Jeg er så dritlei samboeren min!

[Anonym bruker]

Egenlig så orker jeg ikke å skrive. Er så lei at jeg får mest lyst til å bare dø.

Kunne ønske han kunne flytte ut og bare bli borte.

Vi har en datter sammen på to år. Og jeg har en gutt som begynner på skolen til høste. Jeg har flyttet en del. Derfor vil jeg egenlit slå meg til ro nå med den lille skolestarteren min. I tillegg er jeg gravid. syv uker på vei. Men jeg har det ikke noe godt i parforholdet. Er mye ensom. Min samboer jobber borte og er borte en og to uker om gangen. Når han kommer hjem er han sliten og blir lett sint. Jeg kan ikke fortelle han om mine følelser. Da blir han sint og sier jeg må gi meg.. Det er ikke slik etc.. Men jeg prøver å forklare at han alikevel må forstå hvordan jeg føler og har det. Han synes vi har det bra. Han gidder aldri og høre på meg når jeg snakker. Stenger meg bare ute med PC'n , TV'n eller en avis. Jeg er så møkkalei og ensom. Har bare lyst til å ta livet mitt. Men gjør det ikke på grunn av ungene. Hadde jeg bare hatt råd til å ta over huset. SÅ jeg slapp og flytte. Sønnen min har allerede vært på føskoledag der han skal begynne på skole og har fått nye venner og gleder seg. Jeg kan ikke rive opp han igjen nå og flytte. Men jeg holder ikke ut det samlivet jeg om min samboer har. Jeg er så lei. hva skal jeg gjøre???

Jeg føler meg deprimert hele tiden. Det er ikke slik livet skal være. Men hva kan jeg gjøre???

Har håpet og trodd lenge at ting skal bedre seg. Vil jo egentlig være en familie. Men jeg har det jo ikke bra. Det virker ikke som om han vil endre seg og bry seg mere om meg.

 

Hva gjør jeg?

[mams31]

Det verste er vel å se at mamma ikke har det bra. Barn tilpasser seg lett også. Jeg ville forsøkt å se på evnt løsninger for deg og dine..Da kjenner du også om det gir deg glede og energi med tankene på en ny fremtid. Det skader ikke å undersøke hvor mye du vil få i støtte økonomisk, hva du kan leve med av lån etc og hvor du evnt skal flytte. Du må vel ikke flytte fra området?

 

Lykke til : )

[Anonym bruker]

Hei

 

Så trist å høre at du har det så vanskelig. Spesielt nå når du er gravid, og har ansvaret for to barn. Hvor lenge har du hatt det vanskelig? Kan det ha sammenheng med at du nå er gravid, at mannen din jobber borte, at dere er i en vanskelig fase, eller tror du det er en reaksjon på at det er noe i deres forhold som er grunnleggende utilfredsstillende for deg? Du har sikkert selv klarhet i om dette er en fase, evnt "hormoner" eller om det har vært en lengre utvikling....

 

Du sier at samboeren din ikke lytter til deg, men blir sint. Det kan tyde på at han ikke har forstått hvor vanskelig du har det. Kanskje han har dårlig samvittighet for at han jobber borte, og at det derfor er ubehagelig for han å høre på det han kanskje oppfatter som klaging fra din side?

 

Jeg tror det er viktig i din situasjon at du får mannen din til å virkelig forstå hvor vanskelig du har det, og at dere får hjelp via familievernkontor hvis dere ønsker det.

 

Jeg føler med deg.. lykke til