Til alle dere engselige "setefødsel-mødre"

[poii]

Ser at det emd jevne mellomrom er engselige mødre som har babyen i sete. Til info: Det siste forskere har funnet ut nå, er at setebarn ikke er "avvik", slik man antok tidligere. Det er faktisk genetisk betinget, noe jeg selv er bevis på. Selv hadde jeg en superduper setefødsel, min mor kom med rumpa først og tanten min har også hatt setefødsel (2 stk).

 

Så min tommel opp for "normal" fødsel, så lenge det lar seg gjøre og selvfølgelig er uten risiko (trangt bekken, stort barn e.l. ).

[2 fine små]

Kult! Jeg er ogsaa en av dem som ikke bekymrer meg for setefoedsel, forrige gang hadde jeg setebarn og denne gang har jeg det kanskje. Jeg var i sluttfasen mer overbevist enn sykehuset om at dette gikk (bra) og det gikk straalende. De hadde noen prosedyrer hvor hvor lenge en foerstegangs igangsatt foedekvinne skulle jobbe for aa faa ut et setebarn, men jeg sa at saa lenge jeg og barnet har krefter saa kan vi vel proeve litt mer enn deres maksestimater. Det gjorde vi, og 1,5 time etter at de snakket om KS, foedte jeg fint og griet, ikke minst enkelt barnet.

 

Blir det setebarn foeder jeg dette vaginalt ogsaa. Tar med alle papirer fra forrige gang, og jeg husker de sa paa sykehuset: "Vi trenger noen av dere, som nesten insiterer paa setefoedsel, saann at vi faar erfaring med hvordan det gaar naar vi egentlig har tenkt aa foreslaa KS etter lang innsats, men saa fullfoerer vi likevel". Det som trengtes paa meg i sluttfasen etter 24 t kur/igangsetting og ca 13-14 t foedsel, var at vi ikke stresset saann, men at jeg hvilte en halvtime og det aapnet seg til nesten full aapning, fra 6 cm (det kan gaa noe tregere med aapningen naar det er setebarn) og saa foedte jeg fint kort tid etterpaa som sagt.

 

Lykke til alle som skal ha setefoedsler, ha en god dialog med sykehuset, maal opp bekken i god tid i forveien, ha klare planer hvor hva som gjoeres naar/hvis endringer og tenk at med gode bekkenmaal og grei str baby saa der setefeodsel helt greit.

 

Jeg foedte hodet lett ut paa slutten og jeg revnet ikke (lite kllipp men har aldri plaget meg siden)