En toåringsdag hos dere?..Hvordan er den?

[Gjest]

Merker at det kommer en del trass om dagen, sinte utbrudd, grenser som testes og at det vi sier ikke går inn i det heeeele tatt.. Hun siler fint ut den informasjonen hun synes er nødvendig, og sier ettertrykkelig ifra når ting ikke blir gjort helt sånn som hun hadde tenkt seg det...*puh*

 

Skal ikke klage, det er ikke ment sånn heller, mer et slags "vi er vel ikke alene?"-innlegg tror jeg ;o)

 

Dagen i dag som eksempel da:

Vi har egentlig hatt en kjempefin dag - selvom det sikkert har vært litt varmt på henne. Vi har vært hos tante og onkel - som har basseng, så hun har fått bade og plaske med beina, vi har grilla pølser og kost oss. Men hun er veldig til å "bestemme" og jeg kjenner jeg blir litt sliten, 8 dager igjen til termin i tillegg...håper det er lov? Selvom i den store sammenhengen så er ikke dette egentlig noe å klage over...kjenner jeg liksom må unnskylde meg litt. Hm... Hun vil ikke sove på dagtid lenger, så ettermiddagen og kvelden er ganske utfordrende av og til. Raseriutbrudd er heeelt vanlig blitt.. og da er det som om sikringen går. Ikke noe fungerer...verken godt eller dårlig. Det er bare "svart" en periode, til hun har rast fra seg. Jeg holder på mitt, og prøver både å være sta'est og den med mest tålmodighet. For hvis vi ikke tar kampene nå, er jeg redd vi blir en familie hvor barnet bestemmer. Og det vil jeg ikke ha. Selvfølgelig velger man sine kamper med omhu, og kompromisser kan inngås underveis, men i bunn og grunn er vi nødt til å sette grenser når hun utfordrer dem - men gud så slitsomt av og til!

 

Tja...vet fortsatt ikke helt hva dette innlegget "er" for noe, men kanskje bare en liten utblåsning for meg selv.

 

Hun sovnet som en stein nå kvart på ni, så DET var jo godt. La seg uten å mukke. Fine, lille, store jenta mi.

[Spente med nr 3 i vente...]

heisann.. du er nok ikke den eneste som har det sånn om dagen.... ) har selv en bestemt liten kar her... er vi borte hos noen er det ingen "problem".. men når bare vi er hjemme da går det i "nei, vil ikke" om det er noe vi skal, eller bli sinna og fryktelig grinete når han ikke får det som han vil... akkurat nå er situasjonen litt spesiell siden han akkurat har blitt storebror.... tre uker siden, blir nok litt ekstra sliten av alt som har skjedd...

 

 

[Gjest]

Oi, så det blir ikke noe bedre når småsøsken kommer altså? hehe...regnet vel egentlig ikke med det nei ;o)

 

Snuppa er lik om vi er borte eller hjemme, så sånn sett er hun jo lett å forholde seg til. Hun er seg selv samme hva. Det blir jo da av og til noen (for de vi evt. er på besøk hos da..) litt ubehagelige minutter når jeg driver på med barneoppdragelsen midt blant alle, men jeg har ikke tenkt å gi meg på det. Det kan ikke være sånn at ting er "lov" fordi vi er borte, mens oppdragelsen kun skjer hjemme. Så da sier jeg bare "unnskyld meg et lite øyeblikk, jeg skal bare oppdra datteren min..." (litt spøkefullt da..).

[05juli]

Masse trass her også, eller selvstendighets trenigen som det heter på pent språk:) Snuppa var 2,5 da hun bl storesøster og da ble trassen ti ganger værre:)

[Gjest]

Uha....! Da er det bare å stålsette seg de neste årene. Når nr 1 er "ferdig" med verste trassen så setter vel nr 2 i gang ;o).

 

Flere som har lyst til å fortelle litt hvordan dere har det om dagen med deres 2-åringer?