skikkleig "Jeg gjør alltid.. du gjør aldri"" "næhei" "joho".. Sånn har vi det av og til også, og det kjennes så kjiiipt ut etterpå! Men om han ikke SER alt det du gjør, og han mener du velger feil eller noe, så er det jo misforståelser dere kan prate om? Eller? Prøv i alle fall! Hva med å sette opp en ukeplan når du planlegger jobbiniga di, hvor det kommer godt fram hvem som gjør hva, hvor lange dere er sammen begge to, og hvor lenge dere er sammen med 2-åringen.. Jaja, jeg veit det er en typisk jente-greie med lister og planer, men får du han med på det vil det syneliggjøre ALT! Og du stikker jo ikke av: er ikke akkuratt som om du drar på spa eller noe, du er jo på JOBB! Det får han jammen finne seg i!! Lykke til!

 

Hilsen en som kjente seg så veeldig igjen i det du skreiv.. :-(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Ja, gjett da! Vi krangler nesten hver dag. Over alt og ingenting.

Jeg har VELDIG kort lunte, men han gjør ikke så mye for at ting skal bli bedre heller. Har lurt flere ganger på å gi opp, men elsker hverandre tross alt, og vi vil jo at det skal fungere. Baby trenger både mamma og pappa. Dessverre er det ikke sikkert det blir bedre når baby kommer........ men tror for MIN del at jeg får et litt annet fokus på ting. Det er jo lov å håpe, for slik det har vært til nå er uutholdlig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...